Ok at en lege gråter foran en syk pasient(et barn)?

[Anonym bruker]

Har en venninne som behandlet et kreftsykt barn..Det gikk visst sånn innpå henne at hun ikke klarte å holde tårene tilbake foran barnet. Er dette riktig synes dere? Barnet må jo ha blitt utrolig redd!

[kitty litter]

Blir barn redde når de ser voksne gråte?

 

Hvor gammelt var barnet?

 

Er legen kun et vanlig menneske med følelser akkurat som oss andre "dødelige"?

[Gjest Kira ønsker seg en til ♥]

Skal ikke si hva som er riktig her, men har forståelse for at leger også noen ganger blir følelsesmessige berørt av pasienter.

[Anonym bruker]

Kan godt skjønne at leger, og sykepleiere, kan bli lei og trist av jobben, men å gråte foran en pasient er utrolig uprofft. Jeg ville ikke likt det om jeg var pasienten

[Anonym bruker]

Nei, det syntes jeg ikke er ok! Den tiden man har på sykehus ol. er tøff nok om ikke personalet skal "knekke" sammen rundt deg også.

[Kyllingbein]

Spørs hva slags gråt det er. Litt blank i øynene og en tåre eller to er greit. Men bør da lede samtalen over på noe positivt, smile litt, trekke seg unna litt og fortsette gråten på visittrommet alene. Helst bør man si noe som at jeg blir jo litt lei meg når jeg ser du sliter, har det vondt e.l.

 

Hulking og prat om død osv er ikke heldig.

[Gjest amandine]

Da jeg var innlagt og alvorlig syk for to år siden var det en av legene mine som gråt åpenlyst da han kom inn til meg. Han prøvde så godt han kunne å skjule det, men var våt og rød i likket og tett i nesen.

Jeg skjønner ham godt. Han sto foran en firebarnsmor i slutten av 30-årene som vippet mellom liv og død, det var bilder av ungene på veggene og det var beintøft. Det var tøft for meg, for familien min, og også for legen. Han var også pappa, hadde kone på samme alder som meg, og jeg er helt sikker på at hans empati er med på å gjøre ham til en årvåken og god lege. Han viste følelser og det syntes jeg var helt ok. Jeg er takknemlig for at jeg hadde en dyktig lege som ikke så på meg som en interessant case, men som et menneske. Leger er også mennesker.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det. Ofte har man i en slik situasjon behov for noen som er sterkere enn en selv, og som man kan være svak hos.

Jeg følte i en lignende situasjon at jeg måtte ta vare på og trøste vedkommende, noe jeg ikke følte allraight.

[kitty litter]

Hva er viktigst? At en lege er faglig dyktig, kan jobben sin , eller at han ikke skal vise følelser slik et vanlig menneske gjør?

[Anonym bruker]

Det er jo forskjell på om den profesjonelle er den som trøster eller må bli trøstet da. Jeg jobber i et yrke, i kriseteam, hvor jeg ofte møter mennesker som er i en så trist og vondt situasjon at det vil være unaturlig om man ikke reagerer. Jeg sier ikke at jeg gråter daglig i jobben, men i enkelte sitausjoner så får jeg tårer i øynene og man ser tydelig at jeg er preget.... tror ikke det gjør meg uproff av den grunn.

 

Men er man derimot på det stadiet at pårørende / pas føler at de må trøste, da er det noe som er riv ruskende galt.

[Anonym bruker]

Jeg har all forståelse for at følelsene kan ta overhånd hos helsepersonell, men samtidig så hadde jeg nok blitten smule redd om legen min gråt da h*n behandlet meg!! Barn er jo som regel heller ikke vant tilå se voksne gråte og kan da føle at noe er veldig galt, så det er jo uten tvil ikke helt profft-- Men skjønner det. Burde dog prøvd å ta seg sammen for barnets skyld, å normalisere situasjonen, og holdt seg til hun var ute av rommet

[Anonym bruker]

Jeg blir så glad når jeg leser om dette. Godt å høre om varme og kjærlighet fra leger. Da det ser oftest ut som dette er helt eller delevis fraværende hos dem.

[Anonym bruker]

Jeg var hos legen etter en MA og hun begynte å gråte fordi hun nettopp hadde gått gjennom det selv. Jeg ser ikke på henne som uproff av den grunn. Jeg ble møtt av en lege som visste akkurat hva jeg gikk gjennom og følte meg virkelig sett og fikk forståelse. Vi hadde en fantastisk samtale og jeg gikk derfra med tanken om at jeg er glad leger kan vise følelser også.

[Anonym bruker]

Legen viste følelser, og det er en god "ting".

 

Vår datter døde plutselig og helt uforståelig (for oss da men, vi fikk vite grunnen senere) ...legen som forøvrig er vår fastlege kjempet for livet hennes samtidig som tårene trillet....da ungen ble konstantert død -brøt hun helt sammen og hulket høyt og sårt .....

Akkurat som oss!!

Det er i etterkant ett + for henne i vår "verden" - fordi vi vet hun er menneskelig om du skjønner hvor jeg vil med dette???

 

[Anonym bruker]

jeg er lege selv, og ja, det har hendt at jeg har vært synlig preget i samtale med pasienter eller pårørende. Det har da dreid seg om situasjoner hvor en rett og slett har så dårlige nyheter å meddele, eller alt bare er så trist at det nesten ikke er til å unngå. Det er nok svært viktig at man ikke blir den som må trøstes, det kunne jeg ikke tillatt meg, men om det kommer en tåre eller to er det aldri noen som har reagert på. De store reaksjonene får man ta på enerom eller blant kolleger; har skjedd flere ganger at jeg har måttet stikke på toalettet for en skikkelig "utgråting", men det må pasientene slippe.

Dersom det dreier seg om et barn (som jeg ikke har i min pasientgruppe) kommer det jo an på situasjonen. Dersom man sitter og forklarer noe barnet blir lei seg for, kan man forklare at man selv blir trist av samme grunn.

[Anonym bruker]

Man prøver så klart å la være,men at også leger av og til viser følelser og at de er empatiske, viser bare at de har evne til å sette seg inn i andres situasjon,noe som vel må gjøre dem til gode bedre leger. .Til barn er det viktig å forklare situasjonen og fortelle i klartekst hvorfor legen er litt trist. Men selvsagt ikke på en måte som viser at alt håp er ute.

Jeg er sykepleier og da jeg var fersk for ca 15 år siden og jobbet på barneklinikken husker jeg en episode der en liten gutt som hadde kreft ikke responderte på behandlingen og etter utallige kurer og behandlinger ble "gitt opp". Legen satt på kontoret sitt og røykte sikkert 20 sigaretter før han orket gå inn til foreldrene som ventet og fortelle at gutten deres kom til å dø snart. Han gråt.

[Anonym bruker]

Leger er også mennesker. Mye heller en som viser følelser og feller en tåre, enn en som ikke bryr seg og engasjerer seg idet hele tatt

[Anonym bruker]

Jeg tror mennesker som er alvorlig syke skjønner det veldig godt selv. Det gjelder også små barn. Derfor blir de ikke overrasket om noen gråter, men legen bør ikke være totalt ubehersket foran pasienten.

[Anonym bruker]

Ja, det synes jeg er ok. De er nå bare mennesker og litt godt å vite at ikke alle blir herdet av å se mye elendighet. Da mener jeg ikke hulking da.