Vi har besteforeldre til barna, men stort sett ikke barnevakt..

[ElskerLilleGulletMitt]

Nå har det seg sånn å da at dem sier heletiden at dem vil passe henne noen timer litt nå og litt da så jeg kan komme meg ut og gjøre noen ting jeg vil alene. som trene en time, dra til frisør og lignende. Men når det kommer til dagen vi har avtalt trekker dem seg.

 

Men jeg har ikke noe imot det, Skjønner det at dem ikke orker osv Jeg tar det med et smil og gjør det beste ut av det uansett

[Morcheeba]

Skjønner at vi er kjempeheldige - mine foreldre stiller opp når som helst, har ungene ihvertfall en helg hver måned og er på besøk her like ofte. Når der er her så står de opp med ungene og tar dem med på tur / utflukter. Uvurderlig hjelp. Vi har nettopp flyttet nærmere mine foreldre, bodde tre år før det uten familie rundt oss så forskjellen er ENORM! De er midt i 60-årene og fremdeles i jobb.

 

Svigers har dårlig helse og mye mindre engasjerte. De bor langt unna.

[miss c.]

Mao - dine forventninger til besteforeldrene er for høye. Hvilke barn har glede av uengasjerte besteforeldre?

 

Igjen - demp forventningene dine. Eller - men det kan jo være vanskelig (?) når mannen din har kreft - prøv å legg opp til noe selv. Invitér de hjem til dere, spør de om hjelp når dere trenger det, vær inkluderende mot de, ha en dialog. Det kan jo tenkes at de ikke vil forstyrre nå som dere har så mye.

 

Du nevner ikke hvilke besteforeldre du er skuffet over, men kanskje hans foreldre er sjokkert over deres sønns diagnose, men tørr ikke å bry dere med sine bekymringer?

 

God bedring til mannen og lykke til med resten.