Vi har besteforeldre til barna, men stort sett ikke barnevakt..

[Gjest jadas]

Hvordan er det med deres foreldre ( altså barnas besteforeldre)? Våres er i jobb, og når helga kommer orker de sjeldent å passe barnebarna sine, langt mindre ta de de med på noe. De finner ikke på noe ellers med barna heller, og når de passer ei natt (de er levert på kvelden) så må de hentes tidlig neste morgen (dvs innen tolv..). De skylder på jobb og helse. Er i femtiårå, er man så sliten da?

Noen som vet hva som er vanlig?

[Gjest jadas]

dvs de passer ca 3 ganger i året..

[ElskerLilleGulletMitt]

Får ikke så mye mere hjelp selv av mine foreldre. Jeg er alenemamma og har jenta mi alene 24/7. Hun har vært på overnatting der en gang og da måtte jeg selv ta kveldstellet og legge henne før jeg dro igjen og måtte hente henne igjen kl 11 dagen etter. Jenta mi er 10mnd om noen få dager og kjenner ikke besteforeldrene sine for dem ikke har tid til verken meg eller henne. Dem har passet henne et par timer tilsammen siden hun ble født.

Det er samme for meg om dem passer henne eller ikke, jeg koser meg med henne, leker, går turer osv.. jeg synes bare det er synd at hun ikke får tid med besteforeldrene sine.

 

Foreldrene mine bruker også unnskyldninger om at dem er slitene osv etter jobb.

 

[mamman til to gutter]

Vi har tre "sett" besteforeldre som gjerne passer. Alle er i jobb og rundt 60år. De gangene vi trenger hjelp spør vi de det er lengst siden passet dem og så lenge de ikke skal noe annet, så sier de ja. Forrige gang noen passet var nå i helgen, da var det de som spurte om de kunne få passe eldste og de hadde han fra formiddagen lørdag til vi hentet han på søndag. Vi hentet forholdsvis tidlig, men det var fordi vi hadde planer selv på søndag.

 

Jeg syns vi er heldige som har det på den måten. De fleste av vennene mine har det på samme måten, men ikke alle. De som ikke har det sånn har stort sett foreldre med en eller annen sykdom.

[Blubblubb]

Tja, mine foreldre er såvidt passert 60 og er også i full jobb begge to. Nå bor de mange timers reise unna, så barnevakt sånn til vanlig er naturlig nok ikke aktuelt.

 

Men jeg har bedt om hjelp i skoleferier, og spurt om de kunne hatt ungene noen dager ekstra når de selv har ferie slik at jeg og mannen min kan få jobba og ha mest mulig ferie sammen, ikke hver for oss for å dekke hele ferien. Det har de gjort en gang på 10 år. Men nå er ikke måte på hvor vanskelig det er og hvor slitne de er og hvordan de plutselig ikke har ferie likevel på det aktuelle tidspunktet. De har heller aldri spurt om ungene kan komme på besøk til dem alene. Og mine barn er svært rolige, enkle å ha med å gjøre og leker fint for seg selv.

 

Så mine barn ser besteforeldrene sine 1-2 ganger i året, selv om de fint kunne dratt dit i høstferie/vinterferie/påske o.l. når vi voksne ikke har fri, men mine foreldre som har 6-7 uker ferie kunne hvis de ville. Men de vil ikke og jeg synes det er trist at de ikke ønsker å bli bedre kjent med barnebarna sine.

[Sistah*G07*J09*]

Besteforeldene til mine barn er i 60årene, og det er aldri noe problem og få dem til å passe ungene.

Svigermoren min er hjemmeværende, så hun kan godt ha en av ungene visst de må være hjemme fra bhg. en dag, visst jeg må noe annet. Og det er aldri noe problem at en eller begge ungene kan sove over hos dem en natt.

Mine foreldre bruker å ta med ungene på hytta, på turnshow e.l. i helgene.

I dag skal faktisk mine foreldre hente ungene i barnehagen, og ta de med hjem til oss for å spise middag, og legge dem. Siden jeg skal på kveldsvakt og samboern ikke er hjemme

Men de er sjeldent på tilbudssiden, stortsett jeg eller samboeren som må ringe å spørre. Da sier de nesten alltid ja, jo mindre de har noen andre planer da

Men de trenger ikke å tilby seg så mye, siden vi stortsett spør dem om barnevakt 2-3ganger i mnd ihvertfall

 

[olla]

Her er de pensjonister, og de har hatt de på overnatting 2 ganger. Men de sitter barnevakt ofte, minst 2 ganger pr mnd. Og de inviterer oss på middag, hjelper til i hus og hage, og da synst jeg ikke det gjør noe om de ikke har dem på overnatting ofte. Men så har vi et vennepar dem er hos mye, og da er vi jo hjelpt. Og kan ikke dem, så har besteforeldrene dem.

[Gjest]

Pappa bor langt unna så han er naturlig nok ikke så aktuell som barnevakt. Mamma bor en time fra meg og har vært på besøk 2 ganger siden Jubeltrollet ble født. Hun involverer seg lite, leker ikke med henne, gir henne aldri klem, snakker med henne og hun har gått fra barnevogna midt på veien osv. Så jeg tør ikke la henne sitte barnevakt (ikke at hun har tilbudt seg det noen ganger).

Men jeg har tante og onkel som stiller opp, søskenbarn og moren og faren til onkelen min stiller også opp. Så vi har folk. Ikke så mye barnevakt, men folk har vi;)

[lille sprelle]

Vi får ekstremt mye hjelp, men det skyldes i hovedsak to ting. Jeg er mye syk og de er pensjonister.

 

 

[Mamma+2]

Har opplevd litt begge deler. Mine foreldre stilte opp hver gang det var noe, når vi bodde i nærheten. Nå bor vi flere timer unna så det sier seg selv at det ikke går. Men de har kommet til oss når vi virkelig har trengt det.

Verre er det da med min sambo sine foreldre, som bor 10 min unna. De er i 60 åra og han er pensjonist og hun jobber. men de viser rett og slett ingen interesse for barnebarn.... Uansett hva vi måtte spørre dem så er det sukk og stønn....vi har bodd her nå i 2 år...og de har passet barna en formiddag pga akutt sykehus på meg.....Så skal jeg tenke på den biten med barnepass og at barn får god kontakt med besteforeldre så skulle vi ikke flyttet vekk fra mine.....Men er jo andre ting som gjør at vi trives her!!

 

Selv vokst opp med engasjerende besteforeldre, så syns det er vanskelig forholde meg til uintresserte besteforeldre.

[miss c.]

Noen av oss er mindre heldige enn andre og omvendt. Men som foreldre, er våres barn våres ansvar, ikke besteforeldrene sine.

 

At besteforeldre er uengasjerte i barnebarna sånn ellers får man ikke gjort noe med, med mindre man faktisk spør vedkommende (hvorfor den / de ikke svarer til ens forventninger).

 

Og alder har ikke noe med grad av slitenhet å gjøre, i så fall burde jo hi her ikke være sliten i det hele tatt

 

Vil anbefale deg til å dempe dine forventninger til besteforeldrene kraftig.

 

[Ugl@]

Det varierer litt. Mine foreldre passer ikke barna så ofte, kansje fordi at de bor nærmest og ser barna jevnlig pga det. Tror nok mamma er mettet etter å ha oppdratt 4 barn, så hun nyter friheten med å endelig ha voksne barn selv. De jobber i tillegg. Men hvis det er noe vi skal så stiller de opp, og det hender de tilbyr seg å ha dem noen timer eller ei natt, men det går måneder mellom hver gang de spørr selv.

 

Svigers er motsatt, de bor ca 2 timer kjøring unna, svigermor jobber turnus og har innimellom litt lengre fri og da passer hun gjerne barna. De tar også gjerne med barna på ferie og finner på mye med dem. De har 2 voksne barn selv og har nok litt mer overskudd til barn.

 

Begge parene er i begynnelsen av 50årene og i arbeid.

[Blabb00]

Her har jenta vår 2 sett med besteforeldre.

Men, det er bare moren min som får passe jenta vår..

Å mammaen min er utrolig snill og passer henne ofte en time her, og en time der. Noe jeg setter utrolig stor pris på, pga en samboer som jobber nesten 15 timer i døgnet, hver dag.

 

Ellers, så vet jeg ikke hva som er vanlig...

[solfrøken-♂♂♂]

Tja, hva skal jeg si.. Mine foreldre bor 4 timer unna (er 55år) begge to så de har ungene 2 uker alene på sommerferie! I tillegg er de her på besøk nesten annenhver helg og vi er der noen ganger i året. Noen ganger har de ungene på den hytta som er nærmest oss bare en helg =) =) =)

 

Svigerforeldre par nr 1 bor 50 mil fra oss (de er 52 år begge to) Der er svigermor alltid sliten og så skal de på ferie hele den tiden de har fri fra jobben på sommeren. Men når vi er hos dem er de veldig ivrige på at vi skal finne på noe sammen (jeg og gubben) og så skal de passe ungene (det er stort sett alltid kveldstid) og når hun kommer hit alene så vil hun gjerne ha dem alene en dag (så hun tar gjerne langhelg med fri fredagen slik at hun kan passe de fredagen)

 

Svigerforeldre nr 2 de kjenner ikke ungene godt nok til at de tør være alene med dem engang! Storebror nekter å gi bestefar en klem ved ankomst/avreise pga han ikke kjenner dem godt! Og de gangene de kommer hit er det kun for en dag!!! MAX og de bor 25 mil fra oss, men arbeidsnarkomane.....Hvis vi er der (stort sett alltid med en overnatting) så vil ungene bare hjem!!!

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Vi er veldig heldige og har alle besteforeldrene nærme. Svigers bor bare 5 minutter unna og foreldrene mine en halvtimes kjøretur unna. Vi prøver å finne på mye sammen med besteforeldrene og har ofte middager sammen og drar på turer sammen og de stiller opp og hjelper med barnevakt, overnattingsbesøk for ungene og hjelp til hus og hage når vi trenger det. Nå i det siste har jeg slitt en del pga svangerskapet mitt og da har de stilt opp på begge kanter med avlastning. Er kjempetakknemlige for å ha besteforeldre som ønsker å bruke tid med oss selv om de er opptatte både med jobb og sine ting. Alle sammen er i 50-åra og jobber. Svigers er mer aktive enn mine foreldre, men også de som hjelper til mest om det skulle være noe... Tar det absolutt ikke for gitt at det skal være sånn, men prøver å bygge opp en god relasjon mellom oss, besteforeldrene og ungene:) Sammensveiset familie sånn ellers også, så det faller i grunnen ganske naturlig...

[Venja]

Vi har lite barnevakt i hverdagen, men besteforeldre som mer enn gjerne stiller opp.

 

Mine foreldre bor 1 1/2 time unna og passer gjerne ungene om vi spør, er derimot ikke så ofte vi gjør det. Når de har ferie så kommer de gjerne og henter ungene og har dem noen dager. Dette gjør de helt på eget initiativ.

Er vi på besøk der en helg så bruker de mye tid på ungene og finner gjerne på ting uten av vi er med.

 

Svigers bor 7 timer unna og er dermed ikke så aktuelle som barnevakt. De er derimot flinke til å komme på besøk, og ungene er trygge på dem så når anlednigen byr seg så er det ingen problem at de passer. Når ungene blir litt eldre så blir det nok aktuelt at de reiser på ferie alene til farmor og farfar også.

 

Besteforeldrene er alle i 50-60 åra og i jobb alle sammen.

 

[Gjest Hercule Poirot]

Innen kl 12 neste morgen er overhodet ikke tidlig neste morgen! Det er midt på dagen!!! Ja, det er fullt mulig å være sliten av jobb når man er i 50-åra, jeg er i 40-åra og er av og til dønn utslitt og kunne betalt rett og slett innmari godt til den som hadde passet barnet mitt fra f.eks. lørdag ettermiddag/kveld til søndag midt på dagen. Tenk å kunne spise en god middag i heimen, dele ei flaske vin eller to og så krabbe til køys og kanskje gjøre litt der før man sov fram til 10-11 neste dag! Ååååå.... Drømme!

[2005&2010]

Foreldrene mine og svigers har ikke god helse, så vi har aldri barnevakt. Hatt det en natt for 3 år siden, men da la jeg henne der og hun kom hjem igjen klokka 10 dagen etter.Hvis vi har lyst på en fest eller noe, så sitter lillebroren til mannen min, men det er fortsatt vi som legger barna, drar ut, og hjem igjen innen 01 tida.

 

Men en dag når de er større, så kan jeg og mannen få kjæreste tid igjen =)

[mai mammaen til to]

Her har barna 3 sett med besteforeldre....

 

mine foreldre er kjempe engasjert med barnebarna sine. mamma blir stresset om det er gått en uke uten at hun har sett dem... hun har noen fridager innimellom og da har hun stortsett en av dem eller alle tre på besøk.. hun spørr også ofte om å få ha dem på overnatting i helgene.. er egentlig sjeldent at vi spørr om barnevakt... men da sier hun aldri nei ( om hun ikke skal noe annet da....) hun tar barna med seg på hytten og har til og med tatt med seg eldste til syden.....

 

farmoren til barna er glade i barna. veldig engasjert utad..hun prater nok mye om dem til de rundt seg osv. men kommer aldri på besøk til oss.. hvis vi spørr om hun kan passe dem vet vi at hun sier ja... men det blir til at det er mormor som passer mest for hun er så engasjert i hverdagen....

 

farfaren er kjempe glad i barnebarna og. stiller alltid opp på oppvisninger +++... han også passer dem med glede.. men bare om vi spørr..ikke ofte han tilbyr seg.....

 

vi har egentlig ikke så mye behov for barnevakt, men jeg ser at barna har det veldig kjekt med besteforeldrene sine.. jeg forventer ikke at de stiller opp, for er jo faktisk jeg og sambo som har valgt å få barna og da må vi klare å få dem selv....

 

og du over som er alene med en baby på 10 mnd, er jo ikke så rart de ikke vil passe en så liten baby da.. mine var aldri på overnatting før 11-12 mnd alderen..

 

[Gjest jadas]

miss c, : Jeg tar mitt ansvar som forelder alvorlig. Jeg forventer ikke annet av besteforeldrene enn at de de ER nettopp det, alle barn trenger sine besteforeldre, de er enormt verdifulle i en familisammenheng. Barnevakt er bare en liten del av det, jeg trenger sjeldent fri egentlig. Men det dannes gode relasjoner av å være sammen forde man ønsker det, og ikke bare av plikt. Kanskje barna også merker det?

 

Besteforeldre har også et ansvar for å holde familiebåndene tette mener nå jeg. Disse forventningene er dog ikke så store lenger..

 

Jeg er ikke spesielt sliten, men mannen min har kreft og det merkes jo til tider.

[Aliena]

Vi har så og si aldri barnevakt, men det er mest fordi vi bor langt unna besteforeldrene.

 

Jeg synes veldig mange forventer alt for mye av besteforeldre. Spesielt hvis de er i full jobb, skjønner godt at de ikke orker å passe barnebarn i helgen når de endelig har fri.

En kollega av min svigermor sa til henne at hun syntes min svigermor var så heldig siden barna bodde så langt vekk. Min sviger mor syntes det var litt rart sagt, og lurte på hvorfor det var så heldig. Jo, da slipper du i hvertfall å være barnevakt for barnebarna hver eneste bidige helg. Hun hadde tre barn, og hver helg var det noen som trengte barnevakt. Har inntrykk av at det er ganske vanlig at besteforeldre sliter seg omtrent ut, fordi barna trenger barnevakt hele tiden.

[MღM]

Jeg ser at vi er veldig heldige som har engasjerte besteforeldre. Vi har til og med tre sett Et par bor langt unna, men når de er her over lengre tid, så stiller de gjerne opp om vi feks vil på kino. Foreldrene mine ser gutten vår jevnlig og stiller opp når det er noe og kommer på besøk om de synes det har gått for lang tid siden de så han. Svigermor kommer jevnlig innom for å hilse på og nå og da så "klager" hun over at vi aldri skal ut på noe og spør om vi ikke kan låne han bort en natt likevel Jeg vet at det er mange som ikke har det som oss og jeg setter utrolig pris på det, bare det at de er engasjerte og vil tilbringe tid med barnebarna er jeg veldig glad for. Mine foreldre har også tatt med min eldste niese til syden flere ganger og har sagt at de håper de fortsatt orker å kunne ta med gutten vår når han blir eldre, men det får vi se an Synes bare det er hyggelig at de tenker tanken.

 

[2søtesmåh]

Det er da verst for besteforeldrene, VI har også lite barnevakt og blir noen gang litt misunnelige på de vennepar som har foreldre som regelmessig tar med seg alle (eller noen) av barna på turer til hytta, ei natt på hotell, eller vekke i høst/vinterferie og sommeren så de slipper tenke på hvordan få feriedagekabalen til og gå opp.....

 

Men, vi går ikke og sutrer over det av den grunn. Man har det som man har det, lite eller mye hjelp til barnepass. Ja, det er slitsomt med barn, skjønner det er ekstra slitsomt som alenemor, men har man fått barn må man ta det ansvar som følger med og HAR man ikkebesteforeldre til barna som vil stille opp så er det ingenting man kan gjøre med det. OG bruke energi på og irritere seg over det er iallefall dumt. overfør den energien til det beste for jenta di...

 

Nei, jeg unnskylder mine foreldre med at de, som ung og nyetablert, heller ikke fikk hjelp av sine foreldre. Fikk hjelp, men bare når det var absolutt nødvendig...Det var "før i tiden" nemmelig sånn at man var ferdig med "Oppdragerrollen" når ungene flyttet ut, og da måtte de SELV ta ansvar for hus, hjem, økonomi og barn. Og dette lever mine foreldre etter, og ser ikke noe galt i det. De passer når vi spør/trenger det, men sier også nei, selv om de har fri, om de har hatt mye og gjøre på jobben og i fritiden i en periode. De prioriterer egen ferie og aktiviteter FØR barnepass av mine barn og synes det er helt greit..De prioriterer mine barn KUN om det JEG skal på i ders øyne blir ansett som mer viktig enn det de har planlagt....

 

Man har ingen rett til og bli skuffet eller sint om besteforeldre ikke vil stille opp som barnevakt. De er i sin fulle rett til det...På godt og vondt. Og jeg synes det blir teit og skylde på at BARNEBARN savner besteforeldrene sine, når sannheten er at man ønsker mer fri selv....Et lite barn savner vel ikke personer det nesten ikke kjenner????

[prekæs]

Har sjelden behov for barnevakt, men har besteforeldre som gjerne spør om å låne minsten innimellom. Friske og opplagte pensjonister, som har langt bedre tid nå enn da jeg fikk eldste som nå er i tjueåra. Altså. Ett av argumentene for å få barn tidlig er spreke besteforeldre i 40 åra som har masse tid til barnebarn. Noe jeg oppfatter som tull. Besteforeldre i 40 åra har endelig tid til seg selv og jobb og velger i svært mange tilfelle å bruke mer tid på nettopp dette. Er nok blitt manko på bestemødre med forkle, hjemmebakte boller og grønnsåpeskurt hus, gitt:)

[Boulengerina]

Mine passer ved behov og av og til når ungene vil overnatte.

Eller løper de bort til besteforeldrene daglig på besøk (vi bor nærme)..

 

Foreldrene mine spør ofte om vi eller barna vil bli med på ting.. Som oftest gjør vi ting sammen som en storfamilie..

 

Er veldig glad for foreldrene mine.. <3