Forskjellsbehandling av barn

[Anonym bruker]

Har tenkt en del på dette etter at jeg var i konfirmasjon hos min stesøster. Hun hadde mange gjester, fikk bunad og dyre gaver. I tillegg holdt min pappa en tale om hvor fantastisk hun er og hvor glad han er for å ha en slik datter.

 

Jeg ble dessverre noe satt ut av hele konfirmasjonen, særlig når jeg tenker tilbake på min egen. Han bidro ikke med en krone, bunad måtte jeg låne og ingen av hans familie kom. Hele dagen ble en veldig negativ opplevelse for meg som jeg fortsatt har friskt i minne.

I tillegg forlot han min konfirmasjon etter to timer for å dra til tremenningen min.....

 

Det jeg lurer på er om jeg bør si noe nå, eller la bare la det ligge?Jeg ønsker min stesøster alt godt, men syntes det er veldig vanskelig å forhold seg til min pappa, og at mine barn skal forholde seg til han. Jeg ha aldri hørt et positivt ord fra han, så det værste var nok å høre på talen.....

[Anonym bruker]

stesøster? Mener du halvsøster?

 

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du er såret pga dette. Det virker som han har valgt sin nye familie foran deg?

Dermed er det ikke sikkert at han har noe tid å avse til dine barn heller!

Men hvis du orker det og han vil møte dine barn, syns jeg han skal få gjøre det.

[Anonym bruker]

Jeg synes det var trist å høre om din konfirmasjon:( Men allikevel så synes jeg ikke det hadde vært noe bedre dersom pappaen din hadde oppført seg likedan i din stesøsters (halvsøster???) konfirmasjon.

 

Selv om det kanskje hadde føltes "rettferdig" for deg hvis han fremdeles var en drittsekk, så må jeg jo innrømme at jeg synes det er flott at en voksen mann klarer å ta seg sammen og bedre seg.

 

Muligens er det den "nye" kona hans som har tatt ham litt i ørene, og fått ham til å innse hva livet egentlig handler om?! Og dette er jo kjempebra!!

 

Jeg forstår selvfølgelig poenget ditt.... Du ønsker jo ikke at lillesøsteren din skal bli behandlet like dårlig som deg, men allikevel føes det sårt når han var såpass ufin mot deg.

 

Jeg, som voksen kvinne (83-modell), hadde latt denne saken ligge, og gledet meg over at lillesøsteren min fikk et "enklere" liv enn meg. Men du er kanskje en del år yngre enn det jeg er, og synes det er vanskelig å la det ligge?

 

 

[Anonym bruker]

Grusomt irriterende og lese. At folk har samvittighet til å det bli slik. Er skikkelig trist på dinne vegne:( Jeg hadde kuttet han ut! æsj

[Anonym bruker]

Dere leste rett, det er faktisk stesøsteren min, ikke halvsøster.

[Anonym bruker]

Dere leste rett, det er faktisk stesøsteren min, ikke halvsøster.

[Anonym bruker]

Dere leste rett, det er faktisk stesøsteren min, ikke halvsøster.

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg syntes det er vanskelig å la det ligge, er at han ønsker å ha kontakt med mine barn. Meg er det ikke så nøye med, han aner knapt hva jeg jobber med eller hvilken skole jeg har gått på.

 

Brøt kontakten med han for et år tilbake fordi han var så utrolig stygg mot meg, jeg er faktisk 30 år gammel, men han har gjentatte ganger sjikanert meg på det groveste, og ja jeg syntes det er bra at min stesøster blir behandlet bedre, men har store problemer med den favoriseringen han har gjort.

 

Han klarte til og med og være ufin mot meg i konfirmasjonen, det er utrolig sårende og se at ens egen far kan behandle deg slik når jeg den dag i dag ikke aner hva jeg gjort han. Jeg tok barna med for å være hyggelig, kjøpte fin gave og snakket høflig med slektninger. Men det virker som at det er hele meg det er noe galt med, jeg tror faktisk han ikke tåler trynet mitt.

 

Han har vært slik så lenge jeg huske, aldri et positivt ord, kun kritikk. Jeg har aldri fått noe utenom bursdag og julegaver, ikke en melding når jeg var ferdig utdannet eller når mitt første barn ble født.

 

Det er greit nok at han behandler henne som en prinsesse, men jeg må faktisk leve med en god del negative opplevelser som har preget meg i mange år. Vet ikke helt om det noengang går an å tilgi.