Hjelp meg.. jeg angrer!!!

[Anonym bruker]

Jeg har blitt gravid igjen er over 12 uker på vei og nå angrer jeg. Ønsker overhodet ikke barnet og er ekstremt deprimert! Hva skal jeg gjøre ??

 

Barnet var ikke planlagt og jeg oppdaget det sent. ( 9 uker. ) Hadde slått med til ro med at alt ville gå bra men nå kjenner jeg depresjonen snike opp til meg. Jeg takler rett å slett ikke tanken på å få et barn til.

 

Jeg slet veldig med fødselsdepresjoner når jeg fikk nr 1 og har følt meg låst inne til hjemmet helt siden hun ble født. Nå skulle jeg endelig ut igjen men ble så gravid etter slurv på minipilla. Ja, det er min feil.. Jeg vet det.

 

Hva gjør jeg? Fastlegen min kan jeg ikke snakke med for han er en jeg ikke har så god kontakt med. Bare inn og ut konsultasjoner hos han..

 

 

HJELP!

[Anonym bruker]

Selvfølgelig kan du prate med fastlegen om det!!! Det er jo det fastlegen er der for ;-)

Er det han som ikke har tatt seg tid til annet enn "ut og inn" kontroller - eller er det du som ikke setter deg ned og forteller han om ting?

 

Om ikke du vil prate med han må du jo ringe Amathea sin tlf... eller du kan ringe jordmora på helsestasjonen din!

Du må i allefall hive deg rundt uansett - sånn at du får gjort dette fort...

 

Føler jo ikke jeg kan komme med råd til deg om verken det ene eller det andre. For det er kun du som lever ditt liv - og som må leve med valget etterpå...

Det eneste jeg vet er at uansett hvilket valg du tar så la det være overveid - så du er sikker på at det føles HELT riktig....

Du klarer det du vil klare om det blir det ene eller det andre :-)

 

Stor klem til deg som har det vanskelig nå!!!!

[Anonym bruker]

Hmm som du selv sier så er det faktisk for sent, men skjønner tankegangen. Er midt i en mild fødseldepresjon selv, da ingenting blir som man forestiller seg;)) Men husk! nå får barnet ditt ett søsken;) Og de kan etterhvert ha mye selskap i hverandre;)) Men ville vel kontaktet en psykolog så du kunne fått luftet tankene, fastlegen er gjerne ikke noe ekspert på akkurat det;)

 

Få en henvisning fra legen;))

Og husk, når det er som mørkest kan det bare bli lysere. Du må prøve å bli sjef over din egen sinnstilstand, det er det jeg gjør;) En dag av gangen;)

[Anonym bruker]

Ja men det er jo forseint..det er jo ingen ting å gjøre med det nå .. uff..

[Anonym bruker]

Du vil få godtkjent abort i nemd.

[Anonym bruker]

Jeg er helt fra meg.. klarer ikke å tenke klart overhodet! Hva hvem hvor? Jeg har en psykolog jeg går til men har ikke fortalt om graviditeten enda.

 

Jeg sitter bare å gråter og kjenner meg fryktelig ekkel hele dagen lang. Jeg har kjørt livet mitt i grus

 

Hva kan amathea hjelpe til med fks ?

 

hilsen hi

[Anonym bruker]

Jeg hadde det som deg med min første. Ville ikke, skulle ikke. Bestemte meg for å adoptere vekk, men heldigvis ombestemte jeg meg når sønnen min ble født Hadde en kraftig depresjon, og var så langt nede at jeg nesten ikke eksisterte.

 

Du må få hjelp! Uten et støtteapparat rundt meg hadde jeg aldri greid det så godt som jeg gjorde, tross depresjon. Ring Amanthea, eller stikk innom dem for en prat. De er fantastiske!

[Anonym bruker]

Snakk med noen. Det hjelper. Muligens er det for sent, men da har du mnd foran deg til å forberede deg på..

 

Få gjerne med deg barnefaren også. Prøv å få til noe som kan fungere for deg. Feks kan han ta det meste av permisjonen, jobb så lenge du greier. Det hjelper masse psykisk. Kom deg ut selv om du er gravid. Bli med på byen, kino, venninnekvelder osv. Det er få begrensninger på hva du kan gjøre som gravid hvis formen tillater det.

 

 

[Anonym bruker]

Helt forferdelig dette her. Jeg kjenner meg på samme måte om jeg gjorde da jeg ble gravid med nr en og måtte utsette alle mine planer. Nå 1 år etterpå skulle det liksom være min tur.. Jeg har vært frisk til sinns helt til jeg ble gravid og nå kjenner jeg depresjonen dra meg ned langs gulvet vil ikke spise,drikke eller røre på meg. Vil bare ligge stille i en seng å gråte.

 

Jeg fikk inntrykk av at amathea var for enslige mødre? Kan jeg ringe dit å snakke med dem om dette? Jeg er redd de skal koble inn barnevernet og masse greier. Jeg takler rett å slett ikke dette her.

[Anonym bruker]

Må bare ta meg sammen og skjerpe meg nå. Det er ikke barnets feil dette her!

 

Jeg skulle bare ønske jeg kunne glede meg over svangerskapet..

[Anonym bruker]

Du kommer uansett til å elske dette barnet når det blir født, og du vil ha gleda av han/henne resten av livet!!! <3

[Anonym bruker]

Hva så om du må utsette dine planer? Det er mange karrierekvinner som blir ulykkelige når de innser hva de har mistet av familieliv og nærhet. Tenk hvor heldig du er som kan få barn, og slipper å ende opp som en enslig og bitter karrierekvinne som forspilte sine muligheter for familie!