Der kom tanta igjen... :( hvordan holder dere motet oppe?

[LitenGuttIVente<3]

Tante rød kom på uønsket besøk, igjen... Går da over på 6 pp.. Vet det er normalt og prøve ett år, men ønsket er så stort, så skuffelsen enda større når hun kommer hvordan klarer dere og holde motet oppe mens dere prøver??

[*lille blomst*]

Vet det er tøft! Syns virkelig det jeg også!

Viktig å prøve å holde fokus på noe annet enn bare babylaging;)

 

Husk at det ofte klaffer når man slapper av og tenker på andre ting. Gjerne den mnd dere tar en pause fra prøvingen eller det virkelig ikke passer;) Jeg har opplevd det 2 ganger!

[klatrejenta]

Heisann

 

Samme her, Tanta kom igjen med den påfølgende nedturen.

Dette var "bare" vår 3. pp, men likevel. Føler også at jeg ikke har veldig god tid på meg, ønsker meg veldig 2 barn før jeg runder 40 og det er bare 3 år til og jeg har ikke fått nr 1 engang...

 

Føles også litt urettferdig at flere av venninne mine ikke engang har hatt lyst på barn men bare vært "uheldige" og fått, mens de fleste andre venninner av meg har lykkes på 1. eller 2. forsøk. (alle disse har vært nesten 10 år yngre enn meg, men likevel).

 

Og dette med å ikke "tenke på det" eller "når en minst venter det"- "det ikke passer" det er like lett som et å ønske seg kjæreste og folk råder en til å "ikke tenke på det, minst vente det og passer minst. Det er liksom ikke noe man kan tvinge seg til.

 

Men det skjedde faktisk meg dette med kjæreste, jeg var totalt utslitt med jobb, kurs, seminarer, og organisere store samlinger samtidig som jeg innså at "jeg skal søren meg leve livet selv om jeg ikke finner noen å dele det med og skal gjøre akkurat det jeg har lyst til!"... og vips der dukket mannen i mitt liv opp.

 

Vet ikke om jeg klarer å tenke at "jeg skal søren meg ha et like bra liv uten barn og gjøre akkurat det jeg har lyst til alltid"....

Det funker liksom ikke helt når jeg har levd et "barnløst" liv til jeg er 36 og har gjort alt det jeg har hatt lyst til og alt ligger til rette for å få smårollinger. Bolig som bare venter på å huse småbarn og som ligger midt i hjerte av barnehager, skoler, badevann og alle familiefasiliteter, begge med fast og sikre jobber, begge med gode inntekter og generelt bra økonomi, gift og fått gjort unna de fleste "ikke-barnevennelige" feriesteder og aktiviteter. Alle vennene våre har barn og lurer på når vi kommer etter slik at vi kan dra på familieutflukter sammen mens foreldre og svigerforeldre bare venter på å få en hyggelig nyhet.

 

Jeg har lyst på barn og familie men det er søren meg ikke like lett å få til som de fleste andre ting man kan planlegge. Barn har jo visst en vane for å ikke komme på bestilling.

 

Så hva gjør jeg for å holde motet oppe... jobber som en galning på jobb og gjør så mye jeg bare kan på fritiden i verv og frivillige organisasjoner slik at jeg fyller tiden med alt mulig annet enn å tenke på neste EL, IKM og en Tante som ikke er velkommen, samtidig som jeg forsøker å le bort velmenede "råd" om at - "er det ikke snart på tide at dere også kommer i gang snart", akkurat som om det er å bare er å bestemme seg for å trykke på en knapp og vips så er vi en del av gjennomsnittsfamilien med 2,5 barn, hus, stasjonsvogn og hund.

Hus, stasjonsvogn og hund skal det alltids gå greit å bestemme seg for, men så var det disse 2,5 barna da.....