Om dere prater, du og mannen..

[Anonym bruker]

og ungene spørr om hva dere prater om, forteller dere hva dere prater om?

 

Naboungen er veldig bekyrmet over familliens økonomi.. redd før hvordan h*n skal klare seg og om foreldrene har penger nok til ting de trenger, og nok til at regninger blir betalt.

 

Var hos naboen igår, der vi drakk kaffe og spiste kaker mens ungene lekte. Foreldrene begynte å prate om "Om vi vinner 32 000 i morgen, trenger vi bare 3000 til!" Ungen som er veldig bekymret, fortet seg ut av leken og spurte foreldrene om hva de trengte penger til..

Men fikk ikke svar, foreldrene bare pratet og tullet det bort.

 

h*n ble veldig snurt og så det på h*n at bekymrings"blikket" hans kom frem..

Så, sier dere ifra om ting? Slike ting også? Om ungene er interessert i det?

 

(Om det er noe skrivefeil så beklager jeg det.)

 

 

[Anonym bruker]

hans/hennes* Og må også rette på "Om vi vinner 32 000 i overimorgen"

 

 

[Anonym bruker]

Selvfølgelig diskuterer vi økonomi og andre alvorlige ting når barna ikke hører på. De skal ikke måtte leve med bekymringer angående det. Stakkars...Snakk om å bli kastet ut i de voksnes bekymrede liv!

[Anonym bruker]

Enig med 16:29.

[Anonym bruker]

Nej, selvfølgelig ikke. De skal ikke ha bekymring rund økonomien. Men det hender jeg sier ting som feks: Det har jeg ikke råd til akkurat nå, dersom hun spør om å få noe i butikken e.l. Vi har ikke supergod råd, så hun må nesten lære seg det.

[Anonym bruker]

For det første så ville jeg ikke diskutert økonomi foran barna, og om de skulle komme til å høre det så hadde jeg forsikret dem om at de alltid kom til å få mat, klær, og hus, og at de ikke hadde noen som helst grunn til å være redd, fordi de skal ikke merke noe uansett.

[Anonym bruker]

Snakker ikke med ungene om vi har dårlig økonomi, men sier ofte at ting er for dyrt dersom de ønsker seg noe. De trenger ikke få alt de vil ha selvom vi har råd til det. De kan ønske seg det, eller spare.

[Anonym bruker]

Høres ut som den ungen har merket at de har hatt dårlig råd.

[Anonym bruker]

Jeg er av den mening av at det er bra og prate økonomi med barna, også privatøkonomien. Det er alt for mange unge voksene som ikke kan en dritt om økonomi, og jeg ønsker at barna mine skal være litt bevist på hva penger, økonomi og planlegging er. Men det er selvfølgelig viktig at barna får vite at alle grunnlegene behov kommer vi alltid til ha råd til. Jeg tror at barna har godt av å se og lære at man må gjerne spare seg til ting man ønsker seg og kanskje eller til ting man trenger i hjemmet. Det er stortsett ganske normalt i alle familier, og barna mine har en stor fordel mener jeg når det lærer hvordan familieøkonomien fungerer.

[Anonym bruker]

Å diskutere økonomi er nok et samtale emne som ofte kommer opp i flere situasjoner, å man må nesten til en viss grad diskutere med barna også.

Her i huset har vi 5 barn fra 18 år - 6mnd

Barna kommer hjem å vil ha både ipod, pc, ds , klær.....ja, alt man kan tenke seg...for ALLE andre har ditt å ALLE andre har datt, å ganske riktig, veldig mange barn får det di peker på, mangler ikke på noe...mens andre må kansje spare penger selv eller velge mellom forskjellige ting di ønsker seg. å da kan di fort føle at her hjemme har vi det jammen fattigsligt, men sånn er det ikke...vi må bare prioritere riktig for å få økonomien til å gå rundt... Jeg er selv opptatt av at barna får det di trenger å ikke skal føle seg utenfor, både med tanke på klær og diverse leker osv..men di kan ikke få alt di ønsker seg, å da må vi snakke med barna for at di skal forstå... Her i huset er det mange munner å mette, å mange barn i forskjellige alder, å alle ønsker seg noe, å da må di gjerne spare endel selv for å få det.

Dette er noe di forstår seg på da vi har snakket mye om økonomi , penger vokser ikke på trær...

Jeg kan likevel få spørsmål av tulla vår på åtte om vi er fattige,

da har kansje en venninde nettop fått nye barbiedukker eller lignende.

å hun skulle mere enn gjerne ønsket seg i situasjonen hvor hun kunne få det hun ville.

jeg har to tenåringer som også krever mye, merkeklær å flotteste mobiler og pc såklart... di har alt dette, å i tilegg en fast slant på konto i mnd for å ha noe å rutte med når di henger med venner.

Jeg vil påstå at det er sundt å snakke åpent, for at barna ska få forståelse av at penger kan vi ikke bruke allverden av, vi må tenke oss godt om å se alternativer i livet...det handler om å ta valg å prioritere.

Tror nok ikke mine barn noen gang har vert bekymret over hvordan det skal klare seg eller for økonomi generelt, selv om vi diskuterer....di har det di trenger , av både klær og leker og kjærlighet, å kjøleskapet er fullt, hva mere kan man ønske seg ?

[Anonym bruker]

Her prater vi økonomi med barna, fikk helt sjokk da jeg snakket med gutten til svogeren min som er 16 år, han hadde virkelig ikke peiling. Han visste ikke at man låner penger i banken for å kjøpe seg hus, trodde at pappaen hans tjente flere millioner i året osv (pappaen hans er kommunalt ansatt med en lønn på drøye 400.000 i året).

 

Ungene må lære på sitt nivå hvordan privatøkonomien er bygd opp. Mine barn vet at vi jobber for å tjene penger til å betale alt fra strøm til mat og klær, de vet at vi tjener nok til å kjøpe det vi trenger for å ha det bra, men at vi ikke tjener nok til å kunne kjøpe alt vi har lyst på. Dette prøver vi å lære de i praksis ved å innføre ukepenger når de begynner på skolen.

 

Men å la barna ta del i pengebekymringer er helt hull i hodet, det går ikke an å la et barn få en sånn bekymring på skuldrene sine. Det er overhodet ikke meningen!

[Anonym bruker]

Familieøkonomien angår i aller høyeste grad barna også og vi er selvsagt åpne i forhold til dette. Fireåringen vet at vi ikke har like god råd som mange av vennene i området. Vi bor i et etablert villastrøk, og de fleste av hennes venner i barnehagen er middelklassebarn med trygg økonomi.

 

Hun vet godt at vi ønsker å få lån til å kjøpe egen bolig, at de andre som bor i huset vårt eier leiligheten vi bor i. Hun vet også at vi ikke har råd til å kjøpe juice i kiosken, og at det er derfor vi pleier ha med vann og matpakker på tur.

 

Hun vet at jeg leter etter en jobb og at det er derfor vi har dårlig råd nå.

 

Alt dette snakker vi om med henne, men hun har aldri vært bekymret for at hun ikke skal få det hun trenger. Jeg tror at åpenhet rundt situasjonen gjør det lettere for henne å takle, og jeg er faktisk glad for at hun får en oppvekst der hun lærer verdien av penger. Hun har aldri manglet klær, mat eller varme. Men hun har lært at det er lurt å handle på tilbud og på loppemarkeder, at bøker kan lånes på biblioteket og at naturen har masse moro å by på for den som vil leke:)

[Anonym bruker]

helt enig med deg 18.12

Et fint ordtak som sier : Ta vare på di små tingene i livet, for en dag kan det vise seg at det var nettop di som var di store .....

[Anonym bruker]

Off kjente jeg fikk litt flashback nå. Jeg gikk å bekymra meg over det samme når jeg var yngre ca 12 år og oppover og akkurat det er noe jeg skal vokte meg veldig for når det gjelder mine egne barn. Vil ikke at de skal måtte bekymre seg for økonomien. Barn må få være barn så lenge de kan. Selvfølgelig skal de ikke tro penger vokser på trær, men bekymringer om økonomi osv bør tas når barna ikke er tilstede. Dette er en av de få tingene jeg absolutt skal gjøre annerledes enn mine egne foreldre

[Anonym bruker]

Men nesten fælt at Naboungen til hi skal være bekymret..

[Anonym bruker]

Det kommer an på hva det er. Er det snakk om en eller annen regning vi må utsette så snakker vi om det. Er det snakk om at vi bekymrer oss så tar vi det under fire øyne.

Jeg synes det er viktig at barn lærer verdien av penger, f.eks at mamma og pappa ikke har penger til å kjøpe alt og at av og til kan det være litt trangt men samtidig ikke overføre noen av våre bekymringer på dem. Pengebekymringer får de ofte tidsnok likevel

[Anonym bruker]

jeg snakker generellt ikke om ting jeg ikke vil at min sønn skal tenke stort over, men hvis han spør om hva vi snakker om, så får han svar. Vi snakket om at det var så slitsomt med all flyttinga vi drev med nå (akkurat kjøpt hus), og da spurte han om det kanksje hadde vært lettere hvis han var på besøk hos bestemor en tur. Vi sa, som sant var, at det ville nok hjulpet, siden det er mye å ta hensyn til når man har en 3 åring i beina støtt

 

Dog er det den største bekymringen han har hørt oss snakke om etter at han ble snakkesalig selv.

 

Men vi snakker om alt annet. Vi har allerede snakket vel og lenge om forskjellen mellom gutter og jenter, hvor babyer kommer fra, hvordan babyen kommer inn i magen, hva penger brukes til, og hva som må til for å få penger (altså, litt økonomi informasjon) og generelt det meste som angår oss og samfunnet. Vi har tilogmed snakket om miljøkatastrofer.

 

Vi har som dere kanksje skjønner et veldig åpent forhold til vår sønn, han får svar på alt han lurer på, uansett hva det er. Men vi legger ikke bekymringer på hans skuldre. Det får han nok av selv når han blir større. Og jeg hadde nok ikke snakket om like mye hvis han ikke hadde hatt den medfødte innsikten han har. Han skjønner utrolig mye, og kan sette ting i sammenheng, det gjør ting lettere å snakke om, men det gir også en god del spm som vi ikke hadde forventa helt ennå. Feks lurte han på hvorfor folk dør her om dagen.. Det er ikke bare bare å prøve å forklare dette for en 3 åring...