Noen ganger angrer jeg på at jeg fikk barn......

[Anonym bruker]

Jeg elsker barna mine over alt på jord og hadde glatt gitt mitt eget liv for de begge, men noen ganger angrer jeg på at jeg fikk de.

 

Hadde jeg vist hvor bekymret, hvor lite egen tid man får og hvor mye mas det er, er det ikke sikkert at jeg hadde valgt å få barn.

 

Jeg syns det er kjempe kjedelig å leke i flere timer , være på lekeplassen og bade de.

 

Jeg savner å være spontan,litt vill, bare tenke på meg selv, bruke pengene mine på meg selv og ikke bleier,smokker og leker ...

[Anonym bruker]

Lurer på om du ble inspirert av et innlegg jeg hadde? Om at jeg er sliten av småbarnstiden?

 

Jeg tror dette er vanlige tanker, klart man av og til skulle ønske man hadde et ubekymret ego-liv igjen. Men man kan jo ikke få i pose og sekk.

 

Jeg spør meg selv om jeg ville vært lykkeligere uten barn, og svaret er ihvertfall klart for meg. Men at jeg er sliten og lei til tider, det er noe annet. Angrer ikke på at jeg fikk dem!

[Anonym bruker]

 

 

samme her, man vil vel være litt egoist til tider.

 

Var hjemme alene en dag, og kjente jeg begynte å kjede meg, og tenkte, tenk om HVER dag hadde vært så ensom og kjedelig??

 

Nei, da bestemte jeg meg for å sette pris på småbarnstiden, for den får jeg aldri igjen, og kommer til å savne den når den er forbi!

 

Er selvfølgelig dager hvor man er sliten og lei, men det hører med

[Anonym bruker]

Jeg angrer ikke på at jeg fikk barn, men jeg angrer på at jeg ikke valgte adopsjon fremfor å få selv. Jeg mistet så utrolig mye helse av det - noe jeg må slite med resten av livet.

 

Jeg synes alle dere "friske" syter noe helt forferdelig og lurer jo på om dere ikke hadde tenkt på hva det ville innebære å ha barn før dere valgte å få det.

 

De dagene jeg er nogenlunde frisk er det å ha barn veldig artig og går som en lek!

[Anonym bruker]

Jo det hender kanskje,men innerst inne nei. Og selv om jeg er et utslitt vrak vurdere jeg (og ønsker i skjul) en lite tass til...

[Anonym bruker]

for det første så må jeg bare si at Uff... er det første jeg tenker når jeg leser på innleggets tittel...

Hvordan kan noen angre på at man har satt barn til verden...?

Å ha barn kan til tider ta piffen fra den sterkeste /beste .

Men gleden ved å ha dem rundt meg i all verdens kaos kunne ikke fått meg til å tenke tanken på at jeg angret på at di ble født.

Jeg er selv en fembarns mamma , å tro meg ..... jeg har noen troll av noen barn, den ene galnere enn den andre, men så er di jammen meg di skjønneste skapningene på jord, bare den tanken gir meg styrke til å ta imot hverdagen som den kommer....

Men selv om jeg er under kategorien "frisk" så har jeg min fulle rett til å syte å klage over dager eller perioder hvor helsa ikke står i stil til familielivet jeg har valgt...noen ganger er man rett og slett litt utkjørt å sliten, å man føler ikke man strekker til... Det vil jeg tørre påstå gjelder for apsolutt alle mødre... "friske " eller ei... blir nesten litt provisert av det du skriver om at du er lei av å høre på alt sytet til oss "friske" Hærlighet, skulle bare mangle at vi kan syte å klage over stressede hverdager....for det har vi alle i dagens sammfunn....men så har vi di beste dagen også når barna er små, det er vi som legger grunnlaget for barna....i lek , i lære å ikke minst i omtanke for andre mennesker...

vi velger våre fighter, å vi legger opp til hvordan hverdagen skal være. Har jeg en dorlig dag eller periode så velger jeg bort noen gjøremål eller planer.... tilrette legger dagen etter familie og form.

Apsolutt alle har dager / uker hvor hverdagen går som en lek, å di aller fleste kan med god sammvittighet trøste seg med at en dag eller periode hvor man er sliten er helt normalt, sånn er livet ... sånn er det for enhver mamma ...