Litt tabu, er sliten av småbarnstiden

[Anonym bruker]

Har to barn på ett og fire år. De betyr alt for oss, og jeg/vi gjør også alt vi kan for dem.

 

Men jeg føler meg ofte så sliten av småbarnstiden, klarer ikke å nyte det og kose meg nok med dem synes jeg. Er lei av styr rundt legging, konflikter rundt mating (spesielt den minste), å måtte gå ut på lekeplassen når man er sliten og bare vil hvile seg, i det hele tatt, veldig mye føles som et ork, og det går i den samme tralten.

 

Hvordan kan jeg få tilbake mer av gleden og overskuddet?

 

Er klar over at jeg er veldig heldig som har friske og gode barn, dette handler om å aldri få hentet seg nok inn.

[Anonym bruker]

Du er ikke alene. Jeg synes ofte (nesten alltid) at hverdagen er et ork. Lei av masing og trass og skriking og å aldri få sove ut bl.a. Ser bare stresset for tiden. Gleder meg til jeg er pensjonist,da kan jeg gjøre som jeg vil og slippe å alltid ta hensyn til andre.

[Anonym bruker]

jeg skjønner deg veldig godt! ikke missforstå, jeg elsker barna mine over alt på denne jord, men det hadde vært så deilig med en liten pause... vi har ingen familie i nærheten som kan hjelpe til med barnevakt osv. i tillegg er jeg mye alene pga. jobben til mannen. det kan være veldig slitsomt til tider og jeg legger meg ofte med dårlig samvittighet fordi at jeg ikke føler at jeg har hatt nok overskudd til å lekt med barna mine! mine er 2 og 3 år så di er veldig tette i alder. jeg føler alt jeg gjør er å lage mat, rydde og vaske klær. men jeg gjør mitt beste for at di skal ha det bra!

[Anonym bruker]

Godt det er andre som deler noen av disse tankene, det er kanskje ikke uvanlig. Men vanskelig å snakke om dette, man skal liksom bare være positiv og glad når man er så heldig å ha småbarn.

 

Misforstå meg rett, igjen, jeg er veldig glad i barna mine og gjør alt jeg kan, men det føles ofte tungt. Jeg er også mye alene med dem, kanskje derfor...

 

HI

[Anonym bruker]

ja, det er ikke så lett å snakke om dette med andre. som sagt er jeg også mye alene med barna og det gjør alt mye tyngre. jeg klarer liksom ikke helt å finne glede i hverdagen lengre, noe jeg syns er kjempe vondt for jeg er så glad i barna mine!

jeg er mye trøtt, sliten og har vel fått diagnose som "utbrent" av legen min... mwn det kommer til å gå over! ungene blir større og ting blir lettere. vi skal faktisk flytte i sommer, nermere familien for rett og slett få mere hjelp.