Hvor ofte er mannen deres "ute" alene

[Anonym bruker]

Jeg er gravid og syns mannen er mye borte, på poker, byen eller med kompiser og ser fotball. Det er spesielt i helgene jeg reagerer på at han er borte, og om han er borte for eksempel både lørdags kveld og hele søndags ettermiddag. Hvor mye må jeg tåle og hvor ofte er mennene deres ute?

 

Feks: Forrige fredag var han på fest og kom hjem halv fire. Da hadde han ikke engang sendt meg en tekstmelding i løpet av hele kvelden. Lørdag lå han til klokken fire og var vrak resten av dagen. Søndag var han borte på jobb. I går var han og så fotball, dro på byen og var hjemme halv tre, igjen uten å sende melding til meg i løpet av kvelden, og i dag var han borte fra fem til ni for å se fotball med kompisene.

 

Han er ellers en veldig grei og snill fyr og det er ikke nødvendigvis det at han er borte som er det største problemet men det at han tar det for gitt, og mener at jeg er urimelig som sier at jeg syns han kan være hjemme av og til. Siden han skal jobbe sent i morgen og ut og spise middag med jobben på tirsdag, ba jeg han være hjemme i dag. Da ble han sur og sa: "skal du nekte meg å se fotball nå eller?"

 

Er jeg urimelig eller har jeg retten på min side? Han mener jeg er "veldig krevende"

[Anonym bruker]

En må prioritere tid sammen også, hvis ikke går det ikke i lengden.

 

Mannen min er vel aldri ute på byen, det har hendt at han har vært på noen julebordsgreier med jobben uten meg, men ellers har han ikke behov for å fly ute sånn sett.

 

Men han har en hobby som tar mye tid. Han konkurrerer på høyt nivå innen en sport, og da er det mye konkurranser i helgene. Ofte både fredag og lørdag, nesten året rundt. Og det MÅ han jo på....kan ikke kutte noe der, nei. Så vi har hatt noen runder på det. Ikke noe særlig at han er borte så og si alle helger.

 

Nå har jeg begynt å være med, så kombinerer vi det med helgetur for oss samtidig....sånn at vi gjør andre ting også. Men det er jo fullt fokus på sporten, så å være med meg kommer litt i andre rekke.

Kjedelig!

 

Tenker ofte at jeg skulle hatt en som var mer lik meg, men sånn er det nå.

 

[Anonym bruker]

Nesten aldri, tror nok jeg er oftere ut å treffer venner enn det han er. Han har mulighet hvis han selv ønsker, men liker seg vist best hjemme sammen med oss.

[Anonym bruker]

Ikke for å være stygg altså, men om mannen min viste null interesse for å være sammen med meg, så hadde jeg latt han slippe det. Om alt annet er mer attraktivt, enn å være sammen med meg, så hadde jeg heller funnet meg en plass å være hvor jeg var ønsket selskap. Jeg hadde ikke gidda å sitte å vente på at en mann skulle gi meg noen smuler av sin tid.

 

Vel, jeg har gjort det, vært sånn som du er. Bare venta og venta og vært bunnen av lista. ALDRI mer!

 

Må få legge til at jeg tilslutt sprakk! Jeg sa jeg kom til å ta gravidemagen min med, å flytte hjem! Han var velkommen til å bli med, om han ville.

Men når man har nedprioritert dama si, så må man jobbe litt for å få henne tilbake. Jeg var så lei, jeg var avhengig av at han beviste meg med handling, at han faktisk valgte meg. Fordi han med handling i lang tid, hadde bevist at han ikke ønskte å tilbringe tid sammen med meg.

 

Vi har et veldig godt forhold nå, og han går aldri på byen, uten at vi går sammen, og det er når det er julebord, eller når det er andre tilstelninger som vi er med på. Et par ganger i året kanskje fire.

 

Men han er fri til å gå og gjøre som han vil, men om han alltid gjør de feile valgene, da gidder man ikke mer. Min var temmelig ekstrem akkurat som din.