Har så utrolig dårlig samvittighet :-(

[Anonym bruker]

Jenta mi på 3 år er i sin verste trassalder nå. Jeg trekker pusten og teller til 10 mange ganger, syns ikke noe om å kjefte og smelle på små barn. Hun får streng tilsnakk når hun gjør ting hun ikke har lov til, eller hvis oppførselen går for langt, men ingen kjefting og straffing. Konsekvenser blir det, men da blir hun advart som for eksempel i dag.. Under middagen slo hun seg helt vrang og kastet maten rundt seg. Jeg sa da at hvis hun ikke sluttet ble det ikke tur ut på sparkesykkelen i dag. Men hun fortsatte og da gjorde jeg det klart at slik ble det.

Etter et kvarter begyte hun å hylskrike for hun hadde så vondt i magen. Måtte løpe med henne til toalettet for hun fikk rennende avføring. Nå har hun sovnet, rett før hun sovnet hvisket hun til meg; "jeg har hatt så masse vondt i magen min i hele dag mamma. Elsker deg".

Tok henne i armene mine og bad om unnskyldning.

 

Men herregud så dårlig samvittighet jeg har. Føler meg som verdens verste mor som ikke klarte å tolke oppførselen hennes!

 

Vil ingenting med dette innlegget, trengte bare å lufte tankene mine litt..

[Anonym bruker]

Det er ikke alltid vi klarer å lese alt hos våre barn. En er ikke dårlig forelder likevel. Det bare kjennes slik, fordi vi får mer info underveis Du reagerte utfra oppførsel, og tenkte ikke på at det kunne være noe fysisk i veien.

 

Godt at du sa unskyld

[Anonym bruker]

Mulig jeg er rar her men jeg skjønner ikke hva du ba om unskyldning for.

Mine barn får ikke lov å kaste mat og slå seg vrang selv om de har vondt noe sted.

 

De får like mye tilsnakk for uønsket adferd om de er syke eller friske.

De skal da ikke lære at om jeg er sk kan jeg komme meg unna med å kaste mat veggemellom eller annet.