Tvangstanker?

[Anonym bruker]

Noen som sliter med tvangstanker og som vil prate? Jeg sliter med vasketvang selv og skulle gjerne hatt noen å snakke med...

[Anonym bruker]

har litt jeg også....

[Anonym bruker]

Vasketvang? Går du til noen behandling? Jeg er så lei av å ha disse tankene og vil ha tilbake mitt gamle liv!

[Anonym bruker]

Jeg plages med tvangstanker...men ikke om vasketvang ...har ikke tvangshandlinger heller....bare tvangstanker

[Anonym bruker]

Oki.. hva har du tvangstanker om?

 

Jeg er så redd for blod jeg.. til tider kan det liksom være blod på ALT i omgivelse og jeg må vakse og vaske Noen dager verre enn andre.

[Anonym bruker]

Har svangerskapsdepresjon og har til tider vært redd for å bli gal osv...Redd for å se for meg fæle ting med barna osv....ikke akkurat det samme som du har men....tvangstanker...jeg går til behandling for det

[Anonym bruker]

Føler du at behandlingen hjelper? Må du utfordre deg selv?

Jeg går også til behandling og er veldig flink den ene timen jeg er der, men når jeg kommer hjem så tørr jeg liksom ikke å "ta sjansen".

 

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke ta på mynter uten å måtte få skrubbet hendene og desinfeksert de med en gang. Det er det verste jeg vet om og utrolig mye mer hemmende enn man ville trodd.

[Anonym bruker]

Jeg er redd for mynter selv, pengesedler, heisknapper, betalingsautomater, dørhåndtak +++ Noen dager er jeg i teorien redd for å ta på ALT!

 

Jeg er redd for å prøve klær i butikken, redd for å sitte på benker ute i parker og hater generelt å måtte ta på ting som kan være tatt på av f.eks narkomane

[Anonym bruker]

Vet ikke om behandlingen hjelper...Men er blitt mye bedre enn jeg var for en måned siden...Er bare en måned siden jeg ble plaget med slikt ting over natten.....Har lest mye om emnet,googlet det..Prøver å tenke at det er normalt og at mange andre har det slik....Har prøvd å utfordre meg når jeg er hos psykolog men gjør det sjelden hjemme...synes det er drit ekkelt og skremmende og redd for at det aldri skal gå bort...Går til psykolog men skulle helst ha godt til kognitiv terapeut....har lest at det er det beste.,..men det virker som om psykologen mener at de kan hjelpe meg...de sier at slikt går bort av seg selv etter hvert....ikke vet jeg..men er mye bedre...enn du ???hva slags tvangstanker har du???

[Anonym bruker]

Anonym 16.14, dette var som å lese om meg selv, jeg er akkurat lik... Kjempeslitsomt!! Sliter med tanke på barna også, siden jeg ikke kan kontrollere hva de tar i.

[Anonym bruker]

Ja, jeg også. Livredd for alt mini kan finne på å ta på! '

Alle flekker jeg ser i omgivelsene tror jeg er blod (det er det jeg er redd for) og skulle jeg være nær noe jeg er redd er blod så tenker på alt jeg har tatt på etterpå og så er vaskingen igang.

 

Det er så frustrerende for jeg vet jo at blod ikke kan smitte fra gjenstand til gjenstand, men når tvangstankene kommer så kan det fint det likevel Dette opptar hele min hverdag som jeg jo skulle brukt på mini og bare kost meg. Er så fortvilet fordi jeg liksom blir bedre på noen områder, men så tar jeg fem skritt tilbake på andre.

[Anonym bruker]

Dytter opp..

[Anonym bruker]

Jeg hadde tvangstanker før, om at huset skulle begynne å brenne, bli oversvømt osv, så jeg måtte sjekke komfyr, vann, kaffetrakter osv flere titalls ganger før jeg forlot huset. Var hos psykolog et par ganger, men følte ikke at det hjalp noenting. Det har blitt bra av seg selv med tiden, så nå vil jeg si at jeg er mer eller mindre frisk igjen, etter ca 10 år med disse tankene.

[Anonym bruker]

Så godt å høre at det kan gå over

 

Jeg har fått disse tankene i løpet av det siste året - lengter bare etter å få mitt gamle liv tilbake der jeg ikke tenkte på blod hele tiden!

[Anonym bruker]

dytt...flere??

[Anonym bruker]

Jeg hadde slike tvangstanker og tvangshandlinger i ungdomstiden. Mest bakteriefobi (livredd for å ta på penger, gelendre etc), og måtte vaske hendene ofte+desinfisere. En stund spiste jeg kun mat med kniv og gaffel/holdt i skive med serviett, for jeg var så redd for å få i meg bakterier.

 

Har også vært plaget en del med tvangssjekking av dører, komfyr osv. Det driver jeg enda litt emd, men ikke mer enn at jeg klarer å stoppe etter et par runder Jeg tror personlig at dette både er arvelig og miljøpåført.. Begge mine foreldre er veldig bekymret av seg, tenker alt for mye på "tenk hvis det og det skjer", veeeldig ansvarsfulle og i tillegg har jeg da sett dem sjekk låste dører igjen og igjen, kjøre tilbakr hjem for å sjekke om strykejernet er ute etc etc.

 

Men eksponeringsterapi funker jo ekstremt bra som behandling her! Jeg har psykologiutdanning selv (ikke klinisk psykolog), så jeg vet en del om dette og teorien. Det er lassvis av beviser på at det å utsette seg for situasjoner/ting man er redd for vil få angsten til å forsvinne. Var et program om dette på tv også for en stund siden- folk som hadde fått livet sitt totalt innskrenket pga at de brukte hele dagen på å sjekke/vaske osv. De måtte gjennom en rekke utfordringer, f.eks en mann som var ekstremt vent til å sjekke "farekilder" som komfyr osv fikk beskjed om å løpe gjennom et hus og innom hvert rom for å slukke elektriske apparter/blåse ut stearinlys og låse alle dørene etter seg UTEN å sjekke noe av det en gang. Han var helt utmattet og våt av svette etterpå, og det tok virkelig på. Men poenget var å bryte sirkelen med sjekking, for for hver gang man gjør det (sjekker/vasker el.l) så forsterkes trangen til å gjøre det enda mer. Det er fryktelig der og da, men om man så klarer motstå trangen til å sjekke og oppdager at det går bra likevel, vil angsten rett og slett slippe taket.

 

Selv går jeg en runde el to i leil og sjekker før jeg går ut nå, men ikke mer enn vanlige folk.. Mht vasketrangen så var jeg som 15-åring på ferie i Romania, og det fungerte faktisk litt som eksponeringsterapi for meg. Der var det så skittent over alt, og få muligheter til vask og desinfisering, så da "ga jeg nærmest litt opp". Og det å se at det gikk bra likevel gjorde egentlig at jeg etter hvert ga mer blaffen i den intense vaskinga Råder dere som er veldig plaget til å oppsøke hjelp av en terapeut,. Den gode nyheten er at dette er en av de aller enkleste formene for angst å behandle (ja, for det er en slags angst/fobi). Lykke til