Ang. 50/50 deling....

[Anonym bruker]

Jeg ser av innleggene her at det er mange sp.mål og tildels frustrasjoner rundt deling 50/50.

 

Jeg håper det er flere enn meg som har positive erfaringer rundt dette:)

 

Vi har praktisert 50/50 i 4 år og det fungerer fantastisk. Nå må det sies at jeg og barnefar, samt min samboer og hans samboer faktisk er gode venner og samarbeider godt. Etter at vi gikk fra hverandre tok det to år før noen av oss gikk inn i nytt forhold og det gjorde at ungene ble vant til bosituasjonen før andre kom inn i bildet og når det skjedde ble de tatt i mot med åpne armer Dette var ikke bevisst, men jeg følte at jeg måtte finne igjen meg selv før jeg kunne gå inn i et nytt forhold.

 

Ungene bor en uke hos hver, men vi er begge med på kamper og aktiviteter også de ukene de er hos den andre. Skal en av oss bort, så tilbyr vi å ha ungene, selv om det ikke er vår uke, og dette går i lengden opp i opp. Har vi andre planer går jo selvsagt ikke det, men vi prøver så langt det lar seg gjøre. Da vi gikk fra hverandre lovet vi hverandre at vi skulle gjøre det vi kunne for at den andre skulle kunne få kvalitetstid med en evt. ny partner. Da dette med tid til hverandre var det som til slutt ødela forholdet vårt.

 

Etter alle debattene her inne spurte jeg ungene vår i går om de syns det var vanskelig å bytte "hjem" annen hver uke. Da så de rart på meg, de kunne ikke tenkt seg en annen ordning!!

 

Så det kan gå an, men det forutsetter selvsagt et godt samarbeid:)

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Flott dere samarbeider så bra. Det høres flott ut!!!

 

Men kunne dere bodd i huset annenhver uke, og la ungen(e) slippe å være de(n) som flyttet på seg?

[Anonym bruker]

Ser fordeler ved det også, da spesielt i den perioden vi var alene begge:) Men for oss ville ikke det funket, da huset vi bodde i sammen er på en gård og far kunne ikke ha flyttet ut for en uke av gangen. Men ungene flytter ikke saker med seg. Vi har alt dobbelt og det de har av ski og aktivitetsutstyr er det jeg og bf som organiserer. Jeg reiser innom han på jobb for å levere og hente, så på fredag har bare ungene med seg det de skal på skolen, men tar buss til far istedet for til meg.

 

Jeg mener ikke at dette er en perfekt løsning for alle, men det funker godt for oss. Selvfølgelig skulle jeg ønske at vi kunne klart å holde sammen, men når det ikke gikk har det vært viktig å gjøre det beste ut av situasjonen. Det er jo til syvende og sist ungene som er det viktigste?

 

Det jeg håpet med innlegget var å flere positive innlegg rundt dette med dentype deling, slik at det ikke bare blir negativt. Jeg hørte på radioen her om dagen at dette nå var den vanligste formen for deling og derfor må det jo også vært flere positive erfaringer rundt det:) Ikke bare negative?

[Anonym bruker]

Men det er vel de voksne som blir spurt? og ikke ungene? eller?

 

Ikke for å være negativ, for det høres ut som om dere har gjort mye bra og mye riktig.. men det må vel gå utover noe når nesten en hel generasjon ( eller flere generasjoner) vokser opp i så skiftende omgivelser.. og da tenker jeg også på de som ikke har det såpass "stabilt" som dere.. for noen flytter mye etterpå også... og bytter ut steforeldre mye...

 

ser litt av det på skolen der jeg jobber.. og ikke alltid beste restultat... og jeg var med i skilsmissegruppe nå i fjor... og selv om foreldrene samarbeidet aldri så bra og dette var veldig fredelig, var det mange unger som var triste...