Nå er det 2 mnd siden vi hadde sex

[Anonym bruker]

Jeg er redd for at forholdet vårt ikke kommer til å holde. Mannen er helt bestemt på at dette kommer vi til å gjennomleve, for det er bare meg og vårt barn som betyr noe. Jeg vil heller aldri være uten ham, og blir det ikke oss kan jeg aldri tenke meg at jeg skal være sammen med noen andre.

 

Men etter at vi fikk barn for to år siden har vi sluttet å være kjærester, og følelsene er visket bort i hverdagens små og store problemer. Det er null tenning. Han er klar hvis jeg tar initiativet, men han tar ikke initiativ slv heller, så jeg regner med at hans tenning er lik null også. Nå har jeg i alle fall begynt å trene igjen for å få meg tilbake til den jeg var før fødselen, men vet ikke om det har noe for seg fra eller til med tanke på vårt forhold.

 

Litt fortvilet.

[Anonym bruker]

Velkommen i klubben!

Kunne nesten vært jeg som skrev innlegget.

 

Men vi hadde sex på torsdag;) Ble enige om at det var på tide, ca 2 mnd siden sist.

mye frustrasjon pga dette hos begge og det ender ofte med diskusjon.

 

Vi venter faktisk en til, men håper vi kan få orden på sakene igjen etter fødselen.

Vet følelsene ikke er borte, men tror vi må jobbe hardt for å komme tilbake det vi var, og jeg vet ikke hvor vi skal starte. Vi ønsker jo begge et godt og stabilt familieliv...

[Anonym bruker]

Som jeg skulle skrevet det selv jeg også!!!

 

Før jeg ble gravid denne gang hadde vi sex ganske ofte /til å være oss), etter jeg ble gravid har det sagt stopp. Vi har følelser for hverandre og jeg kunne ikke tenke meg noen andre, men det er ikke mye kjærestegreier her i gården nei.

 

Jeg satser også på at vi kan få orden på ting igjen etter fødselen.

[Anonym bruker]

Så det er flere? En svak trøst, men likevel en trøst, hehe.

 

Hva gjør dere i hverdagen? Jeg føler at vi ikke kommuniserer lengre heller. Vi kan strekke oss til å se film, da har vi virkelig gjort noe sammen.. Og vi som hadde så mange felles interesser.. Sjelden møter vi andre, og da har vi det jo morsomt. Men vi vil prioritere å være sammen med barnet i helgene. Vi hadde en liten tur på en natt for noe mnd siden, og det gjorde underverker. Da pratet vi hele kvelden (jeg hadde i utgangspunktet tenkt at vi aldri kom til å ha noe å snakke om) og vi var rett så optimistiske i etterkant. Men nå er det tilbake til scratch.

 

Han jobber utrolig mye, og jeg føler at jeg sliter meg ut med 100% jobb pluss alt her hjemme. Har ingen gledefølelse, selv om jeg vet at jeg er så utrolig heldig som har fått et friskt barn og egentlig ikke har noen større problemer. Men det er mange hverdager og få lørdager for å si det slik.

 

Opplever ofte at humøret synker idet han kommer inn døren, og jeg klarer ikke å være noe annet enn masete og skjennete.

 

Huff..

 

HI