Brannfakkel! Ang. barn som har 50/50 bosted

[Anonym bruker]

mellom foreldrene.

 

Har fått 3 barn i familien som lever slik. Dvs min bror har fått samboer og således blitt "stefar", dette for ca 2 år siden. Vi er naboer så barna leker ofte sammen med mine.

Som jeg har skrevet i overskriften vet jeg at dette kan høres litt søkt ut og jeg skjønner jo selvfølgelig at dette kun er 3 av mange barn slik at å trekke konklusjoner blir rett og slett latterlig.

 

Barna her er utrolig bortskjemte. Ikke på ting, men de eier ikke begrep om å dele. Alt de har er deres og det mine barn har og som de får tak i er også deres. De dytter og kaller om de ikke får gjøre alt først, og hver gang de er her å leker må jeg passe på da de er ute etter å utestenge andre. Selv mitt barn som de leker hos kan de finne på å utestenge fra hans eget besøk. Barna det gjelder er i alderen 4-6-8.

 

Som sagt; skjønner alle situasjoner er forskjellige og det er ikke 50/50 ordningen jeg ønsker debatt rundt. Lurer bare på om andre har slike erfaringer(i den grad en kan kalle dette er erfaring;))

[Gjest ->>-]

Jeg forstår ikke hva som er brannfakkelen og hva disse barnas manglende oppdragelse egentlig har med 50-50-ordningen å gjøre?

 

[3 nøtter til Askepott]

Hva har det med 50/50 og gjøre, skjønner ikke hva du spør om

[Anonym bruker]

Kjenn også til noen barn med denne ordningen og de er uspiselige. Egoistisk til tusen.

[Anonym bruker]

Lurer rett og slett på om 50/50 ordningen er grunnen til barnas manglende oppdragelse? Er det f.eks dårlig samvittighet hos foreldrene som fører til at grensene tøyes?

 

Det er ikke uvanlig at f.eks helgepappaer defineres til sirkuspappa pga at det skal skje mye de helgene de først har barna, og leggetider/regler kanskje strekkes. Er dette noe som oppstår ved en 50/50 deling også?

[Gjest ->>-]

Jeg vil tro det er tilfeldig.

 

En 50/50-ordning som skal fungere bra betinger selvsagt at foreldrene har et godt samarbeid og kan enes om regler som ligner hos begge, men mangel på slik konsekvens kan man jo godt se ved andre samværsordninger også (og hos familier hvor foreldrene lever sammen).

[Anonym bruker]

De jeg kjenner som har 50/50 sliter mer med sinne og frustrasjon over å bli pakket hit og dit. Dessuten er den ene foreldren mye strengere enn den andre som igjen førere til et helvete hele den uka de er der..

 

 

[Anonym bruker]

I dette tilfeller er kontakten mellom foreldrene lik 0.

 

Ja, som sagt så skjønner jeg at dette kan være tilfeldig også. Har bare vært så mange episoder i løpet av disse 2 årene. De største blir ikke bedre, nesten blitt verre og nå er minstemann også godt opplært.

 

HI

[Anonym bruker]

Uff,stakkars barn. Trøsten får være at alle de som vokser med ordningen idag neppe vil gjøre det samme for sine barn.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Eldste dattra mi er hos meg og pappan 50/50, og det er en dårlig løsning for jenta. Hun har forskjellige regler, selv om vi prøver å samkjøre det slik at det blir likt, blir det ikke likt uansett. Hun har hatt litt problemer på skolen med at hun ikke hører etter, gjør ting som ikke er lov osv, noe jeg mener skyldes at hun blir lempet fram og tilbake mellom 2 hjem. Pappan mener det ikke har noen sammenheng. Uansett hvir likt man prøver å ha det tror jeg det alltid vil bli noen forskjeller, som da går ut over barna. Jeg hører stadig "ja men det får jeg lov til hos pappa", "pappa sier du må gjøre sånn og sånn", og det kan jo ikke være bra. Pappan bruker veldig mye jenta for å gi "kritikk" til meg på en måte. F.eks så har vi mye styr med uteklær, noe ligger her og ne der, og hvis det da blir liggende igjen regnklær her som han skulle hatt bruker han jenta for å "kjefte" på meg.

 

Så poenget er at jeg tror barna kan få mye frustrasjon av å bo 50/50.

Supert for de det fungerer for, det gjør det ikke her...

[Gjest ->>-]

Det er ikke anbefalt å praktisere 50/50 om foreldrene ikke samarbeider godt, og et dårlig foreldresamarbeid er en risikofaktor for skjevutvikling hos barn etter samlivsbrudd uansett samværsordning. Så da vil jeg tro det ligger mer der enn i hvilken samværsprosent de har valgt.

[Anonym bruker]

Tror nok bare at det er foreldrene som er problemet her, ikke det faktum at de er like mye på hvert sted. Uansett hvor mye ungene er her eller der, så blir det ikke bra om foreldrene ikke samarbeider og er någenlunde på samme side. Vi har 50/50 ordning for vår sønn, og det fungerer fint. Har hatt det slik i sju år nå. Vi samarbeider bra, både foreldrene og steforeldre, og har ganske like tanker om barneoppdragelse. Og OM det er noe som er forskjellig i de to hjemmene så vet normalt oppdratte barn, at dette gjelder her og dette gjelder der. Så cluet er uansett, når man skal skille lag, å samarbeide og svelge en kamel eller to for barnet sitt.