Fri fra barnehagen av og til

[Anonym bruker]

Men da får vel du gjøre som du vil Hi og så gjør andre som det passer dem.

 

Sikkert mye med deg Hi jeg ikke liker. Hva skal du gjøre med det?

[Anonym bruker]

Skremmende at jeg betaler lønnen din hi og så vil du ikke ha den.

La andre som vil og kan jobbe i bhg.

[Anonym bruker]

For et lite gjennomtenkt innlegg av en ped.leder, er virkelig glad du ikke jobber i vår barnehage..da hadde du kanskje hatt så mye innsikt at du forstår at det kan være grunnen til at barna går fullt i barnehagen selv om kanskje mor har fri eller er hjemme?!?!

Det kan være sykdom hos foreldre, barn med diagnoser, avlastning osv osv...

[Anonym bruker]

Går litti faser dette med å eeeeeeeeeeeeeelske barnehagen og helst ville gå på både lørdag og søndag, og det å haaaaaaaaaaaaaate barneahgen og bare ville være hjemme.

Mine barn har begge hatt begge ytterkantene, mesteparten av tida har ting vært mer normalt, man går i barnehagen når man skal, og man går hjem når man skal.

 

Trenger ikke legge all verdens i det, verken om at de har det leit hjemme, eller leit i barnehagen. Er vel ulike tanker de får, ideer de setter seg fore.

 

Balanse i barnehage bruk, er sikkert bra, akkurat slik det er med balanse i alt annet her i livet. Men nødvendigheter som det å ha en jobb skal man jo ikke kimse av det heller.

[Anonym bruker]

Helt enig med deg Hi, ser endel føler seg angrepet her men med litt vett i hodet er det enkelt å forstå at du mener friske normale folk som egentlig har muligheten.. Barn har for lange dager i barnehage, samfunnet er lagt opp slik for vi må

jobbe. Personlig mener jeg det er galskap å la 1-2 åringer ha fulle dager i barnehagen. Jeg kritiserer ikke at folk gjør det men det burde vært muligheter for andre løsninger Evt kan folk prøve å

Prioritere anderledes barnas første leveår om mulig. Noen kan ikke dette men alltids mange som kan. Selv om barna trives blir de slitne etter fulle dager, uke etter uke. Tror det er sunt å la barna ha kortere dager/ fri til tider!

[Anonym bruker]

Helt enig med deg, HI.

Ungene mine, som familien har hintet om at er i grenseland til "overaktive" (noe som for meg er et sunnhetstegn), er som dine vant til at mor rydder og vasker, lager middag, leser avis e.l. mens barna er tilstede. Og ja, jeg vet jeg er heldig som har friske barn (jeg har jobbet med autistiske barn på avlastningshjem), og faktisk også kan ta det valget å hente de tidlig fra barnehagen. Samtidig jobber jeg i flere timer etter at barna har lagt seg, fordi jeg ønsker å prioritere å være tilstede så mye som mulig mens de er våkne.

Og som du også påpeker så koser barna seg med å få lov til å være hjemme med mamma eller pappa. Hvis jeg har fri, og barna spør om å få lov til å være hjemme fra barnehagen, sier jeg ja. Som du sier,- det er ikke bare mor og far som trenger en pause. Selv om barna trives i barnehagen så elsker de helgene, for da kan de bare være hjemme med mamma og pappa. Vi er heldige som har barn som ønsker å være hjemme med oss, og nyter det så lenge det varer. Når barna blir tenåringer blir vi vel de største idiotene på jord..

[Anonym bruker]

Skulle gjerne ønske at jeg hadde samme muligheten HI, men det du kanskje ikke ser er grunnen til mødre som leverer ungen hver morgen for så å gå hjem alene. Det er som oftest en skjult sykdom som gjør at en er sykemeldt og bare det å levere ungen kjører en helt ut.

 

Jeg er gravid med kraftig bekkenløsning (fra uke 6 i svangerskapet) og er sykemeldt 100%. Har en veldig aktiv gutt som jeg dessverre ikke kan ha hjemme...de dagene han er syk så ender det opp med at jeg må ringe pappan fordi hele bekkenet låser seg og smertene forsterkes betraktelig og jeg ikke er i stand til å gå eller løfte mini.

 

Syns du virker i overkant dømmende HI som ugleser de som ikke lar barna ha fri i ny og ne...ikke alle som har muligheten til det.

Jeg priser meg lykkelig for at min sv.skaps sykdom vil gå over etterhvert og at jeg kan oppleve mer kvalitetstid med sønnen min. Jeg gråter ofte for alt jeg dessverre går glipp av med ham :/

[Anonym bruker]

Det er arrogansen din som er skremmende. Du virker hverken smart eller reflektert. Du sitter ikike på sannheten over hva som er riktig for alle, selv om du later til å tro det. At du er ped. leder synes jeg er direkte trist.

[Anonym bruker]

og jeg synes tankegangen om at vi foreldre og hjemmet er alfa og omega for at barna skal være lykkelig er en merkelig tankegang.

 

Mange foreldre er ressurssterke og flinke, de kan aktivisere barna, de lærer barna gode verdier, som det å aktivisere seg selv, ta hensyn til ta mamma/pappa må gjøre andre ting osv og de kan tilrettelegge sin hverdag for å ha barnet hjemme en del.

 

MEN, hva med alle de foreldre som ikke får til dette? Det er ikke å stikke under en stol, at i dagens samfunn så råder det stress i hverdagen. Alle har et tidsskjema som må følges, enten pga jobb, eller pga aktiviteter eller rett og slett pga at man må til butikken før den stenger, frisøren for å nå timen sin, helsestasjon med minste for å veie/måle, fotball for den eldste osv osv. Ja, barna er i full aktivitet gjennom BHG dagen, men det er ihvertfall en fast rutine, et fast mønster, og foutsigbart for barnet. De ansatte skal (forhåpentligvis) se når barnet er så sliten at det trenger en pause, og gi barnet denne pausen via dupp, rolige aktiviteter inne som tegning, maling, bokstavlek osv eller bare et rolig hjørne for seg selv.

 

I en perfekt verden ville barna lært seg det de trengte og fått den bagasjen de trengte, hjemmeifra med mor og far. Men det skjer ikke i alle hjem. Det ser jeg som jobber i skolen. Der kan man ikke bare "ta barnet ut" fordi barna har rett og plikt til skolegang. Og vi merker FORT hvilke hjem som hadde hatt godt at BHGplass. Vi får inn barn som ikke har lært sosialt samspill, som ikke er trygge på andre voksne enn mamma/pappa, som sliter med å fullføre en skoledag fordi de ikke er vant med å være borte fra mamma/pappa i noen timer ila dagen.

 

Den tendensen er voksende, og ikke minst for de barna som er første/andregenerasjons innvandrerer. Mor er ikke i jobb, men hjemme alene med mange barn, hun har ikke noe nettverk fordi hun er blitt dårlig intregert i samfunnet (her i kommunen jeg bor i er intregeringen en vits, de lærer ikke noe og får ikke med seg en skit). Barna kommer på skolen til 1. klasse og løper og hyler rundt i klasserommet, klarer ikke å leke med fremmede barn, liker ikke læreren fordi hun/han ikke er mamma/pappa.

 

BHG er ikke perfekt, men det er ihvertfall et opplæringsområde som tar i et tak der mange foreldre glipper. Ikke alle foreldre klarer å lære bort de gode verdier og gi barnet den gode baggasjen den trenger for å overleve i samfunnet.

 

Jeg sier ikke at dette gjelder alle hjem, noen hjem klarer dette fint på egenhånd som sagt. Men hvem er DU som kan mene at BHG er et dårligere tilbud enn hjememtid med mamma i alle tilfeller? Har du innsikt i alle hjem i nærområdet, tilogmed landet, siden du kan påstå dette så standhaftig? Jeg som lærere er glad for at mange barn er i BHG, for da får de med seg det de trenger av sosial trening for å takle skolehverdagen, og den kan de ikke "skulke".

[Anonym bruker]

Først må jeg stort sett få si meg enig med HI, altfor mange prioriterer egentid HVER gang muligheten byr seg...

 

Jeg og mannen min går turnus begge to. Det fører til uker hvor vi knapt nok møtes i døra hver dag;) Men fordelen med dette er at lille jr på to kan ha fri i barnehagen ofte.

Vi har disponert en full plass i barnehage, siden det ikke er faste dager vi har behov, men det varierer fra uke til uke.

 

Vi jobber begge full stilling, men jeg tror faktisk ikke ungen har benyttet seg av halve plassen engang siden i høst.

Jeg synes det er deilig med rolige morgener med lang frokost sammen med minsten når storebror og pappa har gått på jobb.

Han elsker å leke med bilene sine og klossene her hjemme og sysselsetter seg selv lange perioder av gangen.

 

Da kan jeg nyte en kopp kaffe og lese avisen og få min lille 'egentid'.

Og etterpå kan vi gå ut en tur. På lekeplassen, i hagen eller en tur på kafé (selv om det blir veldig sjelden)

 

Det jeg IKKE får gjort mens vi er hjemme sammen er masse husarbeid. Vi har et hus som ikke lar seg kombinere med små barn og foreldre i forskjellige etasjer. Vi har en skummel trapp som han ikke får gå i alene enda og egentlig ikke helt tilrettelagt for små barn.

Nå tenker jeg husvask. Vaske klær, rydde og tørke litt støv i stua og rydde kjøkken får jeg stort sett gjort med han tilstede.

 

Så en gang imellom må han være i barnehagen selv om jeg har fri:). Men da er det fra kl halv ti-ti til han våkner av hvilen ca halv tre-tre... Da ringer de meg, og jeg henter:)

 

Jeg føler jeg har hatt mye mer igjen av småbarnstiden denne gangen enn da eldstemann måtte i barnehagen fra han var 13 mnd og måtte være MYE der pga min jobb og skole og jeg var alenemamma.

De barna som må være fra tidlig morgen til nesten stengetid må bli utrolig slitne? Skjønner at det er et 'pes' å ha med sultne og slitne unger på handletur, men må man virkelig gjøre alt uten barna hver eneste gang??

 

Nå tenker jeg på de som er i jobb, er friske og har helse til å ha ungene hjemme... Men på den andre siden; man har da både valgt og klart å sette barn til verden. Man burde da ønske å tilbringe tid sammen med dem?

 

Jeg skjønner at ikke alle barn er like, og mange krever oppmerksomhet fra foreldrene hele tiden når de er hjemme. Kanskje på tide å lære dem å leke alene? Barn forstår ganske mye;)

 

 

[Anonym bruker]

Hm...innlegget mitt har 'klippet og limt' litt på egenhånd her... Har ikke teksten i riktig rekkefølge.. Jaja

 

An 9:44

[Anonym bruker]

jeg er også ped. leder og må si at innlegget ditt HI er direkte respektløst og lite gjennomtenkt. Når du legger ut om at du er ped. leder, så forventer folk at du har et snev av faglig dyktighet!

Ellers må du la være å si at du er ped. leder!

 

Alle familier er ulike. Noen barn er "enklere" å ha hjemme enn andre. Jeg har full forståelse for at noen familier velger å ha barna i barnehagen hver dag.

Så har jeg også en familie med ei mor som bare syns det er deilig å kunne ha alle sine 3 hjemme en dag av og til! Familier er forskjellige.

 

Har dårlig samvittighet noen ganger ført til noe godt?

Jeg står hver (eller, på mine seinvakter) dag og må trøste foreldre som kommer "sist og henter i dag igjen". Sånn er det bare for noen! Jeg presiserer at vi har hatt en koselig ettermiddag! Barnet har hatt masse voksenkontakt og vi leser bøker og slapper av.

Skulle jeg bedt disse foreldrene prioritere annerledels?