Anonym bruker Skrevet 27. mai 2011 #1 Skrevet 27. mai 2011 Han kom å innrømmet det idag.. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal takle det.. Vanskelig og ikke ha fått vite det før.. og vite at han har holdt det hemmelig..
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2011 #2 Skrevet 27. mai 2011 Ta i mot dette barnet med åpne armer, jeg hadde blitt sååå nyskjerrig på dette barnet. Synes dette er spennende jeg.
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2011 #3 Skrevet 27. mai 2011 Hvor lenge har dere vært sammen, og hvor gammelt er barnet'? Husk, at barnet er den uskyldige part i dette....
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2011 #4 Skrevet 27. mai 2011 Jeg er en mor som er på andre siden av denne problemstillingen - altså jeg er mamman til en liten gutt som har en pappa som ikke vil vedkjenne seg barnet sitt. Barnet er på ingen måte en hemmelighet, men barnefar velger å ikke si noe om han når han går inn i nye relasjoner. Noe som har ført til at han heller ikke klarer holde på noen damer; de går i det de finner det ut. Og jeg kan faktisk forstå det, jeg hadde ikke taklet det heller. Kan samboeren min unnlate fortelle noe såpass viktig så kan jeg tenke meg at det ville blitt vanskelig for meg å stole på han igjen. Likevel, dersom dere kommer dere gjennom dette vil jeg bare oppfordre deg til å ta i mot barnet med åpne armer. Selvsagt! Men, bare vær klar over at det kan ligge mye vondt mellom barnets mor og din samboer. Nå kjenner jeg selvsagt ikke situasjonen din, men her har det vært så mye svik og regelrett jævelskap som grunner i barnefars feighet at jeg har store store kvaler med at barnet mitt skal få være sammen med faren sin uten tilsyn før han blir gammel nok til å velge selv (Om barnefar plutselig skulle få et innfall om at det var en god ide. Helvete fryser nok før den tid kommer.) Og dette handler absolutt ikke om meg, men hvilken smerte barnefar har påført sin egen unge. Den kommende tiden blir nok ikke lett for dere, så ønsker deg masse lykke til. Det vil gå bra på den ene eller andre måten
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2011 #5 Skrevet 27. mai 2011 Vært sammen i 1 år og 3 mnd. Barnet er 3 år. Han har altså fortalt om denne damen med 3 åringen - men da sa han at faren hadde stikket av og var helt "psycho".. Forhåpentligvis går det greit framover! Men blir nok litt vanskelig å stole helt på han med det første. hi
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2011 #6 Skrevet 27. mai 2011 Hehe. Litt morsomt at han omtalte seg selv som psycho. Har dere barn sammen?
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2011 #7 Skrevet 27. mai 2011 Hadde ikke klart å være sammen en mann som skjulte barnet sitt så lenge. Stakkars barn.
LillaGorilla♥♥ Skrevet 27. mai 2011 #8 Skrevet 27. mai 2011 Det mest usexy jeg vet er menn som driter i ungene sine. Så for meg hadde det vært kroken på døra.
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2011 #9 Skrevet 27. mai 2011 Han hadde jeg forlatt.. ikke pga at han har barn, for det kan ofte bare være hyggelig.. men fordi han har holdt det skult for meg, løyet for meg... og værst av alt ... driti i sønnen sin!!! Det kan han komme til å gjøre med neste barn han får også... Måtte smile av hu over her, som konkluderte med at han har omtalt seg selv som psyko... helt rett har hu... og helt rett har han selv også.. at barnefaren er psyko!!!
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2011 #10 Skrevet 27. mai 2011 En mann som holder sitt barn hemmelig, dvs ikke har samvær med det heller - ville jeg ikke ha. Det går ikke an å stole på en sånn fyr noen gang igjen. Jeg hadde gjort det slutt umiddelbart.
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2011 #11 Skrevet 27. mai 2011 Dette tror jeg at jeg fint kunne ha tilgitt. Dette har han sannynligvis gjort fordi han har dårlig selvtillit, og for å vinne deg, kvinnen i sitt liv. Han har tenkt at du sikkert ikke ville ha han om han hadde et barn fra før. Det er tross alt ingen hemmelighet at de med baggasje har mye lavere markedsverdi, enn de som kun er seg selv. Han har tenkt du ikke kom til å ville ha han, og etter en stund så har han viklet seg for langt inn i denne hemmeligholdelsen til at han har visst hvordan han skulle komme seg ut av det. Dette tror jeg nok at jeg fint kunne levd med. har dere barn sammen? Er jo da et spørsmål hvor involverte dere ønsker å være i dette barnets liv, og hvor involvert mor til dette barnet øsnker at dere skal være. Det får dere ta en runde på sammen. Når det gjelder eventuell kontakt bør du ha perspektiv på deres felles barn, og hva du øsnker for dem.
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2011 #12 Skrevet 27. mai 2011 tenk om barnemoren ikke har sagt ifra før nå???
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå