Du snakker om å være trangsynt!!

[Anonym bruker]

"Hva vet ett-barnsmødre om å ha det travelt?" Hva vet vel alle andre om deres liv? De kan da ha andre faktorer enn "bare" barnet som gjør hverdagen travel. Vi har alle ulike forventninger til oss selv, vi er ulike som individer, vi har ulike jobber og vi prioriterer fritiden vår forskjellig!

 

Jeg lar meg stadig overraske over hvordan noen her inne kun ser på andre gjennom sin egen situasjon. Hva skjedde med å ha litt empati, evne til å sette seg inn i andres situasjoner og opplevelser? Ikke alle er som DEG!

 

Jeg savner at vi alle kan ha litt takhøyde og se ting fra ulike perspektiv noen ganger. Men jeg har også forstått at dette er en kanal for mange som aldri ville ha sagt noe om ting i "real life", å blåse ut frustrasjon! Hva med å tenke at det kanskje sårer??

 

En hvilken som helst person med fødselsdepresjoner eller en "vanlig" depresjon med ett barn kunne ha lest innlegget jeg refererte til i starten her og blitt trykt enda lengre ned i gjørma! "Har ikke jeg rett til å være sliten?", "Er det slik folk ser på meg?". Jeg tror mange her inne kan gå en runde med seg selv før de legger ut innlegg...!!

[Anonym bruker]

Zzznork! Noen traff visst en nerve....

[Anonym bruker]

Da jeg fikk nr 1 for 11 år siden, var jeg så sliten at jeg innimellom måtte ha barnevakt for å sove litt på dagen. I dag er jeg alene med 4 barn, minste er 5 måneder, men nå takler jeg livet annerledes. Man utvikler seg jo, og man lærer å takle livets utfordringer etterhvert som tiden går. Alle er slitne uansett om man har 1 eller 4 barn. Men uansett så sier det seg selv at det ER mer krevende med 4 enn med 1 barn. Sånn er det bare. Men at man skal få lov til å være sliten selv med "bare" ett barn; så absolutt!

[Anonym bruker]

Jeg har flere enn 1 barn, så nei, ingen nerve truffet. Men jeg jobber i et slikt yrke hvor jeg daglig ser mødre som sliter! Å ifølge flere her inne så er det noen av de som tydeligvis ikke har "lov" til det.

 

HI

[Anonym bruker]

du har helt rett men nå er det slik at folk ytrer sin mening her inne og kanskje i noe mer fri flyt enn i virkeliglivet.

 

 

og så har det seg gjerne sånn at de fleste av oss har lettere for å forstå ut i fra egne erfaringer det er nemmelig da vi kan identifisere oss med situasjonen. en situasjon vi aldri har opplevd er vanskelig å forså for mange så lenge ikke "bildet" på det er så sterkt at vi kan tenke oss dit eksempler på slike bilder er tap av barn ol. for e slikt bilde er noe vi qalle kan frykte uten at det er en realitet.

 

når man velger å legge ut ting på et forum er det slik at man aldri vet hva man kan forvente så hvis man venter at folk skal kunn støtte en blir man som oftet skuffet.

 

selv hadde jeg det ikke slitsomt på noen måte da jeg var et barns mor eller tobarnsmor men verdan falt rett og slett helt sammen da tredjeman kom. og det andlet ikke om antal barn jeg nå har men om så mye annet som for meg ville vært like jævlig med bare ett barn eller ingen barn å ta meg av. så jo jeg forstår at man kan være sliten som bare ettbarnsmor men det er jo som regel ikke barn alene som er grunnen til at man er sliten og stresset eller annet. det er hvertfall min erfaring at det skal flere komponenter til for at ting blir som di blir.

[Anonym bruker]

du har helt rett men nå er det slik at folk ytrer sin mening her inne og kanskje i noe mer fri flyt enn i virkeliglivet.

 

 

og så har det seg gjerne sånn at de fleste av oss har lettere for å forstå ut i fra egne erfaringer det er nemmelig da vi kan identifisere oss med situasjonen. en situasjon vi aldri har opplevd er vanskelig å forså for mange så lenge ikke "bildet" på det er så sterkt at vi kan tenke oss dit eksempler på slike bilder er tap av barn ol. for e slikt bilde er noe vi qalle kan frykte uten at det er en realitet.

 

når man velger å legge ut ting på et forum er det slik at man aldri vet hva man kan forvente så hvis man venter at folk skal kunn støtte en blir man som oftet skuffet.

 

selv hadde jeg det ikke slitsomt på noen måte da jeg var et barns mor eller tobarnsmor men verdan falt rett og slett helt sammen da tredjeman kom. og det andlet ikke om antal barn jeg nå har men om så mye annet som for meg ville vært like jævlig med bare ett barn eller ingen barn å ta meg av. så jo jeg forstår at man kan være sliten som bare ettbarnsmor men det er jo som regel ikke barn alene som er grunnen til at man er sliten og stresset eller annet. det er hvertfall min erfaring at det skal flere komponenter til for at ting blir som di blir.

[Anonym bruker]

Nå kom det akkurat et innlegg om å være sinnsyk hvis man aldri har vært irritert på ungen sin. Jeg tror kanskje på at noen aldri har vært det fordi barn er forskjellige! Jeg derimot reagerer på at HI i det innlegget sier hun brøler til ungen sin. Det synes JEG er helt uakseptabelt! Men så er det å se noe i den konteksten det er i da! Jeg ser at ok, da er de sånn de gjør det er og barna har det nok helt sikekrt greit fordi.

 

Hadde jeg derimot satt i et brøl her i huset hadde nok barna lurt på hva i alle dager som foregår og dødd på flekken! Mannen min hadde øyeblikkelig sendt meg på sykehus værfall. Jeg hører hjemme i kategorien som kan bli kjempesint på barna mine, men aldri roper. Det betyr ikke at vi ikke har klare grenser på hva som er lov og ikke! Jeg tror faktisk vi har en ganske streng oppdragelse. Men det er nok en gang MIN opplevelse! :-)

[Anonym bruker]

Folk er forskjellig, og alle har lov til å klage eller synes synd på seg selv noen ganger uansett situasjoner.

 

Har ei venninne som klager. Selvom hun har ett barn i skolealder. I begynnelsen så hadde jeg sympati for henne, men etter x antall klager så blir man lei, og mister etterhvert sympati. Da er det lett å tenke på sin egne situasjon som er verre...Jeg kan synes synd på meg selv også, og klager på alt og alle, men gjør det ikke hele tiden. Da er det lettere å få ut frustrasjonen sin her. Da man kan være anonym. Man kan skrive hva man vil, men jeg svare på ett innlegg her, så prøver jeg selvfølgelig å svare på et menneskelig måte. Men er det ett innlegg som er lignende "man kan ikke stole på BV", så er det litt vanskelig å ta det seriøs...men jeg tror de fleste her er ordentlig mennesker i real life...

[Anonym bruker]

Kvinner har det med det å hakke på hverandre, de stiller kanskje store krav til seg selv, men de stiller kanskje ennå større krav til sine medsøstre ved å kritisere kun fra sitt ståsted. Ikke så veldig sjarmerende egenskap vi kvinner har egentlig..

 

Alle lever et forskjellig liv og roller, noen har mange flere roller enn å bare være mamma. Så antall barn er ikke i seg selv avgjørende om man har det travelt eller ei. Det er mange faktorer som spiller inn, som: sivilstatus, alder, omgangskrets, økonomi, arbeidssituasjon eller stillingstype, sykdom osv. Så kritisere en hel gruppe av mødre fordi de har et barn (eller omvendt for den saks skyld) at det ikke vet hva travelt er, synes jeg virker litt for dumt og lite gjennomtenkt.

 

Jeg også savner litt takhøyde i diskusjonene, for her inne fremstår vi som litt dumme når det bare diskuteres ut i fra egent perspektiv. Kunne folk ha prøvd å sett litt fra flere perspektiv og satt seg litt inn i andres situasjon, så kunne vi kanskje ha lært noe av hverandre. I stedefor å bare hakke og kritisere, kan umulig komme noe godt ut av det i lengden.