For man biter det vel bare i seg...?

[Anonym bruker]

Har et par venninner, ikke kjempenære, som begge er veldig opptatt av hver sin hobby. Hun ene lager smykker og hun andre baker og pynter kaker. Det er vel i og for seg ikke noe problem, men det drypper jo såklart på klokkeren, så iblant får jeg forært både hjemmemekka smykker og kaker. Men. Hun "smykkedesigneren" er bare helt medioker flink, og lager kjedelige, intetsigende smykker veldig langt unna min stil, så jeg bruker de aldri. Hender at hun spør etter de, så da får jeg dårlig samvittighet og må lyve om hvorfor jeg ikke har de på meg.

 

"Konditoren" lager kaker som er tørre, rare og bestemoraktige. Pynten ser ut som den er laga av en 10-åring, men hun er sååå stolt og legger ut i det vide og det breie om hvordan hun lager de. Så spiser jeg da, og lyver om hvor god jeg synes de er, og hvor flotte de ser ut.

 

For det er det riktige å gjøre, ikke sant? Lyve?

 

Tenk om jeg hadde baller nok til å si hva jeg egentlig synes. Nei, det er det ikke verdt, de elsker jo hobbyen sin og er så stolte, det kunne jeg aldri sagt, men iblant har man litt lyst, særlig på en dårlig dag. Som idag.

 

Flere som biter i seg slike venninne-ting som ikke tåler dagens lys?

 

 

 

[Anonym bruker]

det blir litt sånn: har jeg lagt på meg? opplegg! jeg sier ikke ja til de som ikke tåler å få høre det.

[Ugl@]

Bare å bite i seg, finn deg en "hobby" du også, og dyng dem ned med ræl så tar de kansje et hint ;-)

 

 

[Anonym bruker]

Ho ho, ja det hadde vært noe! Jeg suger maks på slike hobbygreier, men er kreativ, så kan bli mye fint som katta kan dra med seg inn! Loppemarked neste!

 

Takk for godt tips, nå jobber hjernen på høygir;-)

 

HI

[Anonym bruker]

Har en slik veninne jeg også og en svigermor. Tenk om de hadde lært seg å gjøre noe virkelig skikkelig. Masse tid på å produsere "søppel" som de selv tror er fint.