Er bare sliten og gråter hver kveld...

[Anonym bruker]

Historien er slik at jeg har vært forelsket i en mann siden ifjor vinter. Vi traff hverandre på nettby, så stakk jeg innom ham sammen med ungene på veg hjem fra et arrangement, på en kopp kaffe. Han var gjestfri og hyggelig som førsteinntrykk. Etter det første møtet snakket vi sammen på telefon og han sa han likte meg, men at han ikke ville ha noen dame i livet sitt akkurat da. Han sa at hadde jeg kommet et halvt år før så hadde jeg ikke fått lov å dra derfra Etter det fortsatte kompiskontakten på msn og facebook.

Det gikk flere måneder før vi møtte hverandre igjen, ifjor sommer. Da utviklet det seg til noe mer, og vi rotet og hadde sex (første gangen ble jeg faktisk AVVIST, men så gikk det seg til). I ettertid viste det seg at mannen hadde voldsom temperament (ikke voldelig, men kjefter, prater masse dritt osv, særlig når han en sjelden gang har drukket). Etter episoden ifjor sommer sa han at han ikke var interessert i noe mer, kun vennskap. Han viste også temperamentet sitt flere ganger, og pratet utrolig mye negativt og sårende ting til meg. Vi traff hverandre en gang til på sensommeren, gikk ut på fest sammen og da sa han i fylla at han var glad i meg.

I ettertid var det ikke så mye kontakt på nett, og jeg begynte sakte men sikkert å komme over ham. I desember traff jeg en ny mann og begynte å date ham. Da ringte denne første fra ferien sin kl 5 på morgenen og erklærte at han var forelsket i meg. Jeg trodde selvfølgelig ikke på ham og fortsatte å date den nye mannen (tenk dere, en som sitter på fest i syden, ringer kl 5 på morgenen til ei han har avvist 1000 ganger før, og plutselig erklærer kjærligheten sin).

Han ble sint på meg, og da ga jeg ham ultimatum: jeg kunne slutte å date den nye mannen, og gi ham en siste sjanse hvis han griper den med en gang. Han benyttet seg ikke av sjansen.

 

Forholdet med den nye mannen tok slutt ganske fort (jeg slo opp, på grunn av fortsatte følelser for den andre og fordi den jeg var i forhold med, ikke behandlet meg med respekt). Så begynte jeg og han igjen ha kontakt. I mars reiste jeg på besøk til ham, og vi endte opp i seng. I april fant jeg ut at jeg var gravid. Det var mye kvaler og greier, men jeg synes det var rettferdig å si fra til ham at jeg ventet hans barn. Han reagerte med voldsom sinne, og sa han ikke kom til å hilse på eller stille opp for ungen, og at han håpet jeg og ungen brente i helvete og at han kom til å hate meg for resten av mitt liv. Han ville jeg skulle ta abort. Det var egentlig ikke mitt ønske, men siden jeg har unger fra før med far som aldri stiller opp (min tidligere samboer gjennom mange år), og jeg fikk null støtte fra noen hold, valgte jeg barnet vekk. Med tungt hjerte. Så slettet jeg barnefaren både fra telefon, facebok, msn og ut av mitt liv.

 

Han har ikke spurt i ettertid om jeg tok abort eller ikke. Plutselig dukket det opp en melding på facebook om hvordan det går, om jeg har funnet ny type siden jeg slettet ham (vi har vel slettet hverandre flere ganger før pga diverse krangel), og lot som ingenting. Jeg er helt knust. følelsene for denne mannen er borte etter den måten jeg ble behandlet på da jeg fortalte om graviditeten. Jeg gråter fordi jeg har svart samvittighet på grunn av aborten, jeg føler at jeg aldri kommer til ¨å fortjene noen ny mann, kjærlighet eller omsorg siden jeg er så grusom.

 

Måtte bare få det ut...

[AnonymeAnine]

Det er leit å høre at du har blitt dårlig behandlet og om aborten din. Men du er ikke et grusomt menneske fordi du havner sammen med fæle mennesker. Nå er det på tide å ta tak i livet ditt og velge menn som ikke sårer deg på den måten. Dessuten er ikke en kjæreste alt! Vær alene en stund - hold deg unna mannfolk og finn deg selv. Når du da har bygget opp selvtilliten din vil du se at du tiltrekker deg andre slags menn enn det du hittil har gjort. Og du vet jo innerst inne faresignalene! End det med en gang du føler disse signalene. Lykke til !

[Anonym bruker]

Eh, du valgte bort mann nr 2 fordi han ikke behandlet deg med respekt, mens mann nummer 1 er den som har behandlet deg som boss fra dag én?

 

Vær glad for din egen og ungenes del for at du ikke fikk barn med taperen. Hvilket utgangspunkt er det for et barn å bli satt til verden med? Nei, pirs deg lykkelig for at du ikke er bundet til dritten for resten av livet, og vent litt med å finne ny type til du har jobbet deg opp litt selvrespekt og klare kriterier for hvordan menn skal få behandle deg!

[Anonym bruker]

Har vært alene så å si i snart 5 år (bortsett fra dette "forholdet" ved juletider som varte i ca et par måneder), så har funnet meg selv for lenge siden. Er ensom og hater å være alene, men skal ikke lete etter ny mann eller gi noen ny mann sjansen, fordi jeg orker ikke....

 

HI

[Anonym bruker]

Huff, vet ikke hva jeg skal si jeg. Men du skal hvertfall få en stor klem av meg!!!

[Anonym bruker]

Takker for alle svar.