usikker på sambo og forholdet vårt! Flere?

[Anonym bruker]

Jeg føler at det er mye som ikke stemmer. Og flere ganger i uken tenker jeg at dette forholdet kommer ikke til å vare livet ut. Men vi har det fint i hverdagen og jeg er utrolig glad i han, Han er også super flink i hjemme og med barna våre (har 2 barn 2-5år).

Barna merker ikke noe til min usikkerhet i forholdet, og jeg tenker at det er bra for de at vi er sammen, samtidig som jeg hele tiden håper at forholdet skal bli bedre. Jeg vil så inderlig at dette skal gå å vi kan være lykkelige sammen!

 

Flere som har det slik?

Hva hadde dere gjort i min situasjon?

[Anonym bruker]

dytt!

[Anonym bruker]

Eneste jeg kan, og vil si, er at du er VELDIG heldig som har en mann som stiller opp i hus og hjem og som er PAPPA.

Ikke alle som har det.

[Anonym bruker]

Hvorfor er du usikker, mangler du følelser for ham? Og selv om barna ikke merker dette, merker han det?

 

Jeg hadde snakka med ham om det, og så tatt det derfra.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Ja, jeg er utrolig heldig i valg av partner på mange måter. Det som er det store problemet er at for noen år siden skjedde det. I denne vanskelige tiden trengte vi enormt mye støtte av hverandre. Jeg var flink å støttet han, mens han ikke klarte å støtte meg fordi han hadde nok med seg selv. Jeg skjønner at han hadde det, men det hadde jo jeg å. Å jeg klarte likevel å støtte han!!

Det som er problemet nå er det at jeg klarer ikke slippe dette. Jeg er sint og skuffet, og føler/tror at hvis jeg trenger han i en annen situasjon i livet så kommer det til å skje igjen!!

 

Så dette har med støtte, tillit, forståelse. Jeg elsker han, men vet ikke om jeg klarer å tilgi han!

 

Skjønner dere eller blei dette rotete?

[Anonym bruker]

01:25 var Hi, det skjønte dere sikkert

[Anonym bruker]

Hmmm, da har jeg faktisk opplevd litt av det samme. I den dårlige perioden det var snakk om var det jeg som trengte mest støtte og min eks ga lite av seg, men det var til slutt han som ga opp forholdet. Han gadd ikke engang dra i familieterapi selv om vi hadde barn sammen.

 

Vi mennesker er forskjellige, spesielt når vi også tar hensyn til kjønn. Nå skal jeg ikke unnskylde samboeren din, men kvinner generelt sett viser jo mer omsorg enn det menn gjør. Men jeg skjønner VIRKELIG tankegangen din, for jeg har opplevd sånt også. Spurt meg hvorfor han ikke greier det når jeg greier det. Så blir jeg lei meg.

 

Med tanke på at dette skjedde for noen år siden og du ikke nevner noen andre problemer nå, så må jo dette ha påvirka deg veldig. Synes dette er noe du bør jobbe med, og da mener jeg ikke at du skal jobbe fram mot å akseptere dette, men at dere begge får snakka ut om denne perioden i livet deres og hvordan den påvirker deg i dag. For om han ikke var der for deg da, så skjønner jeg jo at du tenker at han ikke er der for deg i framtida (evt nå).

 

Så jeg anbefaler parterapi eller samtaler med en tredjeperson som kan hjelpe dere. Samlivsbrudd er tøft, så det er jo noe man bør jobbe hardt for å unngå.

[Anonym bruker]

Dette kommer faktisk bare til å bli verre hvis dere ikke tar tak i det.

 

Begå aldri den feilen å tro at en mann forstår ting uten at det blir forklart for ham. De fleste menn tror at hvis ingen sier noe, så er alt greit. Han merker antagelig at du tar avstand fra ham, men forstår ikke hvorfor. Kanskje mistenker han at du har et forhold på si (noe som er nærliggende for en mann å tro hvis kona/samboeren hans blir avstandstagende. Hva annet kan det liksom være?)

 

Kan hende han blir lettet over å høre at det "bare" er det at du ikke klarer å stole på at han er der for deg.

 

Få hjelp av en parterapeut og kom dere videre.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Ja....vi er desverre flere:(

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar.

Vi var til psykolog for 2 år siden. Men det funket ikke. Jeg har nevnt det i noen sammenhenger, men mest når vi krangler så klart. Den vanskelige perioden som startet for noen år siden holder på fortsatt. Så jeg føler at jeg trenger den støtten fortsatt.

Jeg har hørt at mange som får syke barn , ikke klarer å opprettholde forholdet å går fra hverandre. Men jeg vil ikke ligge under i den gjøre-det-slutt-prosenten.

 

Men han skjønner virkelig at han ikke støtter meg, ,han ser det ikke. Han tror innerst inne at han er støttende og til stedet!

 

Uff dette er en vanskelig å vondt situasjon!

Jeg skal begynne hos psykolog til høsten igjen, jeg får prate med han om dette. Men føler at dette er så altfor lenge til!!

 

Klem fra HI

[Anonym bruker]