ny og to tette? andre?

[♥jente2010+♥jente2012]

hei:-) var plutselig veldig mye kvalm, og tok en gravidtest som var positiv. Har ikke fått tilbake mensen etter at jeg fikk min første jente i august så ble nødt til å ta en ul. Jeg er i dag 7+6. Hadde på ingen måte tenkt til å få to så tette barn(planen var vel å vente i 2-3 år) Men alt kan jo ikke planlegges. Må si tanken fortsatt er litt skummel, og er veldig spent. Hadde vært fint å få pratet litt med andre i samme situasjon, og dele litt tanker og følelser:-)

[Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?]

Hurra. August baby! Det har vi også Men vi planla det litt faktisk. jeg vil gjerne ha to tette. Og dette blir ca 1 og et halvt år mellom. Siden jeg alt har en sønn på 8år, så føler jeg meg ganske sikker på at jeg husker hvor han var som halvannet år. Og da var han jo ganske "selvstendig", så jeg er ikke noe bekymret for så tette barn. MEN, jeg vet nok til at det absolutt vil ha sine utfordringer. Og at søskensjalusi kanskje kan være litt tøffere i begynnelsen enn om hun hadde vært større og det kunne forklares mer. Men mine naboer og en søster har 13 og 14mnd mellom, og de har overlevd. så da skal nok vi det også

Var du i August 10 gruppen her på BIM også?

[♥jente2010+♥jente2012]

så moro at vi er flere, og at begge fikk i august 2010 da:-) ja jeg var i augsust gruppen også:-) Jeg hadde vel en forestilling om at de fortsatt er så små når ny baby kommer at det nettopp derfor ville bli mindre sjalusi..hehe..Jeg tror nok at de fleste beskymringene mine vil forsvinne etterhvert i svangerskapet, men har masse rare tanker som..hvordan kan man bli like glad i en baby til, gruer meg til at lille nutti ikke skal få all vår oppmerksomhet osv osv. Det er jo bare tull og tenke sånn og det vat jeg, men klarer ikke å la være uansett!

 

[Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?]

Jeg tror de fleste tankene du har både er normale og rasjonelle. Men i praksis så blir det ikke det samme. Som sagt, så har jeg jo to fra før. Og jeg var nok mer bekymret ang det å skulle ha "nok" kjærlighet og oppmerksomhet til dem begge under siste graviditet enn jeg har nå. I tillegg så begynte jeg å føle nærhet med jenta mi når magen ble større og hun også ble mer "ekte". Og da ble mange av de type tankene borte.

Det som er, er du ikke klarer å la være å elske barnet ditt. Verken den som kommer, eller den som alt er her. Ingen kan ta deres plasser i en mamma eller pappas hjerte. MEN, de har sine unikheter som gjør dem litt ekstra spesielle for deg. Og det MÅ være lov. Min sønn er jo mitt første barn. Og det eldste. Og det er ikke noe som kan ta den følelsen fra meg. Min datter er min første jente, og enda den yngste. Og når babyen kommer, vil min datter være, slik som jeg er, den mellomste. Og babyen vil være den yngste og kanskje min siste.

Så jeg vil jo ha noen "egene" følelser for dem alle. MEN, jeg elsker ikke en av dem noe mindre pga en av de andre.

Dette kan jeg si masse om, men i bunn og grunn så må du merke det selv når følelsene kommer. Og jeg er ganske sikker på at du vil små le litt av tankene om en tid. Men for nå, så må du bare snakke høyt om disse tankene. Det er godt, også er det viktig tenker jeg

[Toherligegutter]

Heisann! Vi også får to tette. Gutten vår er nå 6 mnd, og vi har termin i januar igjen. Så det blir ca 11 mnd mellom de. Tenker det blir nok å henge fingrene i.

[Livsnytermamma]

Vi også, førstemann født i juli, nestemann kommer i januar Vi gleder oss masse!!!!! Så priviligerte vi er

[♥jente2010+♥jente2012]

så koselig at det er flere:-) nå har jeg begynt å venne meg litt mer med tanken, og det hjelper når vi har fått fortalt det til foreldrene våre:) var kvalm og kastet opp i 9 mnd sist, så da er det deilig at endelig flere vet om det så jeg kan få litt avlastning på dagtid nå:-) hvordan er det med symptomer hos dere, og det å ta seg av en liten en ved siden av? det blir jo uansett annerledes denne gangen. ved først svangerskap hadde en jo bare seg selv og tenke på. Jeg er blitt flink til å roe ned hverdagen, ikke like mye cafe besøk, og legger meg så fort vesla tar seg en dupp.

[Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?]

Så fint å se at det er en del som får tett. Var de fleste "uhell", eller har man planlagt?

Vi ville ha to tette, men planla ikke når jeg ble gravid i jan. Men vi mistet dessverre det barnet i mars. Resultatet ble jo at vi da skjønte at vi var klare, og ved å bli gravide igjen nå, så vil det uansett bli litt lengere fra hverandre enn vi først trodde. Men vi var forbredte på 14mnd forskjell og hadde ikke så mye engstelse for det mer.

 

Jeg har jobbet fult og hatt to barn i tillegg. Merker at denne graviditeten er langt mer trøttende enn de andre to. Sikkert pga så mye annet av ansvar enn tidligere.

 

Jeg sovner OVER ALT! På kontoret, på do, i bilen (må stoppe), på venterom. Alt jeg kan tenke på er hvor jeg kan sove. Så tar meg en liten dupp i bilen før jeg kommer inn etter jobb. Men så fort jeg er inne, så tenker jeg bare på å sove på sofaen eller gå å legge meg i senga.

 

Hvordan er det for dere?

 

[♥jente2010+♥jente2012]

hehe det var nok et "uhell" her, planen var å ha hvertfall 3 år imellom:-) men begynner virkelig å se hvor heldige vi er med to så tette:) skjønte ikke helt hva du skrev men mistet du et barn i mars? eller var du gravid og hadde en SA? da må det vel være ekstra godt nå som du er gravid på nytt, og kan glede deg over det:-)

 

Jeg er fortsatt i svangerskapsperm(går ut i juni) men må si denne graviditeten er annerledes..på den måten at man ikke kan legge seg ned og tenke bare på en selv. Merker jeg har veldig dårlig samvittighet ovenfor jenta mi da jeg har så mye mindre energi til henne om dagen. Heldigvis skal pappan ta ut all sin pappaperm nå, så jeg kan ta det litt mere med ro. Jeg var kvalm og kastet opp hele det forrige svangerskapet, og regner vel med at det blir sånn nå også. Har også blitt flink til å hoppe i seng så fort lillenutta sover på dagtid:)

Jeg var forresten sykemeldt nærmest hele forrige svangerskap, gledet meg til å begynne å jobbe igjen i september, men får se hvordan ting utvikler seg!

[Mamma.t.G&J,hvaharvi_nåivente?]

Jeg opplevde en SA. Var gravid i 10 uke da det skjedde. Så nå er jeg like langt, og er veldig spent og nervøs. Men har også en god følelse. Så denne på UL på mandag, og da "vinket" den. Hehe. Det var en EKTE baby der. Du så helt tydelig at det var et barn. Forrige så kunne vi jo bare se noe rundt med et lite hjerte som banket, til det ikke banket mer. Men nå så jeg babyen. Og to bittesmå armer og ben. Og mens vi så på, så beveget den armene og beveget seg godt. Så det var jo veldig overraskende å se så klart at det var et barn.

 

Det med kvalme og slik variere veldig fra svangerskap til svangerskap da. Kan hende du opplever det samme nå. Men kan hende det er veldig anderledes. Med sønnen min var jeg mye kvalm, men lite oppkast, og jeg hadde egentlig mye energi. Med datteren min kastet jeg opp hele tiden, og var sengeliggende de 3 første mnd. Nå føler jeg mer som med min sønn. Så begynner å tenke at jeg venter en gutt til

[♥jente2010+♥jente2012]

fint at magefølelsen er god:) har man opplevd en SA er det nok mere skremmende, men jeg tror at det viktigste er å glede seg over det å være gravid og ikke engste seg eller være redd for alt som kan gå galt. men det virker det jo heller ikke som du gjør:)

 

Det varierer helt sikkert, og jeg merker at psyken er sterkere dette svangerskapet, og når man har en liten på snart 10 mnd å ta seg av i tillegg har man ikke tid til å være dårlig! har blitt flink til å småspise hele dagen, og det virker godt inn på kvalmen. kaster bare opp 2-3 ganger daglig, fra 10-20 i forrige svangerskap:)

 

Det blir spennende og se om du venter en gutt:)skulle jo tro det ligger noe i det! gleder meg til å ha første ktr hos legen, så jeg snart kan få dato for ordinær ul:)