synspunkter? gjelder ompl. av hund

[~ Kali ~]

Vi fikk oss en blandingsvalp i desember, og har nå etter mye tenking frem og tilbake bestemt oss for å omplassere han, da vi føler vi ikke kan gi han den mosjonen han trenger. Det viser seg at det mest sannsynlig er setter i rasen(i tillegg til schæfer og labrador) som blir for krevende for oss når vi har en 4 åring og skal ha et barn til i oktober.

Han vi fikk valpen av bor i samme bygd som oss, så vi ser han jo ganske ofte. Han så annonsen vår på nettet, og fortalte sambo at det var ikke dette han hadde "planlagt" når vi fikk valpen og at han var skuffet. Og forlanger nå i tillegg å få vite hvem som får overta valpen fra oss. Når vi var på vei hjem fra butikken i dag, så stoppet han bilen og sa dette med at han ville vite hvem som fikk valpen og at han var skuffet(nok en gang). Jeg synes ikke han har noe rett på å forlange noe som helst, og heller ikke rett til å være så forferdelig skuffet. Jeg tenker jo bare på hva som er best for hunden, det er jo det som er viktigst.

Og han mannen var jo så oppsatt på at alle valpene skulle få gode hjem, så han burde jo være glad for at vi tar ansvar for å finne et bedre hjem til han når vi føler at vi ikke klarer å gi han det han trenger og fortjener? Sambo forklarte situasjoen for han, at vi hadde tenkt lenge på dette og det ikke var noe vi ønsket, men at dette er det beste for hunden. Det er jo bedre at han kommer til noen som kan aktivisere han nok, istede for at vi skal være egoistiske og beholde han, og at han må nøye seg med korte gåturer istede for de lange turene han trenger og fortjener?

 

Er jeg helt teit som reagerer på dette, eller?

[Mrs. Bouquet]

Jeg forstår godt den tidligere eieren. Du skulle vel kanskje ønske å vite hvem som overtar hunden om de neste eierne kommer fram til det samme som dere og omplasserer ham?

[MammaSprett]

Vi omplasserte akkurat hunden våres....

Vi tok kontakt med tideligere eier for å høre om de ville ha hunden tilbake. Det hadde de ikke anledning til - men vi samarbeidet om å finne et nytt og godt hjem til den.

Har faktisk skrevet kontrakt med de nye eierne om hva jeg forventer av de.

De har ikke lov til å ta livet av ham - kun hvis det er pga noe alvorlig som har skjedd hunden.... hvis ikke skal vi kontaktes først....

Vi skal ha muligheten til å få ham tilbake om de vil omplassere ham videre....

De må følge vaksinasjonsprogram...

osv osv

 

En hund har da fortjent et godt liv den også - og jeg skønner godt den tideligere eieren er skuffet!

Den vil jo bare det beste for hunden - og det er jo ikke å få mange nye hjem. Tenker har er mest skuffet over at dere ikke innså deres begrensning før anskaffelse av hunden.

Det er jo faktisk sånn at ALLE hunder trenger godt med mosjon og mental trening. Det kan jo ikke ha kommet som en overraskelse på dere????

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Moonfreckle]

Helt på sin plass at han reagerer slik han gjør og nærmest en selvfølge at han gjerne vil vite hvor /hos hvem hunden havner!

 

Det er jo slik at man helst skal tenke på alle sider ved å ha en hund, FØR man skaffer seg hunden. Så at dere 'plutselig' ikke har tid lenger, skjønner jeg godt at man kan bli skuffet over.

Ingen hunder har godt av å unødvendig bytte hjem.

Dersom dere hadde vært realistiske på forhånd, kunne denne valpen ha kommet til andre folk, med helt andre forutsetninger.

 

Men det er flott at dere innser begrensningene NÅ og ikke venter enda lenger!

[Såpass]

Hadde reagert på akkurat samme måte som tidligere eier. Dere er voksne folk, og burde som sagt over her ha tenkt nøye nok gjennom dette FØR dere i det hele tatt skaffet dere hund. Sånt som dette er den dummeste unnskyldning jeg vet om til å omplassere. En hund er også et liv, og dessverre er det hunden dette går utover. Veldig lite gjennomtenkt. Tidligere eier kjenner ikke dere, så selv om dere har "de beste intensjoner" kan ikke han vite dette. Utrolig provoserende å høre om sånt som dette. Kunne skrevet side opp og side ned om dette, men skaden er allerede gjort, så lar det være med dette.

[~ Kali ~]

Vi tenkte nøye gjennom det før vi hentet valpen, og leste om rasene som vi ble fortalt var i blandingen til valpen. Vi fikk vite det var labrador, schæfer og rottweiler, krevende raser ja, men ikke like mosjonskrevende som en setter. En setter trenger masse av mosjon og trenger å få bruke seg både fysisk og psykisk(det er jo en fuglehund). Vi aktiviserer han både på turene og hjemme med søk, lydighet og lek. Dette er greit nok, det er ikke det vanskligste å få aktivisert en hund, men dette er IKKE eneste grunn til omplassering, langt ifra. Det er flere ting som har spilt en rolle, som f.eks at han kan gå til angrep på oss når vi er ute på tur. Da knurrer han og biter tak i armer og ben, og det er ikke noe lekebiting. Det har resultert i blåmerker og blod. Dette har også blitt fortalt til tidligere eier. Jeg har prøvd etter beste evne å få dette vekk, jeg har rådført meg med mange hundefolk og en instruktør, men han har bare blitt verre(bitere hardere og slipper ikke taket)

Jeg har rådført meg med en hundeinstruktør om hele greien, som mente at omplassering var det rette med tanke på at det er små barn i hus. Hadde vi vært uten barn, skulle jeg heller ha brukt laaang tid på å finne ut hvorfor han angriper og fått dette vekk, men jeg risikerer ikke at han angriper barna når han er så mye større enn de.

 

Jeg kan faktisk si at jeg ikke stoler så forferdelig mye på tidligere eier, han var ofte beruset når vi var oppe å hilste på valpen(vi var på besøk 3-4 ganger før han var leveringsklar).

Jeg vet ikke om dette har hatt noen innvirkningen på hunden, men han kan hvertfall ikke fordra folk som er beruset nå. Han knurrer og kan bite hvis de kommer nærme han

[Trollmora86 - to fine gutter]

Jeg håper du informerer om aggresjonen når du skal omplassere han, og at han kommer til et hjem uten barn. Om dette er virkelig alvorlig så ville jeg nesgen vurdert avliving fremfor omplassering, men nå vet jo ikke jeg hvor omfattende disse problemene er. Agressive hunder har jeg ingenting til overs for, og i hendene på feil eier kan det få katastofale følger.

[~ Kali ~]

Kommer til å informere interesserte om dette, selvfølgelig, og jeg har også som et krav at han kommer til et hjem uten barn. Dette er både pga det med bitingen, og at han fort kan velte barn over enda da han ikke skjønner at han er mye større og tyngre enn de. Jeg vet ikke helt hvor alvorlig dette er, hva grunnen er og om det virkelig er aggressjon, så jeg skal kontakte en adferdskonsulent før evt omplassering.

[trolla <3 <3]

Det er helt tydelig at dere ikke har vært klar over hva dere har gått til når dere har skaffet dere hund. Schæfer og labrador er begge raser som krever MYE. At det i tillegg er setter i blandingen burde da ikke ha noe å si i det hele tatt.

Når dere nå i tillegg har fått en hund som går til fysisk angrep på dere, gjør det saken enda klarere.

MEN det som er bra oppi alt dette er at dere har innsett at dere har gjort en feil ved å ta denne hunden. Situasjonen er neppe holdbar hverken for dere eller hunden, og har dere en datter på fire år er det jo direkte farlig.

Jeg ville tatt kontakt med et omplasseringssenter som har erfaring med litt vanskelige hunder. Tilby dere omså å betale for å få hjelp av dem. Det skylder dere hunden. Dere har til nå ikke vært deres ansvar bevisst, så det er det minste dere kunne gjøre. Kansje vil også tidligere eier bli beroliget hvis dere fortalte han at dere får kyndig hjelp til omplassering.

Skjønner godt at mannen er skuffa, men hvis han vil at hunden skal ha det bra, så skjønner han jo at den ikke kan bo hos noen som ikke har kontroll på den.

Må bare beklage å si at jeg blir lettere irritert når jeg hører om folk som setter seg i en sånn situasjon, men skryt til dere for at dere nå innser hva som er til hundens beste.

[~ Kali ~]

Søsteren min har schæfer/labrador blanding og jeg har hatt denne hunden mye gjennom de 8 årene hun har levd hittil. Så jeg vet hva en slik blanding krever og har ingen problem med å aktivisere den hunden nok. Så det at det er setter inni bildet her, har nok en del å si, selv om dere kanskje ikke ser det. Han har fått gode turer, lek og trening, så å si at vi ikke har gitt det vi kan er feil. Vi har gitt han det samme som blandingen til min søster, og enda litt til. Men det ser ikke ut som dette er nok for hunden. Når vi ikke føler det er trygt å ha han ilag med jentungen lenger, så blir det feil for oss å beholde han fordi folk er imot omplassering. Det er nå støtt og stadig folk som omplasserer hunder for mindre problemer enn dette.

Det er greit at han er skuffet, men å fortelle dette ved hver anledning han får synes jeg blir feil. Jeg har ikke lyst å omplassere hunden og jeg føler meg allerede fortvilet nok som det er, MEN jeg vil heller ikke risikerer at han angriper jentungen. Hvis dette er feil for dere, og dere blir irritert over at jeg setter jentungens trygghet foran å beholde hunden på død og liv, så værsegod..

[trolla <3 <3]

Jeg har ikke sagt at dere ikke har gitt hunden det dere kan. Men du kommer nok ikke unna det faktum at i dette tilfelle kan dere ikke nok! Feilen er begått idet dere valgte denne hunden som første (?) hund. Det hadde kansje gått bedre med en tispe enn en hanhund, men det er egentlig ikke relevant.

 

Jeg sier jo også at tross de feil dere har gjort så er det jo bra at dere har insett nettop dette og velger å omplassere hunden til noen som har mer erfaring. Du kan selfølgelig ikke risikere at datteren din kommer til skade, men samtidig må du selv ta ansvar for at hunden har blitt som den har blitt.

 

Jeg forstår forige eiers fustrasjon, men han virker jo litt rar som kjører etter dere for å fortelle dere det gang på gang. Greit om han sa det en gang, liksom. Og han burde jo også forstå at omplassering er beste løsning.

[trolla <3 <3]

Du skriver forresten selv:

"Det er jo bedre at han kommer til noen som kan aktivisere han nok, istede for at vi skal være egoistiske og beholde han, og at han må nøye seg med korte gåturer istede for de lange turene han trenger og fortjener?"

 

 

Om du trodde at en slik hund kunne klare seg med korte gåturer som aktivisering, så har dere vært ganske langt ute på jordet da dere bestemte dere for å ta den! Det er ingenting å diskutere egentlig...

[~ Kali ~]

Er ikke første hunden min, da hadde jeg ikke valgt en blanding. Har hatt hund hele livet(med foreldre og søsken) og fikk meg en blanding(hannhund) når jeg flyttet hjemmefra. Denne var blanding av labrador og buhund eller elghund, husker ikke helt sikkert. Jeg har kun hatt hannhunder før, og tenkte derfor ikke på å anskaffe tispe denne gangen.

 

Jeg har kanskje ikke vært flink nok til å dempe hunden, han er ganske vill når han møter nye folk, blir i overkant glad for diverse ting, men bitingen vil jeg ikke si er vår feil. Når valpebitingen slo inn, og han klødde i tennene, så trente vi vekk bitingen på mennesker og møbler, og han ga seg med dette relativt fort, og vet at biting, uansett om det er lek eller ikke, er forbudt.

 

Å si ifra en gang er greit, og vi har som sagt tilbudt han å ta over hunden selv. Men jeg synes ikke noe om når han stopper bilen midt i sentrum og skriker over gaten til oss for å fortelle at han er skuffet, nok en gang.

Hvis han er en slik hundeperson som han påstår, så burde han også forstå at noen ganger går ikke ting som planlagt, og det er da bedre å omplassere hunden til et godt og varig hjem som bedre kan gi han frihet til å løpe masse og kanskje bruke han til en hundesport

[trolla <3 <3]

Det er ikke hunden og ikke rasens feil iallefall.

 

Men det siste avsnittet kan vi være helt enige i. Håper dere finner et godt hjem til han da.

[TerminJulaften :)]

Når var det hunden din begynte å angripe mennesker?

Er det ikke bare en valp dere har?

Han må jo ha blitt utsatt for NOE som ikke er bra da i tilfelle...

[Tjålsi har født en prinsesse]

Er du helt sikker på at dette er ett angrep? Svært uvanlig at så unge hunder angriper, i ordets rette forstand... Høres vel heller ut som en helt normal valp, som har fått litt for lite oppdragelse... Du kan uansett rase, ikke forvente at hunden skal være snill og rolig, sålenge det er en valp...

 

Syns dere burde informere tidligere eier, da han tydelig interesserer seg for hundens ve og vel. Husk også at en hund blir knyttet til familien sin.

[Lillemy36]

Synes HI får ufortjent mye pes fra dere!!

Samtidig er det normalt at selger er den første som blir kontaktet ved videre salg eller omplassering, men hvis dette ikke har stått i en kontrakt når dere kjøpte hunden virker jo selger ganske useriøs, må jeg si!!

Når det er sagt kan en nøye gjennomtenkt handling, som kjøp av hund, vise seg og bli feil når livssituasjonen endrer seg. Sånn er det nå bare!!

Synes det er bra at dere viser ansvar ved og omplassere hunden til folk som har bedre forutsetninger for å gi hunden ett bra liv!!

 

 

[trolla <3 <3]

Men her har jo ikke livssituasjon endret seg annet enn at hunden ikke "svarte til forventningene" og at HI og familien var dårlig forberedt på hva hunden trengte av stimuli.

[Izabelle]

For det første vil jeg anbefale dere å skaffe kunnskap om hunder før dere anskaffer, for så og finne ut at nei dette ble for mye arbeid. Jeg er selv eier av en Dobermann som krever ganske mye, blir også tobarnsmor om ikke lenge. Vi har aldri vurdert å omplassere vår hund selv om vi har barn, dette er fordi vi visste hva vi gjorde den dagen hun kom til oss!

 

Man må være klar over at alle hunder har behov for mosjon, mat, oppfølging i henhold til vaksiner, sykdom osv. Og at de gjerne får mental stimulering. Dette gjelder også raser noen tror ikke trenger det... Det er faktisk snakk om et liv man har. Skjønner godt at tidligere eier reagerer, det ville jeg og gjort. Jeg bare håper dere finner en god familie til hunden som vet hva det vil si å oppdra en hund, slik at dette ikke skjer flere ganger.