Hvis en syttenåring bare ikke VIL til samvær?

[Anonym bruker]

Hva kan jeg gjøre da? Får jo ikke fysisk flytta henne?

[Anonym bruker]

da lar man henne slippe. hun er gammel nok til å bestemme slikt selv.

[Gjest ->>-]

Så lar man henne bestemme det selv.

[Anonym bruker]

Men hva kan faren gjøre, egentlig? Det er ikke jeg som boikotter, men jeg har stor forståelse for jentungen...

[Anonym bruker]

Hun bestemmer. Ingen av dere foreldre kan gjøre noe som helst......

[Anonym bruker]

Jeg fikk ikke gjøre som jeg ville når jeg var 17 år, tviler på at mine barn kommer til å få gjøre som de vil når de er 17 år. Jeg har ikke vokst opp med autoritære foreldre og jeg har heller ikke en totalitær oppdragerstil selv. Men man er ikke voksen når man er 17 år, man er enda et hjemmeboende barn, eller ungdom om man så vil.

 

Ser ikke at det skal være så fryktelig bra for en 17 åring å bestemme alt sånt selv, fordi om hun er 17 år.

 

I den alderen gjør man jo gjerne veldig egoistiske valg, man gjør som man selv vilm uten å tenke på hva som faktisk er det beste for seg selv, eller foreldrene.

Om man bare er opptatt av sitt eget forgodtbefinnende i øyeblikket. er man ikke moden for å ta slike bestemmelser selv.

 

Om man ikke greier å overtale en 17 åringer med å ytre sine forventninger og ha en dialog om hvorfor endelige resultatet blir slik, så sliter man med å oppdra barn.

[Anonym bruker]

17-åringer bestemmer selv.

[Anonym bruker]

Jeg har selv vært i en situasjon hvor jeg ikke ønsket å reise til far på samvær, fra jeg 14.. Jeg fikk ofte velge selv, men de aller fleste gangene endte det med at jeg reiste da min far ringte og sa at dersom jeg ikke kom på samvær ville mine søsken på da 6 og 4 glemme meg... Dette skremte meg, men han hadde brukt dette mot meg siden de var født.. Fra jeg var 15 valgte jeg sjøl ang samvær. I ettertid er jeg utrolig glad for at jeg fikk lov til dette, det var mye som foregikk på samvær som var mindre hyggelig.

 

Min far snakket dritt om mammaen min og livet jeg hadde hjemme (det var i mine øyne helt supert hjemme hos mor og dette såret meg at han gjorde)

Min far satte mine småsøsken foran meg og jeg endte ofte som barnevakt for de.

Min far og hans kone var ofte dritings om kveldene

Min far snakket dritt om meg til meg og foran andre da jeg valgte å ikke gå videregående

Min far skjelte meg ut og dro meg huset rundt etter armene/ lugget og skremte livskiten ut av meg

Min far drev også med hasj (dette visste ikke min mor)

 

Tenk nøye igjennom situasjonen, snakk med datteren din og finn ut hvorfor, har hun gode nok grunner synes jeg hun burde slippe. Det er hennes ungdomstid, dette handler ikke om å oppdra feil eller la barn bestemme for mye. Dette handler om å lage regler og avtaler sammen med "barnet". Dette er medbestemmesle. Vær en mamma, ikke en maskin