Stopper du av og til opp å er takknemlig?

[Anonym bruker]

Hva er du takknemlig for?

 

[Anonym bruker]

Nesten hver dag. For livet, barna, mannen, naturen, bilen, huset, hundene, familien osv osv...

[Anonym bruker]

Jeg er takknemmelig for at jeg har flotte barn, tross i at de kan være et mildt helvette.

 

Jeg er takknemmelig for at jeg har en jobb jeg stortrives i!

 

Jeg er takknemmelig for at jeg har et flott hus på en flott plass, selvom det ødelegger økonomien.

 

Jeg er takknemmelig for at JEG kan gi barna mine den barndommen jeg aldri fikk!

[Anonym bruker]

Ja, veldig ofte faktisk. Snakker mye om det også, sammen med venninner.

Jeg er utrolig takknemlig for livet mitt slik det er nå=)

 

Jeg eier ikke annet enn bil og møbler, har ikke fast jobb, har ingen utdannelse, og er alenemor.

 

MEN! Jeg har 2 fantastiske barn, er ikke lenger i et misserabelt forhold, jobber som vikar, har søkt skoleplass, har en super kjæreste, og leier en flott leilighet på en super plass med masse gode naboer=)

[Anonym bruker]

Jeg er takknemlig for at jeg har en frisk og fantastisk gutt på 3 år. Jeg er takknemlig for at vi bor i Norge og har det så bra som vi har det, mat på bordet og tak over hodet.

[Anonym bruker]

Hver eneste dag tenker jeg på hvor takknemlig jeg er:) Takknemlig for at jeg er psykisk frisk (igjen), fysisk frisk (igjen), at jeg har gullungene mine, og at jeg kan sette pris på dem og elske dem for det de er, selv om de kanskje ikke er de mest perfekte, flinkeste og snilleste barna i verden:) Takknemlig for at de er seg selv. Jeg er takknemlig for at jeg har fått oppleve mye vondt, og kommet ut av det sterkere enn noen gang.

[Anonym bruker]

Dessverre må jeg nok medgi at jeg snarere er det motsatte tilnærmet konstant.

[Anonym bruker]

Jeg er takknemlig for at jeg har friheten til å velge!

[Anonym bruker]

Hver dag når jeg har lagt barnet mitt og h*n sover, tenker jeg på hvor utrolig takknemlig jeg er for å ha fått h*n

Ellers er jeg takknemlig for hver dag som går hvor vi er friske og har det bra. Er også takknemlig for min elskede samboer, familien, venner, en jobb jeg trives i, hus og bil

[Anonym bruker]

Ja, til tross for en drittjobb jeg prøver så godt jeg kan å si opp snart (som har forsura livet mitt en stund nå) så er jeg takknemmlig for at familien min og jeg er friske, at vi har et koselig hjem, mye familie og venner rundt oss og mest av alt er jeg lykkelig for å ha fått den lille gutten min som gjør livet så mye bedre å leve

[Anonym bruker]

Ofte når jeg stopper opp er jeg takknemlig for at jeg bor landlig til å slipper å snegle meg framover i trafikken. Så feller jeg ofte en tåre og tenker på hvor takknemlig jeg er for at vi har god økonomi.

[Anonym bruker]

Ja det gjør jeg hver kveld, når jeg går og beundrer mine 3 nydelige barn sovende, og legger meg sammen med verdens beste mann..Jeg er heldig og takknemilig:)

[Anonym bruker]

Jeg er takknemlig for at jeg kan reglene for bruk av og og å!

[Anonym bruker]

Nei, jeg er en ekte dib-høne, så jeg stopper bare opp for å se ned på alle som bruker barnehagen for mye, eller de som ikke bruker den i det hele tatt, og så ser jeg litt ned på dem som har ungene for ofte hos barnevakt, for ikke å snakke om de andre som nekter å la barna overnatte hos besteforeldre og bare gjør dem klengete og uselvstendige.

 

Så ser jeg litt ned på alle som er skilt, og litt på dem som aldri rakk å gifte seg før de ble en familie, mens jeg samtidig forakter de konforme A4-menneskene som har tvunget seg inn i ekteskap. Noe så teit.

 

De som har det vondt ser jeg også ned på, for de skulle ha visst bedre enn å bli gravid med en dust og gjøre så dumme valg, og så ser jeg veldig ned på alle som har det for godt også, for de er overfladiske megger som syns fasade og det å være vellykket er altfor viktig.

 

Jeg forakter dem som føder hjemme for at de er så risikosøkende og ikke vil sitt barn det best, og så forakter jeg dem som føder på sykehus, for de er å fremmedgjorte overfor naturlige prosesser. I samme slengen latterliggjør jeg dem som føder ved keisersnitt, for de aner ikke hva de snakker om, de er bare feiginger som ikke tåler smerte, og jeg ler av toskene som føder vaginalt, for de må jo skjønne at musa kommer til å bli vrengt totalt inn-ut og ikke ligne noe som helst etterpå, så tåpelig å utsette seg for det, da.

 

Så forakter jeg alle som er feite og ikke kan holde styr på matinntaket sitt, og alle som er tynne og som åpenbart ligger under for tvangslidelser og treningsnarkomani. Deretter ser jeg litt ned på alle som har sønner eller ønsker seg en sønn, det er helt klart ikke noe gøy, man får jo aldri pynte dem, og så flirer jeg rått av alle som har døtre eller ønsker seg en datter, de vil få henne i vrangstrupen lenge før tenårene, det er sikkert.

 

Til slutt vil jeg se litt ned på alle dere nekene som ikke har et liv og som derfor er våkne midt på natta og leser dette, og alle dere pinglene som feiga ut og krøp til køys altfor tidlig. God natt på dere, alle fjolsa i hele verden! For her i gården skal jeg si det er ei som er takknemlig for at hun ikke er en av dere!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er takknemlig hver dag for den fine familien min og det fantastiske livet vårt

[Anonym bruker]

jeg er takknemlig for at jeg ikke er i slekt eller er i familie med 0242...

 

høres ut som den gale dama som lagde bloggen om abort, og som drepte fosteret. brrrrrr, bare grøsser av tanken.

 

håper hun blir tatt snart.

[Anonym bruker]

Ja, faktisk tenker jeg ganske ofte i hverdagen over hvor glad jeg er for at vi har et så bra samliv, jeg og mannen, hvor herlige jenter vi har fått og ikke minst hvor behagelig og komfortabelt vi lever i dag.

 

Det skjer stadig når jeg tar meg en varm dusj på det lune badet, når jeg setter på oppvaskmaskinen eller en klesvask at jeg tenker på hvor vanvittig priviligert vi er i dag, som lever så behagelig. Tenker på forfederene mine som slet seg ut fysisk på hardt kroppsarbeid på gårder og i gruver, med 10 barn i en liten stue, lutfattig, iskaldt, klesvask i kald elv, for lite mat... Tenker på de menneskene jeg så da jeg reiste i Asia, som bor på gata, spiser søppel, mangler lemmer og ikke har et eneste sikkerhetsnett, ingen som fanger dem opp, ingen hjelp å få, på hungersnødofre i et tørkerammet Afrika- på den lidelsen det må være å se sin elskede eller sine barn sakte dø fra deg i nød og av sykdom som man enkelt kunne hjulpet med et minimum av midler. Hjelpeløsheten av å være utarmet, utslitt, fortvilelsen..

 

Ja, jeg er ofte takknemlig. Å bo i Norge er vel generelt sett det nærmeste man kommer himlen på jorden. Og når man i tillegg har funnet kjærligheten og har skjønne barn hvor alle er friske, da har man bare ikke lov til å syte over bagateller.. det bør man tenke på