Har du noen gang vært utsatt for usanne rykter?

[Anonym bruker]

Jeg er midt oppi noe slikt nå. Og nei, jeg er ikke 14år. Vi er i 30-årene.

 

Det er 1år siden jeg sa opp jobben min pga mistrivsel.

Sist uke møtte jeg en tidligere kollega av meg fra denne arbeidsplassen. Hun kunne fortelle at miljøet ikke var bedret, og at hun var lei all baksnakkingen. Hun fortalte videre at jeg hadde vært tema for flere diskusjoner. Og spesielt èn person hadde stått for snakkingen.

Denne personen er den jeg føler har stått meg nærmest, men tydeligvis har hun stukket kniven i ryggen på meg. Hele vennskapet er basert på løgn fra hennes side.

 

Nå har hun diktet opp den ene historien etter den andre. Helt forferdelige ting om min rolle som mor. Jeg er så skuffet og rett og slett veldig lei meg. Ingenting er sant. Hadde det vært noe misforståelser så hadde det vært en ting, men dette er rett og slett bare oppdiktet.

 

Er det nå jeg bare skal heve meg over dette? Eller skal jeg ringe denne "venninnen"? Jeg har ikke snakket med henne på flere mnd. pga at hun flyttet. Vi var før naboer.

Dette er ikke så lett å glemme. Jeg er redd noen skal tro henne.

[Anonym bruker]

Uff slikt er helt forferdelig, og dessverre finnes det slike backstabbers over alt, og de blir liksom aldri voksne heller...

 

Selv opplevde jeg som 14-åring at en av mine nærmeste venninner hadde spredt rykter til alle våre felles venner på mitt lille hjemsted om at jeg hadde prøvd å ta selvmord, og grunnen var angivelig at mine foreldre ikke hadde vært "snille mot meg", sagt megetsigende. Andre tolket dette som om jeg var misbrukt hjemme! Dette gikk våre felles bekjente og trodde i et par år, før en venninne tok det opp emd meg og lurte på om det var sant!!! Jeg mistet munn og mæle og ble helt fra meg. Det samme ble selvsagt foreldrene mine- stakkar, jeg har hatt verdens snilleste foreldre som aldri kunne gjort barna sine noe! Denne venninnen hadde derimot sagt mange ganger at hun hatet sin egen far, så antakelig var det noe der da.. Var helt forferdelig å vite at mange folk gikk og trodde dette om min familie, på et sted der ryktene går som ild i tørt gress... Ble kjempelei meg og fikk en fundamental tillitsbrist til andre.

 

Jeg og min mor tok dette opp emd henne og foreldrene, da var hun bare ufordragelig og sa hun fant på dette for å gjøre seg interessant. Mens foreldrene var frustrerte og oppgitte over henne. Likevel, det junne ikke gjøre opp for skaden..

 

Uansett-da var vi 14, selv om jEG aldri kunne gjort dette da. Nå er du voksen, og det er et voksent menneske som sprer usannheter. Du kan faktisk gå til sak mot henne for å sverte deg, om det er alvorlig, usanne ting hun har sagt. Dette ville jeg så ABSOLUTT tatt opp både med henne og med sjefen på eks-jobben din, så ryktene ihvertfall kunne blie dementert!! Aller helst burde hun fått avkreftet alle løgnene selv, foran hele jobben m, deg til stede--- det hadde vel svidd litt for henne, tenker jeg..! Psyko mennesker som kan dikte opp ting om andre!!!! skjønner ikke noe av slikt

 

lykke til-TA henne!

[Anonym bruker]

Jeg ville absolutt ringt henne og konfrontert henne med ryktene. Du får aldri "ro i sjela" før du får gjort det!!!

 

Du vil føle deg godt etterpå.

 

Jeg opplevde det samme, ringte og konfronterte vedkommende!!

[Anonym bruker]

Herregud jeg hadde ringt henne. Kjefta kjerringa ut.

 

Har du kontakt med noen andre fra den jobben? Hvis ikke kan du bare heve deg over det og gå videre etter å ha kjeftet henne ut, eventuellt tatt hevn. Huff, leit når sånn skjer.

[Anonym bruker]

Ja, jeg har det, og sliter med det ennå... Det er to år siden svigermor døde, men hun sa altså så mye usant bak ryggen min at jeg var helt fortvilet da hun levde. Ikke vet jeg hva folk i bygda trodde på eller ikke, men jeg følte meg ikke særlig bra når jeg visste at folk kanskje trodde på at jeg ikke tok meg av barna mine, aldri ryddet, aldri vasket og bare lå på sofaen hele dagen. Det var heller ikke slik at noen stakk innom så de selv kunne se at det ikke var sant, og da ble det ikke noe lettere. Hun var så skikkelig sur for at jeg hadde tatt fra henne gutten hennes, og vi gjorde dessverre ting på forskjellig måte, og da var det ikke godt nok.

 

Det som var det verste var absolutt det at jeg var redd noen skulle tro henne... Kjenner av og til at jeg kunne hatt behov for å ta et oppgjør med henne før hun døde. Altså bare det å si til henne at om det var noe hun reagerte på, så kunne hun sagt det til meg i stedet for å rope det ut på bygda liksom. Bare for å vise at du vet hva hun har sagt og at du gjerne ville hørt det selv først, sånn at du eventuelt kunne gjort noe med det om det var så viktig at det måtte snakkes om.

[Anonym bruker]

Ville ha møtt opp på arbeidsplassen i lunsjpausen og tatt det der jeg.

 

Ville garantert tatt henne face to face og lagt frem noen av de tingene hun har sagt hvorpå også påpekt hennes "evner" som venn og nabo.

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde tatt en tlf til henne der jeg visste om alle ryktene hun drev og spredde om deg. Om hun prøvde og ro seg unna hadde jeg sagt at jeg hadde dette fra et sikkert hold.

 

Videre hadde jeg sagt at disse ryktene skulle avbreftes fra henne selv med deg til stede hvis ikke kom du til og anmelde henne...

 

Hvis du er skikklig tøff så kan du jo dokke opp på din tidligere jobb og sagt til henne at du visste alt om det hun drev og sa om deg bak ryggen din gjene forran alle hennes kolleger..Du kunne jo spurt henne om hvor hun har alt dette i fra...kan tenke meg at det blir pinnlig for henne..

 

avslutt med at du nesten ser deg nødt til og anmelde henne pga at dette er så pass alvorlig. Si dette også gjerne forrn hennes kolleger...

[Anonym bruker]

Jada, det var fullt av rykter om meg, fra jeg var 11. Fordi jeg valgte å være støttespiller for ei venninne som begynte veldig tidlig med både det ene og det andre, så var jeg slik også. Jeg skjemtes.

Vi ble også falsk anmeldt grunnet sniffing. Dette var det to klassekamerater som hadde sagt til sin mot, og hun spilte saken stort opp!

 

Men HI. Jeg vil råde det å ta et lukket møte, eller ringe ekssjefen din. Og ikke eksvenninna di.

[Anonym bruker]

Yes! Svigerfamilien min inviterte meg hjem til seg for å spørre meg om faren til barnet mitt virkelig var faren. De hadde hørt på bygda at han ikke var det. Han er faren, og jeg vet hvem som satte ut ryktet, men har aldri konfrontert henne med det. Det viktigste for meg er at de tror meg. Eller.... hva de tror kan kanskje være det samme...? Faren til barnet lo seg skakk da han hørte ryktene! :-) Hehe:-)