Anonym bruker Skrevet 24. mai 2011 #1 Skrevet 24. mai 2011 Vi ble separert i høst, etter 10 års ekteskap. Han flytter ut nå til sommeren, da han holder på å bygge seg bolig. Jeg blir i boligen. Da vi var på mekling ble vi enige om 60%40 deling, 60% hos meg, og med mulighet for økning til 50/50 % på sikt. Faren er en god pappa på mange måter, men han har alt for mange forpliktelser med jobben sin og på fritiden sin. Vi jobber begge to turnus, men jeg jobber kun 2 skifts turnus, og han jobber en turnus som gjør at han er borte flere døgn og uker i strekk. Jeg har kun vært i jobb det siste året, og han har vært i den jobben sin i 10 år.(før det var jeg deltidsstudent) Jeg har hatt den daglige omsorgen for barna i alle år, og han har hatt mange reisedøgn. Konflikten går nå ut på at han ønsker at samværet med barna skal legges opp etter når han har turnusfri, og han ønsker da ingen fast struktur på samværet, men at de skal flyttes frem og tilbake ettersom jobben hans tillater dette. Jeg er veldig uenig, og mener at han som voksen på tilpasse jobben sin i forhold til barna, jeg mener at barna trenger stabilitet og forutsigbarhet i hverdagen sin, så selv om vi kommer til å bo i nærheten og i samme skolekrets, så syns jeg ikke noe om at barna skal flyttes på frem og tilbake. Dette vil og tilslutt gå utover min arbeidsplass, siden det da blir meg som tilpasse meg hele tiden, og ikke han. Jeg har foreslått at han har barna annenhver torsdag til søndag(veksling på mandag på skole/bhg), og at ved evt 50/50 % så veksler vi en fast dag i uka. Dette vil da ikke gå opp med hans jobb, men jeg har foreslått at han kan gå i dialog med jobben hans, og be om å få gå kun dagtid stilling. Dette ønsker han ikke og skylder på at han taper mye penger på dette og at han ønsker å beholde friheten han har når han har turnusfri, slik at han kan disponere fritiden sin fritt. (ikke god nok grunn syns jeg) For min del så har jeg egentlig ikke noe ønske om å ha 50/50 % deling, og er fornøyd med 60/40 %, men dette er såklart av mine egne følelsesmessige behov, da jeg er vant til å ha barna 80-90 %, og jeg ser at faren er svært dårlig på å prioritere tiden han har med barna, på barna. Jeg tenker og på at hvordan skal han makte 50% samvær når han i ekteskapet ikke var tilstede så mye engang? Ting gikk allerede på halv 12 den gang vi var gift, og hvorfor skal ting forandre seg nå? Dette er såklart mange ting som hører til denne historien, som jeg ikke skal utlevere her inne nå. Har vært i kontakt med advokat som jobber med barnefordeling, men jeg ønsker ikke å ta det skrittet hvis jeg ikke må. Vi har hatt en relativ grei tone etter bruddet, foruten nå. Barna har foreløpig tatt bruddet bra, men de er så vant til at han nesten ikke er hjemme fra før av. Tenkte å foreslå at vi bestiller en ny time på familievernkontoret. Men han er pottesur allerede, siden jeg ikke ønsker å gå med på den ordningen han foreslår nå. Dette ble langt, men håper dere forstår hva jeg mener og kan komme med noen innspill.. er fortvila og ønsker ikke at det skal bli en konflikt om barna...
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2011 #2 Skrevet 24. mai 2011 Hvor gamle er barna? Uansett er det selvfølgelig HAN som må tilpasse seg barna og deres behov. Det skal heller ikke være sånn at det kun er du som skal måtte tilpasse deg i forhold til jobb. Virker som om han vil ha i både pose og sekk, men det samværet HAN ønsker, uten at det skal gå utover hans jobb eller fritid på noen som helst måte. Vil tippe du får medhold hos Familievernkontoret, hvis ikke ville jeg ikke nølt med å gå til advokat. Husk at hvis barna er under 7 år, så vil han aldri få delt samvær.
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2011 #3 Skrevet 24. mai 2011 Oi, så at jeg glemte å skrive alderen. Barna er 4 og 7 år (fylt i år) Jeg har tenkt på om jeg bare skal la han få viljen sin, for å unngå krangling.. men problemet her er jo at det ikke bare rammer min jobb, men barna.. hadde det bare vært jobben min som ble rammet kunne jeg tatt en kamel eller to.. Han er bortskjemt, har vært altfor godt vant i alle år med at jeg syr puter under armene hans, slik at han kan drive med karriere bygging og selvrealisering på fritiden sin... moren hans ringer meg og er livredd for at han ikke skal få se barna like mye som meg, og sier at menn alltid er taperen ved et brudd osv.. jeg svarte da at jeg ikke nekter han å se barna, men han må legge til rette for dette selv.
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2011 #4 Skrevet 24. mai 2011 Spurte du moren hans om hvorfor hun mener han skal få barna like mye som deg nå når han ikke brydde seg mens dere var gift. Klart det er han som må tilpasse seg. Nå som du er kvitt han må du ikke leke martyr og la han atter en gang få viljen sin og la det gå ut over deg og barna.
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2011 #5 Skrevet 24. mai 2011 Nei, jeg gjorde ikke det. Hun syns jo han var taperen som måtte flytte ut, og jeg beholdt huset. Han er gullungen hennes. Moren sier at han har jo bare vært på arbeid og trening, og han måtte jo stå på for å få hjulene til å gå rundt sier hun. Han bryr seg om barna, men han valgte de bort for jobb og utdanning og trening og gutta. Jeg ser at han stort sett er flink med de når han er hjemme, men han har ikke forstått hvor mye arbeid det er med barn og hus og alt som hører til.
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2011 #6 Skrevet 24. mai 2011 Kanskje på tide at han lærer det nå og ser at ungene kommer før seg selv?
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2011 #7 Skrevet 24. mai 2011 Ja, jeg er helt enig.. men vet allikevel ikke hva jeg skal gjøre for å få han til å forstå det uten at dette blir en situasjon som går utover barna?
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2011 #8 Skrevet 24. mai 2011 Dersom dere allerede har blitt enige om samværet ser jeg ingen grunn til å endre det. Når det er sagt, har min eldste sønn en far som var vant til at jeg ordnet opp i alt og samværet ble lagt opp etter hans ønsker. Det gikk jo greit de årene jeg var alene, men når jeg fikk ny mann ønsket jo han litt mer struktur over livet. Sønnen min tok ikke skade av et litt oppstykket samvær, han var jo vant til det fra før. Er ikke sikkert ungene vil reagere på dette. Men da bør jo turnusfrien hans være ganske regelmessig...
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2011 #9 Skrevet 24. mai 2011 Vi ble enige om andelen av samværet, men ikke hvordan det skulle fordeles på ukene da mye pga trøblete turnus.
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2011 #11 Skrevet 24. mai 2011 Men er det sånn at far må ha barna mindre på spesielle turnusuker, eller kan han ikke ha dem fast mandag og onsdag, men må ha tirsdager og torsdager den ene uka, andre dager den andre uka... om du skjønner hva jeg mener?
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2011 #12 Skrevet 24. mai 2011 ØØØHHH... Har vi samme ekssvigermor og eksmann?? Jeg signerer dette innlegget ,14:41, fra start til slutt!!
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2011 #13 Skrevet 24. mai 2011 Han kan ikke ha faste dager hver uke, flytende turnus.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå