noen gang vært i barnevernet?

[Anonym bruker]

hva var årsaken?

Var de vanskelige å forholde seg til?

hvordan fungerer hjemmebesøk?

ble saken noen gang avsluttet? ble barna tatt ut av hjemmet?

 

Vet dette er ganske personlige spørsmål, men vi søkte hjelp hos familieteamet ved vår helsestasjon, og de vil at barnevern kobles inn for å sikre at barna har det bra.. Dette er fryktelig skummelt.. da man ALDRI hører noen solskinnshistorier om barnevernet.. vi er ikke i tvil om at barna våre har det bra.. Ingen av de vi kjenner er så tålmodige og hensynsfulle med ungene som vi er.. Vi er heller sjokkert over hvordan andre kan tillate seg å snakke til og avstraffe ungene sine.. og hvor frustrerte og ufine barna blir tilbake..

 

Noen som kan svare på hva som evt var deres erfaring med barnevernet?

[Anonym bruker]

Jeg har hatt kontakt med barnevernet frivillig(takket ja), i omtrent 10 år nå. I starten var det avlastning noen helger, og så har det utvidet seg etterhvert som vi har trengt det.

 

Aldri noe press, aldri tvang, aldri trusler. Kun det jeg har ønsket meg av hjelp. Om jeg føler alt har virket, er en annen sak

 

Hjemmebesøk er helt OK. Ingen problemer. Så lenge det er dere som ber om hjelp(her via helsestasjonen), så er det ikke hjemmebesøk i den forstand Ikke sikkert de kommer hjem til dere i hele tatt

 

ALTSÅ .... mine barn har det bra hjemme, men vi har trengt hjelp. Her er det barn med diagnose som er hovedårsaken, men jeg har tatt imot det jeg har fått

 

Vi har vel hatt 4-5 ulike saksbehandlere i disse årene, og alle har oppført seg helt fint

[Anonym bruker]

Hvorfor søkte dere hjelp ved familieteamet?

 

Vi ble meldt til Barnevernet fordi noen var bekymret for vår psykiske helse og omsorgsevne.

Vi har enda barnet, men det tror jeg er bare fordi vi sa nei til alle tiltak og aldri skrev under på noe. Vi kontaktet en advokat.

Bekymringen til Barnevernet minket etter hvert, men saksbehandleren spurte om jeg ville analyseres av en sakkyndig psykolog, for å bevise at Barnevernet hadde rett. Jeg sa nei til det, men opplevde det som veldig skremmende at hun spurte.

 

For hvis hun hadde fått en slik rapport fra Barnevernets selvoppnevnte psykolog, ville hun nok ha sendt den til Fylkesnemnda for sosiale saker og gått for omsorgsovertagelse.

 

Det sies at helsestasjonen er Barnevernets forværelse. Helsestasjonen idylliserer Barnevernet. Når dere først har kommet opp i denne situasjonen, risikerer dere at de uansett melder dere til BV. Men det er jo ikke sikkert.

[Anonym bruker]

Min familie har hjelpetiltak gjennom barnevernet. Vi søkte selv. Samarbeidet er helt utmerket, hjelpen uvurderlig. Til tross for bytteav saksbehandler fire ganger på to år har alle vært positive og hyggelige. Vi er evig takknemlig for hjelpen.

[Anonym bruker]

Det er synd å si, men det er svært avhengig av saksbehandleren du får. Jeg har hatt hjelp i 1 1/2 år, og hatt 3 saksbehandlere, de to første kom med forslag til tiltak, og jeg tok i mot. Tiltakene fungerte fint, og jeg følte vi fikk hjelp, og var på ingen måte redd dem. Hjemmebesøkene var helt greie, og jeg stolte på at vi fikk den hjelpen vi trengte.

 

Men så kom saksbehandler nr. 3. Hun var ikke lenge inne før hu bestemte seg for å flytte ut barna... men jeg skaffet meg advokat, og vant saken. Hun hadde ikke satt seg inn i saken, og tok avgjørelsen på helt feil grunnlag. Nå får jeg en 4. saksbehandler, og denne skal få den vanskelige jobben med å gjenopprette tilliten min.... for den er borte!! Men pga lite nettverk, og mye sykdom er jeg nødt til å ha litt avlastning, og har ikke økonomi til å betale denne alene.

 

Til tross for erfaringen jeg har anbefaler jeg deg å ta i mot hjelp, men vær helt tydelig på hva du ønsker hjelp til, og si fra veldig bestemt om du føler de tar avgjørelser du ikke er enig i :-)

[Anonym bruker]

Søkte selv hjelp og råd fra barnevernet pga utfordringer med et av barna våre etter vi hadde blitt rådet til å gjøre dette av familietjenesten på helsestasjonen. Barnet var svært vanskelig en periode, og vi var utslitte selv. Gikk fint med hjemmebesøk, vedkommende som kom fra barnevernstjenesten var hyggelig og imøtekommende. Lyttet og vi fikk gode råd og tilbud om kurs. Var ikke snakk om noe omsorgs overtakelse, men vi ble forespurt om vi hadde behov for avlastning, men vi kom sammen fram til at det ikke var behov for det.

Barnevernet fulgte opp med samtaler med både oss og lærer i felles møter.

 

Jeg har utelukket god erfaring med barnevernet.

[Anonym bruker]

Hva er det familietjenesten på helsestasjonen er til for da, om de ofte henviser familiene videre? Noen her som har fått hjelp av familietjenesten?