Noen som har erfaring med denne samværsformen etter brudd?

[Anonym bruker]

Har noen latt barna få beholde barndomshjemmet siit, og at det er mor og far som bytter hjem når de ikke har samvær? Forutsetter selvsagt godt samarbeid, og ingen ny partner tenker jeg, men det er heller ikke intensjonen. Vi (jeg) er nødt til å gå fra hverandre nå, men mulig ting kan ordne seg etter hvert. Har ikke lyst til å dra barna opp med rota. Noen med erfaring?

[Anonym bruker]

Har et vennepar som forsøkte den løsningen, men det ble fort kluss med økonomi, hvem som skulle betale for hva, hvem som hadde brukt hva og hvem som hadde kjøpt hva. Og så fikk han seg ny kjæreste

[Anonym bruker]

Noen jeg kjenner gjør det slik. De har et hus og én leilighet på "deling". Her er det bare snakk om en overgangsperiode, og det komemr nok ikke til å bli sånn permanent. Men her er det heller ikke snakk om at de kanskje finner tilbake til hverandre igjen da =)

[Anonym bruker]

Har også hatt et vennepar som gjorde dette over en lang periode. Men det ble bare kluss med alt det de andre her allerede har nevnt, pluss at de til slutt følte de levde et rotløst liv og at de levde i en koffert. Dessuten, den dagen man får ny partner så funker det ikke uansett......

[Anonym bruker]

Synes argumentet med at livet er rotløst og det ikke er godt å leve i koffert faller på sin egen urimelighet all den tid det er en tilværelse man synes det er greit å dytte på ungene. Når det er sagt har vi et vennepar som bodde på den måten en stund. I en overgangsperiode tror jeg det er et godt valg, som permanent løsning tror jeg ikke det funker. Da må man heller bo nær hverandre og samarbeide godt.

[Anonym bruker]

Måtte le når jeg så kommentaren om åleve i en koffert og rotløshet jeg også- hva med alle barna som gjør det da?

...Å ja- stemmer det- barn er jo så tilpasningsdyktige de!

 

Syns absolutt dere skal gi denne måte en sjangs jeg. Hvertfall siden det er mulighet for at dere finner sammen igjen!

Masse lykke til:)

[Anonym bruker]

HI her

ja, det er jo det jeg tenker også da, at det kanskje er bedre at vi må flytte på oss, som har tilgang på venner og jobb samme hvor vi bor, mens unga ellers må ha to nye hjem, to rom, kanskje forskjellige venner osv.... Vi må vel i så fall leige oss en liten hybel. Vi har felles økonomi nå, har aldri hatt samarbeidsproblemer på det området, så vi skulle nok få satt opp en grei skriftlig avtale. Her har gubben driti seg ut og vært utro, han agrer som en hund, men jeg trenger litt avstand for å vite om jeg er villig til å satse på ham de neste 50 årene. Forhåpentlig vil jeg det. Han er en super pappa, så ingen bekymringer der. Og blir dette løsningen så er han jo singel, så da får han gjøre akkurat hva han vil ,jeg kan jo ikke gå, og allikevel kreve at han ikke skal finne noen andre. Og han sier jo at det eneste han ønsker er familien vår. Så da får han prøve å vinne min gunst igjen da....

[Anonym bruker]

Huff, for en fæl situasjon for dere! Men det høres ut som en god løsning inntill dere vet mere om situasjonen som dere i mellom som par.

 

Håper det løser seg til det beste for dere alle sammen! Unner virkelig verken deg eller ungene denne situasjonen...

 

Masse klemmer <3