Tenåringer vs småbarn,hva er "verst"?

[Anonym bruker]

Jeg har 3 små tette barn, alle i barnehage. Jente-gutt-gutt. Så alt kan ikke arves. Et par av de har vert mye veldig mye syke og vert endel på lege, sykehus og kontroller. Mye bekymringer, daglige medisineringer og tilsammen 4 operasjoner. En med matallergi, så blir endel dyrere i mnd.

 

Har en venninde som alltid er sånn "alt-er-så-mye-lettere-for-alle-andre".

 

Hun har 2 barn, 13 og 15. Alt er så dyrt med å ha tenåringer i hus. Alt er så slitsomt med tenåringer, oppe sent, må hentes både her og der osv. Alt er så mye enklere for oss som baaare har små barn. De tjener i tilegg en del mer enn oss. Har selvstendige barn som er mye borte på helgeturer med kamerater og deres familie. Har ikke jobbet noe særlig, så ungene har aldri vert i barnehage eller trengt SFO.

 

Men blir det virkelig så mye dyrere enn det er nå? Blir det så mye mer slitsomt en nå?

 

Nattevåk og amming, syke barn og 3 graviditeter på rappen, var skikkelig dårlig. Dresser, regntøy, vintersko, ulltøy, ekstra skift i bhg, jakker, luer, vanter etc, vogner, vognposer, bleier og barnemat og ikke minst medisiner. Har ikke tilgang på barnevakt mer enn helt nødvendig siden vi bor langt fra nærmeste familie. Nå ble jeg visst litt "jeg-har-det-verst" selv da men, det uttrykker jeg ikke i den virkelige verden:)

 

Jeg er omtrent helt utbrent nå, og gleder meg til de blir litt større, men hvis det er nå det er så bra og alt bare blir verre fra nå av...så vet jeg ikke helt hva jeg skal syntes om familielivet...

[Anonym bruker]

det blir feil å sammenligne tenåring vs småbarn. de har ulike behov, men jeg tror nok at det er litt mere slitsom med tenåringer. husker selv da jeg var i tenåra...har de gjort noe feil eller ikke vil høre, så kan man liksom ikke bare "bære" de bort som med småbarn... riktig nok klarer tenåringer seg selv...tenåringer krever noe annet, og jeg tror at det er dyrere å ha dem. de blir jo mer merkebeviste og vet hva de vil enn småbarn gjør, men vil ikke si at småbarn periode er noe bedre heller... alt har sin sjarm...

[Anonym bruker]

hehehehe.. det er noe som heter "Hver alder har sin sjarm" Og det stemmer nok.

 

En har en tendens til å glemme hvor sliten en har vært. En husker det vagt, men ikke helt slik det var å være i den situasjonen. Og at det er dyrt med tenåringer - JA, det er det. Og det er dyrere enn småbarn, selv om du tenker barnehage og SFO. De har voksenklær, de dusjer hele tiden, de spiser deg ut av huset, de skal ha ulike ting til skole osv. De har mer utstyr som krever strøm. Ja, jeg kunne vel fortsatt i det uendelige...... Når de er over 16, så er i tillegg legetimer og medisiner ikke lenger gratis.....

 

Den enkleste alderen er vel oftest i barneskolealder

[Anonym bruker]

Så da er jeg også sjarmerende? I en alder av 34..

[Anonym bruker]

Jeg har et barn i begge "leirene" så jeg vet litt om hvordan det er.

For mitt vedk. så må jeg si at jeg synes han på snart 16 år er mindre slitsom enn han på 5 år.

16 åringen er selvstendig, hjelper mye til hjemme og klarer seg for det aller meste på egenhånd. Selvsagt har jeg som mor bekymringer for han, men det skal man jo ha. Mulig jeg har en lettvindt tenåringsønn. Hører flere av kameratene hans er kravstore og forlanger en god del mer enn hva min gjør og er skikkelig kranglete av seg. Når det kommer til klær så ser jeg jo at den eldste har dyrere krav enn hva den yngste har. Skal jo helst være merkeklær.

Den yngste er høyt og lavt og man bør alltid ha et øye og et øre på han. Han er trassig og bortskjemt (gutta har ikke samme far), maser på leker etc. så og si hele tiden. Han suger energi fra meg i perioder. Når det gjelder klær får han ikke noe dyrt. Det blir Bocco parkdresser og klær fra H & M og de andre billig kjedene.

 

Jeg tror egentlig det blir hva man gjør det til selv i grunnen.

[Anonym bruker]

Kommer veldig an på barnet det. Jeg var supersnill helt til jeg ble 13 og var et sant helvete fra 13 - 16 år. Min datter er også supersnill så jeg får nok tilbake det helvete jeg ga mine foreldre. Pappa sier at jeg fortjener det, hehe!

[Anonym bruker]

Avhenger av barnet/ tenåringen i grunn. Min far har et ordtak: Små barn, små problemer, store barn store problemer. Og han kan ha litt rett i det.

Det er slitsomt å ha småbarn, man kan ikke slippe øya av dem, ofte er det nattevåk, diverse sykdom, trass, de må ha hjelp med mat, stell og påkledning.

Men igjen så har man stort sett full kontroll på hvor disse småtassene befinner seg, i enkelte tilfeller hender det at de stikker av, men vanligvis for folk flest så har man full kontroll på det, og selv om de kan trasse så er det ikke like konfronterende og nese vise som tenåringer og når det kommer til kostnader. Vel, skal love deg at barnehage og sfo utgiftene, samt alle klesutgiftene det medfører erstattes, så det blir i hvertfall ikke noe billigere etterhvert som de blir større.

 

Jeg er vel ferdig med værste småbarnsfasen, de minste er 4år og 5 1/2år, men har også en 13åring. Nå for tida synes jeg det er mye mer styr, mas og gnål med 13åringen ( gutt) enn det er med de to små. Han skal ha ditt, han trenger datt, kjøres dit og hendes der, å kjøpe klær og sko er et eventyr og så er det alle disse dupedittene da, Ipod, pc, mobil, spillkonsoller, etc etc etc... DYRT!

Men igjen er han rimelig selvstendig, såpass til å stole på at han kan passe søstrene sine så jeg feks enten kan dra å handle det jeg glemte på ettermiddagen eller gå meg en kveldstur selv om mannen er borte på jobb. Han hjelper også til hjemme når jeg maser nok vel å merke.