Anonym bruker Skrevet 23. mai 2011 #1 Skrevet 23. mai 2011 Har egentlig bare gledet meg frem til nå! Men nå kjenner jeg at jeg hverken har lyst til å føde vaginalt eller ta keisersnitt!! Går liksom ikke an å angre nå heller..Hva kan man gjøre for å roe seg ned?? Har mest lyst på en valium og en halv flaske rødvin :-(
Anonym bruker Skrevet 23. mai 2011 #2 Skrevet 23. mai 2011 Ikke tenk på det!! Det skjer jo alikevel.... Gang nr 2 grudde jeg meg masse, men prøvde bare å fortrenge hele "opplegget". Ble positivt overrasket
Anonym bruker Skrevet 23. mai 2011 #3 Skrevet 23. mai 2011 Vel.....Jeg håper jo når dagen kommer at jeg takler det.. Sist jeg var hos tannlegen og skulle trekke ut visdomstann ble jeg grepet av akutt panikkangst da tannlegen kom med de forskjellige instrumentene hun skulle putte inn i munnen min.. Jeg stoppet henne fysisk ved å gripe lynraskt tak i armen hennes og spurte hva hun hadde i hånden... Hva om jeg reagerer på samme måte ved et eventuelt ks?.. Jeg kan ikke noe for det, men jeg stritter i mot når det er noe som er like så psykisk ubehagelig som fysisk. Jeg prøver å tenke på at jeg gleder meg til å se lille tuppelura... Men får gjentatte tanker om at jeg kommer til å dø under fødselen..
Anonym bruker Skrevet 23. mai 2011 #4 Skrevet 23. mai 2011 He-he! Jeg fikk mer enn nok med meg selv - komme gjennom riene. Tenkte ikke et sekund lenger frem. Bare sa til meg selv at alt går over... Gjorde også nøyaktig som jordmor sa - for jeg tenkte at det var det eneste jeg kunne gjøre. Ingen musikk, lys og planlagt vannfødsel her i gården nei. På slutten gikk det plutselig opp for meg (tok tid å få lille ut) at det faktisk bare var jeg som kunne få denne ut! Og da fikk jeg litt ekstra giv!! Sekundet lille er ute er det en helt annen følelse, skal jeg love! Vi får tro at ved et evt ks at de har sine forhåndsregler, slik at du ikke har mulighet til spilloppmakeri Heeeelt på slutten blir man ganske så lei også og begynner å pønske på måter å få den ut. De fleste jeg kjenner har hatt det sånn, er nok naturens plan mot fødselsangst.
Anonym bruker Skrevet 23. mai 2011 #5 Skrevet 23. mai 2011 Hvor lenge har du til termin da? Dette vil jeg tatt opp med jordmor og/eller lege, greit å få snakka ut om dette før fødselen.
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2011 #6 Skrevet 24. mai 2011 Det finnes spesielle jordmødre som er opplært til å hanskes i med fødselsangst. Ta en prat med jordmor eller lege om det.
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2011 #7 Skrevet 24. mai 2011 Hehe, hadde akkurat samme tankene i månedsvis! Jeg måtte omstille tankegangen, så jeg prøvde tenke hardere på at dette hadde jeg selv rotet meg oppi. Måtte si til meg selv at dette hadde jeg selv kunne unngått ved å holde meg unna sex først og fremst! Jeg tenkte også mer på det at milliarder av kvinner har født barn i tusenvis av år. Jeg tenkte også på at det er få enebarn, og hvorfor det? Og til slutt måtte jeg peppe opp meg selv ved å kalle meg selv ei real pyse! Om det virket er jeg ikke sikker på, men når man var over 40 uker ville man bare bli ferdig. Framtung og pløsete i kroppen, umulig å knyte de skoene som føttene i det hele tatt kom ned i siden magen var i veien og vanskelig å kle seg midt på vinteren. Når fødselen startet var tankene blåst vekk, snart skulle jeg møte underet jeg hadde laget i kroppen min! Med andre barnet slo jeg bort tankene, jeg ønsket et barn til og måtte stå for det jeg hadde satt i gang! Og det var en fin graviditet og fødsel.
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2011 #8 Skrevet 24. mai 2011 Hehe, hadde akkurat samme tankene i månedsvis! Jeg måtte omstille tankegangen, så jeg prøvde tenke hardere på at dette hadde jeg selv rotet meg oppi. Måtte si til meg selv at dette hadde jeg selv kunne unngått ved å holde meg unna sex først og fremst! Jeg tenkte også mer på det at milliarder av kvinner har født barn i tusenvis av år. Jeg tenkte også på at det er få enebarn, og hvorfor det? Og til slutt måtte jeg peppe opp meg selv ved å kalle meg selv ei real pyse! Om det virket er jeg ikke sikker på, men når man var over 40 uker ville man bare bli ferdig. Framtung og pløsete i kroppen, umulig å knyte de skoene som føttene i det hele tatt kom ned i siden magen var i veien og vanskelig å kle seg midt på vinteren. Når fødselen startet var tankene blåst vekk, snart skulle jeg møte underet jeg hadde laget i kroppen min! Med andre barnet slo jeg bort tankene, jeg ønsket et barn til og måtte stå for det jeg hadde satt i gang! Og det var en fin graviditet og fødsel.
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2011 #9 Skrevet 24. mai 2011 Hehe, hadde akkurat samme tankene i månedsvis! Jeg måtte omstille tankegangen, så jeg prøvde tenke hardere på at dette hadde jeg selv rotet meg oppi. Måtte si til meg selv at dette hadde jeg selv kunne unngått ved å holde meg unna sex først og fremst! Jeg tenkte også mer på det at milliarder av kvinner har født barn i tusenvis av år. Jeg tenkte også på at det er få enebarn, og hvorfor det? Og til slutt måtte jeg peppe opp meg selv ved å kalle meg selv ei real pyse! Om det virket er jeg ikke sikker på, men når man var over 40 uker ville man bare bli ferdig. Framtung og pløsete i kroppen, umulig å knyte de skoene som føttene i det hele tatt kom ned i siden magen var i veien og vanskelig å kle seg midt på vinteren. Når fødselen startet var tankene blåst vekk, snart skulle jeg møte underet jeg hadde laget i kroppen min! Med andre barnet slo jeg bort tankene, jeg ønsket et barn til og måtte stå for det jeg hadde satt i gang! Og det var en fin graviditet og fødsel.
Anonym bruker Skrevet 24. mai 2011 #10 Skrevet 24. mai 2011 Ops!!! Her hang siden seg innmari opp, sorry!!! Hilsen 09:16, 09:19 og 09:22
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå