Blir utrolig kvalm av å høre slikt:

[Anonym bruker]

Etter at jeg og mannen skilte lag i fjor, ble jeg nødt til å ta tak i livet mitt igjen. Jeg hadde vært for mye alene og merket at jeg faktisk ikke hadde venninner igjen. Jeg kastet meg uti det og begynte å få noen flere bekjentskaper.

 

Disse "venninnene" er selvfølgelig ikke nære venner av meg men vi treffes regelmessig - særlig med barna.

 

Da jeg skiltes fra mannen min kom jeg (av mange grunner) i en utrolig vanskelig økonomisk situasjon som jeg prøver å komme meg ut av. Men for tiden er jeg stort sett blakk på slutten av måneden og pengene rekker omtrent kun akkurat rundt. Ingenting til overs, lite til å kose seg for. Jeg har aksepterte denne situasjonen og er verken flau eller lei meg - sånn er det bare nå for tiden.

 

Jeg har vært ganske åpen om dette til mine nye "venninner" og dette er mennesker som sitter VELDIG godt i det - økonomisk!!

 

Men jo mer jeg blir kjent med disse, jo vondere får jeg. Der får jeg høre av den ene at vaskehjelpen hennes er syk og hun synes det er såååååå kjedelig og bortkastet og måtte vaske hus og stryke selv. Så kommer den andre og klager over at hun måtte ta manikuren selv denne måneden fordi ditt og datt osv.

 

Dette skal liksom bli mine nye venninner???? Men hvor lenge orker jeg å høre på slikt. Synes kanskje det er litt upassende å klage over slikt foran meg på en slik ynkelig måte. Akkurat som om det er synd på DEM!!!!

 

Hjelp meg...hvordan skal jeg takle dette????

[Anonym bruker]

Finn bekjentskaper et annet sted.

[Anonym bruker]

Jaha... så du forventer at de skal si opp jobben og melde seg til en trygdet tilværerelse bare fordi du skal slippe å føle deg fattig??

 

Merkelig du...

[Anonym bruker]

Tror rett og slett jeg ikke hadde orket å være venninner med dem. Til det blir forskjellen for stor.

 

Men sånn blir det rett og slett når dere har ulik livsstil. Tror nok ikke at de tenker over hvordan dette blir oppfattet av deg.

[Anonym bruker]

Siden du ikke er flau eller lei deg over at du for tida har dårlig med penger OG ønsker venninner å tilbringe tiden med, må du vel bare holde ut med gnålet deres. Evt får du gjøre en innsats for å skaffe deg ennå flere nye venninner.

[Anonym bruker]

Man har ulike problemer. Du får finne deg noen venner med de samme problemene som du har hvis du ikke tåler å høre om dine nåværende venners utfordringer bare fordi dine er 'verre'

[Anonym bruker]

skaff deg nye venner ellers så kommer du til å slite deg helt ut...

 

bedre å være alene, og ensom enn å være blant folk, og føler seg ensom....

 

 

[Anonym bruker]

HI

Ok, det er ikke bare bare å finne seg nye bekjentskaper. Jeg syntes dette virket som koselige mennesker men blir mer og mer overrasket av denne overfladiske holdningen.

 

21.50 Og nei, jeg ventet vel ikke akkurat at de skulle gjøre seg fattige for min skyld. Der misforsto du ganske bra innlegget mitt. Jeg mener bare at det blir litt kvalmende for meg å høre på denne småtjatingen som for meg virker ganske overfladisk, om den skulle fortsette. Aner ikke hva jeg skal svare, for egentlig har jeg noen alvorsord jeg kunne tenkt meg å bli kvitt.

 

Det blir som å klage over influensa når du står sammen en kreftsyk....! Man gjør det bare ikke!

[Anonym bruker]

Hi

Ja det er nok mulig at de ikke tenker over dette. Det er vel positivt for meg for det vil si at de ikke tenker over min økonomiske situasjon.

 

Men noen mangler litt takt; hun ene som har "mistet" vaskehjelpen sin kom faktisk innom tanken her om dagen at jeg kunne vaske huset hennes så slo vi to fluer i et smekk. Hun slapp og vaske - jeg fikk ekstra penger.

 

Lurer på om hun ville gjort det samme, om hun var i min situasjon. Det ble litt nedverdigende for meg....

 

 

[Anonym bruker]

De snakker om ting som opptar dem og du snakker om ting som opptar deg. Hvis man ikke skal kunne snakke om ting som skjer i livet med vennene sine for å ta hensyn til dem når det gjelder ting som dette, så syns jeg det blir teit.

 

Å sammenligne kreft og influensa med økonomi syns jeg også er latterlig. Ved å gjøre den sammenligningen, så sier du jo at dine økonomiske problemer er tilsvarende det å få kreft...

[Anonym bruker]

Kan forstå deg godt jeg.

 

Nå har vi det helt ok økonomisk, men pga oppussing, at vi har tre barn osv så må vi planlegge økonomien og bruke mye fornuft. jeg har en god venninne som er barnløs og som tjener godt, både hun og samboeren. Jeg blir til tider helt matt av alt skrytet og hvor opptatte de er av materielle. Og nei, jeg misunner dem slett ikke. Vi har så vi klarer oss, og hadde vi ikke had barn så hadde vi sittet like godt i det vi også, men synes barn er vel verdt å snu litt på kronene en periode. Jeg velger å jobbe i deltid for å ha mest mulig tid til barna, framfor mye penger.

 

Lukk ørene og drit i det er mitt råd. Jeg merker at jeg helst henger mer med venninnene som lever et nogen lunde likt liv og har mer glede av dem enn av henne som jeg har lite til felles med.

[Anonym bruker]

Heisann, det var litt i overkant overlegent av henne. Jeg også hadde blitt såret over den, men hadde nok ledd det bort i situasjonen. Du trenger nok noen andre venninner....

[Anonym bruker]

Hi

 

Ja, de snakker om ting som opptar dem. Det må de få lov til. Men noen ganger i livet er det faktisk lov til å stoppe opp og tenke litt over hvor heldig man er med det man har. Det å sette ting litt i perspektiv er noe veldig mange mennesker burde gjøre men som de ikke gjør.

 

Dette er typiske "nyrike" mennesker. Folk som kommer fra vanlige arbeiderfamilier og som har gjort det bra økonomisk. Jeg har en annen situasjon, og vi er forskjellige - det aksepterer jeg. Men i denne overfladiske verden hvor folk ikke skjønner hvor heldige de er og durer fram i livet med klaging og syting og er verre enn verst. Ja, da reagerer jeg på dette. Jeg reagerer på det overfladiske. I morgen er du kanskje alvorlig syk og da tenker jeg du ikke klager mer over at det er kjedelig å vaske hjemme.

 

Jeg sammenlignet ikke sykdom med dårlig økonomi. Men statuerte et eksempel på dårlig takt. Jeg vil heller ha dårlig økonomi enn å bli syk. Men synes det er slitsomt med dårlig økonomi også.

 

Ja, jeg reagerer på slike uttalelser. Sikkert fordi, på tross av min aksept av situasjonen, selv kunne ønske meg vaskehjelp,selv kunne trengt en manikur, selv kunne hatt lyst på en ferie i Thailand. Men akkurat nå kan jeg ikke. Men jeg klager aldri. De gangene jeg har vært inne på å beklage meg over situasjonen overfor mine venninner, så har jeg faktisk ikke fått så mye sympati. Akkurat som om min situasjon ikke er så vanskelig. Og da blir de slitsomt å måtte høre på denne overfladiske klagingen. Sånn er det bare. Det er slitsomt, samme hvor rett de har i å uttrykke sine problemer.

[Anonym bruker]

HI

 

Ja, jeg prøver å lukke. Og så ber jeg en stille bønn om at mine økonomiske problemer løser seg sakte men sikkert.

 

Men jeg har det visst med å tiltrekke meg rike venninner. Av de fem jeg har blitt kjent med, er fire av dem godt økonomisk velstående. Hun siste, nummer fem, er et angstvrak og har ikke kontroll over verken seg selv eller sine barn og jeg synes dessverre hun også kan være slitsom å være sammen med i lengre tid.

 

Lurer på hva jeg gjorde galt i mitt forrige liv, for dette livet begynner og bli mer enn slitsomt:)))

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg veldig godt. Sliter økonomisk selv, og må vri og vende på hver krone hver eneste mnd. Jeg klager ikke over det, og trives egentlig med den livsstilen jeg har (kunne jo gjerne hatt en god økonomi og hatt råd til alt jeg ville men..), men det er alikevel ikke morro å sitte å høre på slike "velstående venninner" klage på sånne ting som at vaskehjelpen er syk og at de ikke kunne ta den manikyren eller dagen på spa de hadde planlagt.

Jeg har noen slike venninner selv, men prøver å holde meg mest til de få jeg kjenner som er i nogenlunde lik situasjon som meg, eller som ikke driver å klager på sånne ting eller "skryter" av at de faktisk har god råd. Det finnes så mye annet mellom himmel og jord man kan prate om!

 

Prøv heller å finne noen andre venninner, vet det ikke er lett, for har så og si ikke noen venninner selv, men de få man har bør man også plukke ut med omhu

[Anonym bruker]

Jeg var i samme situasjon som deg. Måtte velge bort sosietetvennene mine, for ikke å bli gal.

 

Nå har jeg ett par venner som er på samme planet som meg og som jeg trivest mye bedre sammen med.

[Anonym bruker]

Det var da mange merkelige svar du skulle få på dette innlegget ditt. Disse menneskene er uhøffelige og mangler vanlig folkeskikk, takt og tone.

 

Jeg sitter ikke å skryter av den flotte mannen min til venninnna mi som er i et dårlig ekteskap. Jeg sitter ikke å skryter over barna mine til venninna mi som er mor til en autist. Jeg sitter ikke å snakker om luksus problemene mine til venninna mi som sliter økonomisk. Og ingen andre gjør sånne ting til meg heller når det er ting som ikke går på skinner for meg.

 

Sier ikke at man skal skjule ting som er "bra" hos seg selv, men man trenger ikke være uomtenksom. INGEN trenger å være så lite sensitiv ovenfor andre. Synest faktisk de skulle skamme seg!

[Anonym bruker]

HI

Tusen takk for de siste svarene her. Jeg skjønner at jeg ikke er overfølsom som reagerer på dette, men at det faktisk er uhøflig å snakke på den måten til andre i denne sammenhengen.

 

Jeg har få venner her jeg bor, mine venninner bor på mitt hjemsted. Det har ikke vært lett å skaffe seg nye venninner, og jeg synes folk er utrolig sladrete og overfladiske og takler dette dårlig. Får heller være ensom da...en stund til.

 

Takk for alle interessante svar!

[☆☆☆]

Hva med å fortelle dem at dette er et problem? Det er ikke sikkert at de i det hele tatt tenker over at det kan være plagsomt for deg..

 

Det kan også være greit å tenke over hvordan disse damene er ellers. Om du liker dem og føler deg vel i deres selskap ellers, er det kanskje til å leve med. Om det er bare ett av mange irritasjonsmomenter er det sansynligvis bedre å komme seg videre i livet, og heller finne vennene sine andre steder...

[Anonym bruker]

Hi

Ja jeg har tenkt noen ganger at jeg skal si ifra på en pen måte; spørre dem om de har tenkt over hvor heldige de har vært i livet osv.

 

Jeg tror de rører ved et tema som er ekstra sårt for meg nå. Jeg håper min situasjon vil bedre seg med tiden, men det vet jeg jo ingenting om. Men ellers er de ålreite, vil nok ikke kutte dem med en gang. Men blir det for mye, vil jeg jo bare naturlig nok trekke meg unna. Sakte men sikkert.

 

Takk for svar!

[Gjest Antarctica]

Syns dine såkalte venninner framstår som overflatiske nek, og jeg ville ike ha giddet å tilbringe tid med dem. Jeg tror jeg ville ha sluttet å kontakte dem, ganske diskret.

 

Eller muligens, hvis jeg trodde de tålte det, kunne jeg strekke meg til å si høyt neste gang jeg ble bedt på noe: "Dersom dere i kveld igjen skal klage over at en natursilkestrømpe har raknet, at au pairen ikke stryker skurefillene også, eller at polet ikke fører riktig champagnemerke, så gidder jeg faktisk ikke komme, det blir for dumt."