Gå til innhold

Hjelp meg litt dib-damer? Ang samvær (1 år) .. Lei meg


Anbefalte innlegg

Skrevet

 

Jeg syns hun er altfor liten til det. Han mener at henne kan være hos han 50/50, Eller hvertfall annhver helg og onsdag. Jeg kjenner jeg blir deprimert av dette.. jeg vil at mitt barn skal få vokse opp i et hjem, og ikke fly hit og dit når hun er så vidt 1 år..

hun fyller 1 år tidlig i august, og begynner i barnehage på den tiden.

Jeg ser for meg mye styr for jenta. Barnehage, så være mye fra mammaen sin. Hun har aldri sovet borte før heller.

Huff jeg vet ikke hva jeg skal si å gjøre. Jeg kjenner ikke pappaen SÅ godt, jeg kjente han så si ikke før jeg ble gravid og har gravdevis begynt å bli litt mer kjent med han, men jeg føler meg ikke helt trygg på dette. Greit, han er faren til jenta mi, men han har bare være sammen med henne innimellom, noen timer i uken. Det hadde vært noe annet dersom hun hadde bodd sammen med pappa fra starten av, men de har aldri bodd sammen, så skal han plutselig bare ha henne .... innerst inne vet jeg faren gjør det for å slippe å betale barnebidrag..

Jeg vil at dattern min skal få ha et bosted å forholde seg til.. men hvordan få pappa til å forstå det?

To hjem, forskjellige rutiner, to senger, så klart blir hun jo forvirra.. og kommer til å savne mammaen sin ... jeg har vondt inni meg nå..

 

Jeg har så vidt lest et sted at de ikke anbefaler overnatting før de er så så gamle, men det er en stund siden jeg leste det.

Hjelp meg litt dib-damer?

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg skjønner at det er vanskelig for deg, og såklart må jenta være trygg på pappan sin.. men du kan nok ikke nekte at han har henne annenhver helg.. hvertfall ikke etterhvert, og det i ganske nær framtid.

 

Er nok veldig mange som har samme ordningen når barna er så små.

 

Men 50/50 høres mye ut.

Skrevet

Du har helt rett, og av de grunner du nevner (trygghet, tilknytning, rutiner) anbefales ALDRI 50/50-løsningen for barn under 3 år. Han er urimelig, og hans ønsker er bare for å tilfredsstille sitt eget behov for å treffe datteren, ikke hennes egne behov. Småbarn har andre behov enn store barn. Overnattingsbesøk uten primæromsorgspersonen det første leveåret er heller ikke anbefalt.

 

Ta deg en time på familievernkontoret, kanskje aleine først, og evt en med barnefar etterpå. Så kan du vurdere hvilke muligheter og løsninger som fins som ville passe for barnet ditt. Små barn skal heller ikke oppleve mange forandringer i livet på en gang. Så hvis du f eks har barnehagestart til høsten, bør du ikke samtidig ha samværsstart med overnattinger i den perioden. Vent til hun har hatt tilvenningtid og noen gode måneder i bhg.

Skrevet

"kan nok ikke nekte at han har henne annenhver helg", hvor i himmelens navn har du det fra? Selvsagt skal ikke en unge på 9 måneder være noe som helst sted i en hel helg uten sin mor, hvis det er moren hun bor hos og er knyttet til. At far skal få tilgang på barnet er ikke grunn god nok, så hvor du henter din info fra, det aner jeg ikke.

Skrevet

Som far har han krav på å se sin datter, med mindre han er uskikket. Jeg synst 50/50 var mye.

Kan du ikke inviterer mannen hjem til deg slik at du kan se hvordan han er sammmen med barnet. Si at du ikke er helt trygg, og at dette er en ny situasjon for alle.

Begynn med at han har henne en hel dag og ta det gradvis. Han bør også invitere deg hjem. Du vil jo gjerne se hvor datterne din skal sove osv.

Skrevet

Hva som er bra eller ikke bra kommer nok først og fremst an på hvor godt dere samarbeider. Man finner både anbefalinger for å begynne samvær tidlig og for å vente, alt etter hva man ønsker å oppnå og hvem som argumenterer.

 

Jeg skjønner godt at du får vondt inni deg, og at han plutselig skal ha mye samvær er kanskje ikke det beste. Men husk at hun har også rett til å bli kjent med pappaen sin. Hva med å møtes litt oftere, at han kan ha henne noen timer nå og da slik at både du og jenta blir bedre kjent med han? En gradvis opptrapping av samværet, i første omgang til annenhver helg, vil vel være det beste for alle parter.

Skrevet

Bestill time på familievernkontoret. De kan dette med samvær. Lag en avtale der, å hold dere til den.

Skrevet

Du må huske at det bare er i Norge at vi har de mammaperm ordningene og at i resten av verden må mamma ut i jobb etter 6 uker og da overlate en liten baby til barnevakter o.l. Syns ikke det er for mye å forlange annenhver helg og onsdag for far i begynnelsen , slik at barnet kan venne seg til ordningen. Barn er ekstremt flinke til å innrette seg, det er som regel mor og far som ikke er flinke på det.

 

Her er tulla 2,5 mnd og har allerede vært borte 2 netter hos besteforeldre... dette for at hun tidlig skal kunne venne seg til at andre kan legge henne osv. Dette for at jeg skal kunne øve meg på det og...

 

Barnet ditt som bare har vært hos deg hele tiden vil selvfølgelig savne mammaen sin, men slike ting går fort over. Bare ta en tilvenning, en natt her og der først;)

 

Etterhvert vil du sette litt pris på egentid;)

 

 

Skrevet

Det handler om at barnet skal ha det bra, å starte for mye samvær for tidlig kan resultere i ett utrygt og usikkert barn, har opplevd det selv.

 

Det beste er at barnefar treffer barnet ett par ganger i uka for at han og barnet skal bli skikkelig kjent. Så etter en tid når barnet virker trygg på far kan det trappes opp med feks en overnatting en gang i uka (og fortsatt litt samvær utenom det for å ikke korte ned samværet). Når dette gjennomføres og går bra, kan man så etter en tid begynne med helger og onsdager.

Dette kan ta tid, men man må la barnet få den tiden det trenger. Her handler det ikke om fars rett til samvær, men barnets rett til samvær, at barnet skal ha det bra og være trygt.

 

Skjønner ikke disse damene som klager over stakkars pappan som ikke får det og det, hallo det handler ikke om fars sårede følelser, det handler om barnets beste, og det er hva alle mødre på ha som første prioritering, barnet!

Skrevet

Signerer 11:19.

Gjest Antarctica
Skrevet

For min del signerer jeg 11.30. Barnet er ikke en "ting" man skal dele på å ha.

Skrevet

Jeg har vært borti lignende situasjoner før.. og det at barnet er så lite, er faktisk ikke nok til å nekte far å ha barnet nei!

Så sjekk din egen info først og ikke hold på det at mor har førsterett på barnet, for det har hun ikke..

 

Og hadde du lest alt, så hadde jeg også skrevet at det er klart barnet må være trygg på pappan først og at det kanskje ikke skjer med det samme!

 

 

Skrevet

"Her er tulla 2,5 mnd og har allerede vært borte 2 netter hos besteforeldre... dette for at hun tidlig skal kunne venne seg til at andre kan legge henne osv. "

 

Tror du virkelig at dette har noe å si for at hun skal like overnatte der senere?

Hva med å heller se barnets behvo her og nå? Å overnatte kommer tidsnok, det kommer til og med en dag når de vil det selv.

Skrevet

Da mine barn var 2-3 måneder skulle de ammes flere ganger pr natt, så det høres absurd ut for meg. De skulle fortsatt ha en smak av puppen i 9 mnds alder, så jeg ville ikke ha sendt dem på overnatting da heller, jeg. Men alle ammes jo ikke.

Skrevet

11:19

De fleste barn venner seg til å sove borte. Selv om du venner henne til dette nå kan det snu helt når hun blir 9-10 mnd. Du høres helt fjern ut, og med lite peil på hva du uttaler deg om.

 

HI: 50/50 anbefales ikke for barn under 3 år, og han får det aldri uten at du går med på det. Retten har fått mulighet til å dømme delt omsorg etter ny lov juni 2010, men IKKE for barn under 7 år. En slik ordning må også ha til grunne at en bor i samme skolekrets osv.

 

Jevnlig samvær med en forelder annenhver helg kan overhodet ikke sammenlignes med en overnatting nå og da hos besteforeldre. Det er slikt samvær som ikke rådes før barna er over året, og sjelden anbefales det ikke før barna er halvannet år ca.

Før en slik ordning kan inntre må det være hyppig samvær med den andre forelderen. En begynner altså ikke med overnatting men dagssamvær som blir lengre og lengre. En starter også med 1 natt annenhver helg for å øke på etter en stund når en ser BARNET er klar for det.

 

En slik ordning skal normalt vare i mange år så en bør lese barnet og ta barnets behov til etterretning slik at en ikke ødelegger opplevelsen.

Bestill time hos FVK for mekling. Jeg jobber på fvk og det er også mange som bestiller time for samtale alene:)

Skrevet

Er nok viktigere å lære barnet ha barnevakt slik at mor får egentid enn å amme.

Skrevet

Selvfølgelig har ikke det noe å si for tulla mi nå, men greit å starte et sted tenker nå jeg da. Tenk litt lengre fremover kjære 11:44. Som sagt er mer trening for meg og pappan enn det er for vesla intil videre. Var egentlig ikke ute etter å starte en diskusjon. forteller bare hvordan vi gjør det. Er ikke noe fasit jeg plurpa ut av meg akkurat.

 

Slik fungerer det for oss i hvertfall, så får folk synse og mene hva de vil!

Skrevet

Er det ikke barnets behov som burde ivaretas? Ingen foreldre trenger vel å trenes i være uten barnet når det er 2 mnd? Dummeste jeg har hørt.

 

Selvrealisering kan i noen tilfeller gå for langt.

Skrevet

Som sagt lengre opp her... Mer trening for meg og pappaen i forhold til å greie å være litt borte fra barnet, sier ikke at det er en fasi50t på noen som helst måte. Har vel ikke mere peiling enn de fleste her. Og mener at barnet burde tilvennes å være hos pappaen, ikke 50/50. Bare at han kanskje kunne ha ungen annenhver helg og onsdag etterhvert. Selvfølgelig burde ungen få mer tilknytning først og det burde kanskje skje gradvis og over tid. Synes det bare høres ut som sunn fornuft, selv om ikke jeg kan vise til forskning.

Skrevet

"kjære"?

 

Hersketeknikkene dine bør fornyes.

Skrevet

Men denne hovedinnleggeren savner åpenbart ikke egentid. Og ikke gjorde jeg det heller. Men hvis jeg var borte savnet både jeg og barnet amming. Og melkeproduksjonen stoppes om man skulker unna for mange amme-måltider.

 

Så hvorfor er det viktigere å venne et spedbarn til overnattinger? Det er i alle fall ikke tilrådd av noen som helst profesjonelle, som familivernkontor eller barnevernsterapeuter. Å avbryte ammingen før året er gått, er heller ikke anbefalt av helsesøstre og leger. Men du vet nok best, du...

Skrevet

Det er IKKE du og pappaen som bør være fokus. Det er en baby det er snakk om. Ikke en hundevalp som skal trenes opp til å være uten dere.

 

For all del; kan hende babyen har det best med å overnatte mye borte i fremtiden også. Når en ikke klarer se lengre enn sine egne behov er det jo bra barnet har besteforeldre som kan steppe inn.

Skrevet

Og hvorfor skal dere øve dere på å være borte fra barnet når dere bare har hatt henne i 10 uker??? Hvor lang tid hadde dere tenkt å være foreldre egentlig?

 

Den der "treninga" kan du få¨rett i fleisen seinere, når ungen er blitt utrygg av å få brutt opp sine rutiner og blir klamrende og gråter bare du skal på do en tur.

Skrevet

Var dette svar til 12:14.

For jeg var ironisk bare så det er sagt.

Jeg har svart lenger ned. Jobber på FVK, så er absolutt enig med deg. Desverre går selvrealiseringen litt for langt for noen.

Skrevet

Ha ha morro å se sånne suuuuper dib mammaer som " veit alt". Da må jo foreldre i resten av verden være skikkelig ræva!! Det er bare vi nordmenn som får det til gitt(klappe oss selv på skulderen).

Har selv en del veninner fra amerika og der er det ikke uvanlig at barnet er borte hos familie en natt heller to ganske tidlig. Der har de jo bare 6 uker med perm uansett.

 

Og det handler ikke om å selvrealisere seg seg selv hvis man gjerne har lyst på en natt søvn bare for å hente seg inn igjen. Her har jeg selv en veldig urolig unge som sover svært lite, og setter pris på at hun kan være en natt hos besteforeldrene... enda hun bare er 3,5 mnd. Uthvilt mamma= fornøyd baby.

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...