Depresjon/utbrenthet

[Merida]

Er det noen her som har vært/er deprimert/utbrent?

 

Jeg har det så vondt. Trives ikke på jobben, kjeder meg og tiltaksløs, noe som gir meg dårlig samvittighet. Hjemme er jeg også tiltaksløs. Huset flyter, jeg klarer ikke følge opp barnas lekser, og jeg er irritert og kjefter og skriker på mann og barn. Selvtilliten er på bånn. Jeg føler meg feit, slem og udugelig.

 

For et par år siden gikk jeg til en privat psykolog. Hun mente at jeg var moderat deprimert. Jeg hadde hatt tanker om selvmord. Men så prøvde en i nær familie å ta livet sitt, og siden har det vært mye fokus på det. Jeg ville aldri gjort noe sånt selv nå som jeg vet hvor vondt det er for alle rundt, men jeg har det fremdeles langt fra godt selv.

 

Hva gjør jeg? Går jeg til fastlegen og forklarer saken? Ber om sykemelding? Henvisning til psykolog. Jeg kjenner at det er en stor terskel for meg å ta den samtalen. Jeg føler på en måte at jeg ikke har noen problemer. Ikke i forhold til andre.

 

Eller går det over av seg selv etterhvert?

[Mamma+2]

jeg har ikke selv hatt det akkurat sånn, men jeg har jobbet med tilsvarende.

 

Mitt råd er- som du er inne på selv.

 

Oppsøk fastlegen- fortell nøyaktig det du skriver her- evt skriv det ned og gi det til han/hun ( for noen er det enklere).

Du skriver at du for et par år siden var hos en psykolog- har du fungert greit i mellomtiden? Evt få opprettet ny kontakt med denne psykologen eller en annen.

Forklar dette til din mann også ( skriv et brev evt) der du forklarer hvordan du føler det og at du ikke ønsker det skal være sånn....kanskje han kan forstå deg litt bedre- hjelpe til mer, så du evt kommer deg ut- treffer veninner- eller gjør noe du har lyst til.

 

Gi det tid...er man utslitt nok/ deprimert, så tar det tid å komme seg ovenpå igjen...så ta tak i det med en gang, så du ikke blir verre enn det er nå.

 

Det at du ser det selv og tar tak i det, viser at du er ressursterk og vil klare komme deg opp igjen- ved hjelp av tid og hjelp:)

 

masse lykke til

[attpåklatt 75]

Gjør de tingene du sier.. Etter så lang tid skal det mye til før det går over av seg selv

[Ugl@]

Hei, har selv erfaring med både depesjon og utbrenthet. Kjenner meg igjen i det du beskriver, man blir tiltaksløs, mangler energi, kansje problemer med å sove eller sterkt økt søvnbehov. Kort lunte, humørsvingninger og lav selvtilitt.

 

Det er lurt å kontakte fastlegen, om sykemelding er hensiktsmessig eller ei får legen avgjøre i samråd med deg, kansje aktiv sykemelding kan være et alternativ, eller delsvis sykemelding.

Uansett, det er skjeldent det går over av seg selv, man må finne årsaker til at man føler som man gjør, kansje løse noen problemer man måtte ha. Er det noe som gjør at du ikke trivest og kjeder deg på jobb feks? Er det noe i livet ellers du sliter med.

 

 

[jasså?]

Jeg har god erfaring med lightning process... Håndterer nå negative tanker og stress ...

[Strandloppa og lillebror]

For ca 5 år siden følte jeg ting litt som deg.

Trivdes ikke på jobben, var konstant trøtt, tiltaksløs, klarte ikke å glede meg over noen ting, klarte ikke å le lenger. Fikk veldig vondt i skuldre og nakke, var til og med på ultralyd for å sjekke hjertet fordi jeg hadde så høy hvilepuls over lengre tid. Dette var før jeg fikk barn. Huset fløyt over fordi jeg ikke orka å rydde eller vaske. Begynte å grue meg til hver dag jeg skulle på jobb. Jeg ble redd for å kjøre bil og jeg trakk meg unna venner fordi jeg følte meg bare mislykka og dum.

Begynte å lure på om det var pga forholdet med samboeren min at jeg ble sånn.

Til slutt tok jeg mot til meg å bestilte en time hos legen. Da jeg kom dit fortalte jeg hordan jeg egentlig hadde det. Fortalte også om min arbeidssituasjon.

Fikk sykemelding på dagen med råd om å reise bort på ferie dersom jeg hadde mulighet til det og søke ny jobb så fort som mulig.

Siden vi ikke hadde barn på dette tidspunktet, kunne vi bestille en hoppe på tur og dra i løpet av en uke.

Det var når vi kom fram til feriestedet at det først gikk opp for meg hvor mye psyken påvirker oss fysisk. Jeg følte meg kvikk, full av energi, glad, slappa av og ikke mer skulder og nakkevondt.

Da vi kom hjem igjen etter en uke, kom noen av disse plagene tilbake, men ikke i like stor grad. Jeg forble sykemeldt til jeg begynte i ny jobb.

Hadde jeg visst hvor bra man kan ha det i en jobb, hadde jeg bytta jobb for lengst!

Sakte men sikkert har jeg blitt bra igjen, men det tar litt tid altså.

Også fikk jeg barn og da fikk jeg plutselig noen andre å konsentrere meg om.

 

Mitt råd til deg er å bestille en legetime i dag. Du kan jo skrive ned hva du vil si på en lapp, som en annen her foreslår, hvis du tror det blir vanskelig å uttrykke deg som du vil.

 

Og jeg lover deg, det går over etterhvert, men kanskje du trenger litt hjelp på veien? Stor klem til deg!