Er så glaad innimellom for at jeg faktisk er singel.

[Anonym bruker]

For eksen min er håpløs med stor H. Han bor i en leilighet uten møbler ( annet enn en sofa og et stuebord) og da mangler han alt annet av hvitevarer og seng til og med. For det har han ikke råd til, til tross for at han har full jobb. Han må hele tiden låne og snylte på andre, siden han ikke har penger og nå har minibanken slukt kortet hans påstår han. Han har ikke sett jentungen på 4 uker nå, og det er riv ruskende galt av meg å sende henne til en som ikke kan ta vare på seg selv engang. Gikk med på å kanskje la han ha henne neste helg, men da var visst cluet at jeg selv måtte passe henne to timer Fredagskvelden siden han ikke har råd til barnevakt, og hele lørdagsnatta i hans leilighet siden kampen hans er sent og hn da skal sove hos en kamerat iflg han ( vi bor ikke på samme sted). Og nei, han kan for guds skyld ikke droppe treningene for en helg en sjelden gang, for da blir han kasta ut av laget. Attpåtil sier han at JEG må skjerpe meg og bli voksen, og at det er best for ungen om vi foreldrene er venner. Jeg fikser ikke tanken på å bli venn med han per idag, annet enn at vi er normalt høflig mot hverandre. Han spør og graver om mitt sexliv(!) faktisk, noe han faktisk ikke greier å innse er en privatsak. Når jeg sier at det er non of his business, sier han bare at det er best for fremtiden om jeg er ærlig mot han.. Herreeeguuuuud at jeg valgte å få et barn med han! TAKK FOR MEG, ha en fin søndag videre

[Anonym bruker]

Sier bare en eneste ting: kom dere avgårde til familievernkontoret.

 

Bestill en såkalt foreldresamarbeidstime; og si ham din hjertens mening. F eks kan du stille krav om at han avlyser andre ting de helgene han har barnet, at han innreder hensiktsmessig slik at et barn kan bo der (han trenger ikke ha noe luksus, men vanlig, enkel standard) og du kan også nevne det at han grafser i ditt privatliv, og få ham til å inngå en avtale der også vanlig høflighet tas opp som tema - at han skal vise deg tilbørlig respekt som til en hver annen person.

 

At foreldene er "venner" er ikke nødvendig, i alle fall ikke i betydningen "fortrolige og intime"; men at konfliktnivået er lavt. Det blir ikke lavere av at han føkker opp avtaler og tror han har rett til å utspørre deg. Det syns jeg du skal få sagt i fagfolks påhør, der kan du få støtte for ditt syn, og han kan tvinges til å inngå avtaler skriftlig.

[Anonym bruker]

Enig med deg.. Har best. time til fvk, men han nekter å stille opp.. så lite jeg får gjort med det gitt. Jeg krever absolutt ingen luksus, men det bør da være et must at fyren har kjøleskap? Og en vaskemaskin å vaske klær i. Han har såvidt råd til mat til seg selv. Er et konfliktlavt forhold imellom oss jeg ønsker, men ønsker ikke dele ting fra mitt privatliv med han. HVER neste gang jeg prøver å diskutere samvær, kan han finne på å spørre "Hvem var du med forrige helg, hva gjorde du"? sånne ting. Er et helt håpløst opplegg. Jeg blir så frustrert! Vurderer sterkt å bestille time hos FVK til meg selv, kun for å vite hvordan jeg skal forholde meg til han. Jeg har også prøvd å forklare han at han har et ansvar de samværshelgene han har/skal ha, og da må han faktisk droppe alt annet, men det er som å snakke til en vegg. HI

[Anonym bruker]

Hvis du bestiller time ikke til foreldresamarbeid, men til mekling, er det en juridisk bindende innkalling som kommer i posten til ham. Kanskje han vil få fingern ut da? Greit at han er umoden, men når man har barn må man vinke ungdomstida adjø og stramme seg opp.