hvorfor ser noen ned på hjemmeværende mødre?

[Anonym bruker]

fortell:)

[Anonym bruker]

Jeg syns det er rart at kvinner klarer seg hjemme med mangel på stiumuli utenfor hjemmet samt at det er dumt å ikke innse at det er viktig å spare opp pensjonspoeng/egen inntekt i tilfellet noe skal skje. Bortsett fra det syns jeg dette er hver families valg. det er jo ofte en helhetsvurdering som ligger bak, hva som er best for totalen. Har selv vært hjemme i 2 omganger, men for meg personlig trenger jeg litt mer "utfordringer" og mitt eget liv i tillegg til å være mamma, det gjør meg til en bedre mamma faktisk... og når barna er i skole og i bhg så kan jo jeg like gjerne være på jobb...

[Anonym bruker]

sannsynligvis fordi det ikke er nok samfunnsengasjement å velge å prioritere familien sin fremfor jobb..at hjemmeværende mødre er late og ikke gidder å jobbe. sånn oppfatter jeg det ihvertfall. når det er sagt vil jeg fortelle at jeg selv er høyt utdannet og har en god jobb, men nå som jeg er gravid med barn nr 4 skal jeg faktisk være hjemmeværende en periode utover permisjonstiden selv om det betyr at vi får betraktelig dårligere råd (mannen min tjener LITE). dette fordi jeg VELGER å prioritere familien min, å ikke være utslitt hver ettermiddag sånn at ungene bare føles 'i veien'. JEG GLEDER MEG

[Anonym bruker]

Jeg tror det er sjalusi når disse damene sier de ser ned på oss som er hjemme å tar vare på vår familie !!!!

Vi jobber hardt!

 

Og våre barn får uten tvil den beste barndommen!!

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke ned på hjemmeværende mødre, jeg har vært en selv. For vår familie var det helt feil, at jeg skulle være hjemmeværende i åresvis. Det funka ikke for meg, det funka ikke for barna, og det funka ikke for mannen heller.

Jeg kan ikke forstå hva som frister så vanvittig med det. Man kan fint ha godt forhold tilbarna sine når man er yrkesaktive. Man kan jobbe redusert, man kan ha avlastning i hjemmet, vaskehjelp, hjelp til matlaging og oppvask, med å ha en praktikant.

Eller man kan klare seg selv, og involvere barna.

 

Nei, jobben er jeg glad jeg er tilbake i :-)

[♥Love is in the aiR♥]

Nei det vet jeg ikke, men er spent på hvilke svar du får!

jeg er hjemmeværende. Har kost meg masse med ungene, og har absolutt ikke sittet på latsiden, og ja, jeg har da jaggu møtt masse nye folk og vært sosial selvom!

 

I desember fikk minste bhg plass. Det var ikke planlagt, vi hadde søkt henne inn fra aug2011, men tok plassen siden de ville ha henne:)

 

Jeg er fortsatt hjemme. Ikke fordi jeg er lat, men for at ungene skal få roligere dager:) De står opp når de vil, spiser rolig frokost, også kommer de seg avgårde. Henter de ganske tidlig også, og når de vil ha en ekstra dag hjemme å slappe av, ja da kan de jo det.

 

Mens de er i bhg vasker jeg hus, klær, gjør unna ærend og avtaler. Pusser opp, vasker klær, lager (hjemmelaget) middag, og handler inn. Slik at når mannfolk og unger kommer hjem, så er det bare å spise, og nyte resten av dagen! Ikke noe tidsklemme her.

 

Dette er det jeg og mannen er enige om at passe oss best. Så da gjør vi det slik, og jeg elsker det. Tror jeg hadde blitt deprimert om jeg måttet kaste ungene ut av sengen, inn i bhg, for å så skyndte meg på jobb. Handle på vei hjem, lage middag mens de venter, for så å måtte gjøre husarbeid og andre ting. Men det er meg. Og jeg skjønner jo godt at noen må/vil ha det slik...

 

Og helt ærlig, om noen ser ned på meg, so what?! Jeg lever mitt liv og er storfornøyd med det! Og det viktigste av alt, jeg tror neppe ungene kommer til å "se ned på meg" når de blir større fordi jeg var hjemme med de. Men tvert imot, de kommer nok til å sette pris på de stundene:) Og det er lønn nok for meg:)

[Anonym bruker]

Du glemte en ting... å styre sine egne dager gir overskudd til å hjelpe med lekser og å høre om hvordan dagen deres har vært, uten å egentlig bare ville gå og legge seg fordi man er så sliten etter jobb.

[♥Love is in the aiR♥]

Ja, slike ting også

[Anonym bruker]

Slår deg deg som en mulighet at enkelte hjemmeværende kvinner kansje er aktive i lokalsamfunnet, er med i styre og stell i lokale foreninger ol og er meget samfunnsengasjerte?

Jeg er selv hjemmeværende nå en periode, men mangler overhode ikke stimuli. Jeg går ikke bare hjemme, barna får i barnehage noen timer i uken i tillegg. Jeg leser andre ting enn Hjemmet og Se & Hør, holder meg oppdatert og har utdannelse å falle tilbake på.

Pensjonsparing har jeg også, jeg har investert i eiendom i tillegg og driver utleie.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke ned på dere, men må innrømme at jeg tenker "herre jesus jeg er glad jeg slipper og at de våger". Statistisk vil 50 % av dere gå på en kjempesmell når skilsmissen er et faktum (siden 50% av ekteskap ender i skilsmisse). Finnes ikke sjalu, jeg vil blitt sprø av å være hjemmeværende.

[Anonym bruker]

De som ser ned på hjemmeværende mødre mangler noe i topplokket. I tillegg er de så selvsentrerte oglite reflekterte at de tror deres preferanser er fasiten på hva som er viktig og verdifullt. Stort teitere kan man ikke bli.

[Anonym bruker]

Og hva gjør dere lykkelige hjemmeværende når mannen kommer hjem og forteller om den søte kollegaen på jobb han har blitt forelsket i og vil flytte fra deg...? Da er dere i deep shit!

 

Og menn syns faktisk det er sexy med damer som jobber og som klarer seg selv økonomisk og har et eget liv og spennende samtale-emner rundt middagsbordet.

 

///

 

Men selvsagt i perioder i livet er det hensiktsmessig for alle å være hjemme, men personlig ville jeg nok ikke vært det i så veldig mange år. Syns det var fantastisk å jobbe igjen etter 1,5 år hjemme.

[Anonym bruker]

Åååå....herlighet???

 

Haha, du er jo rimelig tett hvis det er argumentet ditt..

 

Jaja

[Anonym bruker]

Det som er riktig for den ene er ikke riktig for den andre. Jeg ser ikke ned på hjemmeværende, har vært det selv med nr 1 og nr 3 utover normal permisjonstid. Men jeg syns uansett at man mister litt av seg selv når man er hjemme.. litt sin egen identitet og det å ikke "bare" være mamma, men en yrkesaktiv som bidrar i samfunnet, betaler skatt osv. Har kanskje noe med selvrespekt å gjøre? I tillegg så trives jeg med mange jern i ilden og takler fint 3 barn og jobb og en mann som reise mye. Hektisk, ja, men det gir meg masse energi også.

[Anonym bruker]

Dere hjemmeværende mødre er jo like fordømmende og nedlatende selv da,når dere hele tiden må påpeke at dere prioriterer familien og ikke jobb,og da i samme slengen antyder at vi som jobber ikke prioriterer vår familie. Vel,jeg jobber for at barna mine skal ha det de trenger og en god fremtid. Dere måtte nok ha jobba dere også om ikke mannen deres tjente godt nok. Hva med deres egne menn som er i arbeid? Nedprioriterer de familie og barn også,eller er det bare arbeidende kvinner som gjør det?

[Anonym bruker]

Jeg er hjemmeværende med minste(1,5 år) og tar min andre utdannelse samtidig, synes ikke jeg utfordrer intellektet mitt akkurat. Jeg har økonomisk sikkerhet både via ektemann og familie, jeg kommer aldri til å stå på bar bakke uansett. Har som sagt snart 2 utdannelser å falle tilbake på(høyskole og universitetsgrad), kan når som helst søke jobb eller starte eget firma, så stresser ikke. Er bare glad jeg ikke er en av de foreldrene som myndighetene nå har i tankene, når de nå ønsker å sette en maksgrense på 9,5 time dagen for barn i barnehage. Hva skal man med unger om man knapt får sett de???

[Anonym bruker]

Må bare innvende litt på en kommentar du har 21:27..

 

Jeg vet mange damer kommer dårligere ut enn sine menn ved en skillsmisse, men det er jo også lov å være litt smart også. Lage håndfaste avtaler med hjelp av advokat f.eks.. Rett og slett beskytte seg selv litt..

 

Da eksen min stakk i fjor, viser det seg at jeg tydeligvis kom greit ut av situasjonen. F.eks så hadde vi felles regningskonto, men den sto i mitt navn med han som med-disponent (eller hva de nå kalte det). Det var en stor fordel for meg at denne kontoen sto i mitt navn den dagen han begynte å bråke for å få tyne penger av meg etter skillsmissen. Leiligheten var kjøpt med min forkjøpsrett i borettslaget slik at jeg sto som hovedeier av leiligheten, og jeg sto som hovedlånetaker (og han som med-lånetaker) på huslånet osv.. Så den dagen rettsaken var over så sto han ganske tomhendt tilbake..

 

Og ang det å være hjemmeværende, om man liker det eller ikke kommer helt an på hva slags person man er og hva man gjør ut av situasjonen. Jeg elsket å være hjemme, hadde stadig vekk besøk av venninner og familie, var ute og fant på ting med venner, spilte håndball, stooooorkoste meg med mann og barn, og hadde alltid tid til å gjøre "litt ekstra" for dem. Overraske dem med en stor middag på en onsdag, planlegge aktiviteter vi kunne gjøre osv.. Bare det at innen lekser var unnagjort, barn hentet i barnehagen og middagen spist, så var klokka bare 16.00.. Vi hadde MANGE timer sammen hver dag. Istedenfor å være hjemme fra jobb og begynne på middag kl 17, og ferdigspist kl 18, da er det jo nesten leggetid for de minste allerede.

 

Og hvorfor skulle noen tro jeg er dum bare fordi MIN verden dreier seg om familien istedenfor å pleie syke mennesker, lære opp barn, sitte i kassa på Rema, you name it?? Man er jo ikke låst på hender og føtter selv om man ikke er i jobb?? Er jo fullt mulig å ha et sosialt nettverk av voksne rundt seg selv om dette ikke er kolleger??

[Anonym bruker]

Mannen min har fleksitid og er mye hjemme, så han får masse tid med barna han også.

 

Hvorfor er vi late, selv om vi er hjemme? Av medisinske grunner hos minstebarnet MÅ jeg ha henne hjemme enda, og jeg studerer fulltid i tillegg, tar en hel bachelor på under 2 år og jeg har aldri barnevakt eller hjelp fra andre enn mannen min.

 

Ikke kritiser og generaliser en hel gruppe når du ikke vet hva som ligger bak.

[Anonym bruker]

Ingen som har fått med seg siste nytt om pensjonspoeng?

 

Seks av ti småbarnsmødre tjener opp like mye pensjon på å være hjemme som i jobb. Nytt pensjonssystem medfører at 28000 flere kvinner ikke får noen pensjonsgevinst av å jobbe- så lenge inntekten er under 336.000 kroner (4,5G) i året.

 

http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4002272.ece

 

Hilsen hjemmeværende og stolt av det!

[Anonym bruker]

Men kjære deg, 21:31, menn er jo ikke like de heller! Eksmannen min er vokst opp med en hjemmeværende ste-mor, og han har alltid sagt han skulle ønske vi hadde råd til at jeg kunne være hjemmeværende. Han elsker å jobbe og hater husarbeid, jeg elsker å være hjemme med de små barna våre og tar hovedansvar for huset osv.. Så dette hadde vært en vinn-vinn situasjon for oss begge. Jeg jobber som vekter og må si at det er like stor sannsynlighet for at jeg kommer hjem og er forelsket i en av unggutta på jobben min i dette mannsdominerte yrket, enn han som jobber på Kiwi.

 

Og heldigvis så er det menn og kvinner som faktisk elsker partneren sin og er fornøyde i forholdet sitt. (Vi er ikke blant dem for vi er ikke sammen lenger av andre grunner). Ikke alle syns utroskap er et tema eller tillatt i det hele tatt. Noen er faktisk monogame og mener ekteskapsløftene er hellige..

[Anonym bruker]

Vel,jeg har ikke fleksitid slik mannen din har,jeg har arbeidstid fra 0800 til 1600. Lønna mi går i hovedsak til å forsørge barna mine. Likevel mener altså noen hjemmeværende mødre at jeg nedprioriterer barna mine fordi jeg jobber. Så slutt å syt,dere er ikke mindre dømmende selv.

[Anonym bruker]

Men hvorfor bryr du deg om hva andre gjør, når du har gjort deg opp ei anna mening uansett?

 

Gjør det du vil, så gjør vi det vi vil.

 

 

[Anonym bruker]

Bryr meg om hva andre gjør? Gjort meg opp en mening? Har du lest innlegget fra meg du svarte på i utgangspunktet?

Jeg bare påpeker det ironiske i at mange hjemmeværende mødre er like fordømmende og nedlatende som dem de angriper for å være det samme.

 

Det er nå en gang sånn at de aller, alle fleste hjemmeværende mødre kan være hjemmeværende fordi noen (staten/fellesskapet eller mannen) forsørger dem. Og fellesskapet/mannen forsørger dem ved å jobbe/betale skatt. Da er det jo litt teit å dømme folk for nettopp å være i jobb, når det er dette som gjør at de kan være hjemmeværende.

[Anonym bruker]

Opp til enhver hva de gjør.Er greit å være hjemmeværende når man har småbarn,men når de begynner i barnehagen og på skolen,synes jeg det blir litt feil å gå hjemme.Man trenger å utvikle seg litt på andre områder enn hva man gjør med å gå hjemme.Det er veldig viktig for hodet å ha en jobb.Det sies jo at de som har hatt ett langt arbeidsliv lever lenger,å det tror jeg er pga at man får mer livsgnist.

Å ett barn har veldig godt av å gå i Bhg,der utvikler de seg på en helt annen måte om de år hjemme.Barn lærer av hverandre,de får utfoldet seg,å det er proffesjonelle fagfolk som vet hvordan de skal håndtere ting riktig Pedagogisk.

Både moren,faren og barnet har veldig god utnytte av at mor jobber.Det er sånn verden har blitt.

Ett barn har det jo veldig bra i en barnehage,der det er andre barn å leke med,de får oppgaver å lærer veldig mye.Såklart kan man det hjemme også,men ikke på samme måten.

Jeg hadde mistet meg selv om jeg skulle vært hjemmeværende.

Det er viktig å være en del av samfunnet.

Å vi yrkesaktive vi mestrer en hverdag med jobb,barn,husarbeid å alt det som dere hjemmeværende mødre gjør,å vi klarer fint å ta godt vare på barna våre for det.Mitt barn er kjempe lykkelig,hun elsker å være i barnehagen,å sender henne med glede ditt.

For min del har jeg mer overskudd til familien når jeg kan dra bort på jobb,for å samles til middagsbordet med familien etter jobb.Der vi kan snakke om dagens hendelser.

Jeg har en jobb jeg til tider er mye hjemmeværende..Ja,jeg har absolutt nok å gjøre.Å fyller dagene mine veldig.Jeg sender barnet mitt i barnehagen så å si hver dag.Da har jeg n hel arbeidsdag hjemme,hvor alt som skal ordnes blir ordnet.Det er veldig deilig å ha det sånn.Men,jeg merker med meg selv at jeg hadde hatt gått av å jobbet mye mer.

Jeg synes ykesaktive foreldre er flinke,de mestrer jobb og familieliv.

Å for en vanlig familie er man nesten nødt til at begge foreldre jobber,for at økonomien skal gå rundt.At man faktisk kan ha råd til å kose seg med familien også.

Men,opp til enhver hva mna gjør..Ser ikke ned på noen av dela..Men,jeg måærlig si at jeg har større respekt for de som jobber enn de som er hjemmeværende.