Når han er belastende for meg

[Anonym bruker]

Hei! Håper på noen tilbakemeldinger på dette, saken er den at min mann har vært syk og ikke vært i arbeid på 10 år. Nå har han begynt i praksis og vært der noen mnd, og han er meget dyktig og skarp og klarer seg utmerket. Tilsynelatende...Saken er den at det har vært litt sånn hele tiden, men etter at han beveget seg ut i verden har det blitt verre, og jeg er redd. Det går i at han mener at alle er idioter/uintelligente/roboter, men verst av alt er det at han går rundt som et "åpent sår" og lar hele verden komme inn i hans følelsesregister. Så kommer han hjem, murer seg inne, vil ikke være med på noe for han er sliten, han trekker seg unna, har angst, og nå har det begynt å gå ut over meg også, der jeg alltid har en "baktanke", eller "det blir for mye". Han snakker til meg som en hvilken som helst annen person. Og om jeg er dårlig eller følelsesmessig av hormoner ender det alltid opp med at han går etter å ha sagt "jaja det er ikke nødvendig at begge blir dårlige". Og går for å passe på seg selv. Dette har bygget på seg over tid, også før han gikk i jobb. Jeg har ikke villet se hvor alvorlig dette er, og føler meg trist fordi han jeg er så glad i er snart helt borte. Jeg har ikke tro på medikamentell behandling. Men ønsker min kjære tilbake. Det gikk opp for meg nå når vi har en liten hund et par dager som ble kreftoperert med 3 store svulster i juret, og bare timer etter begynte hunden å pipe, og min mann ble irritert og sa at hunden bare var bortskjemt og skaper seg, når den ligger etter en diger opeasjon med en buk hoven som en elefant! Herregud sier jeg. Hadde vært godt med noen svar på dette, for dette er vanskelig for meg nå når jeg er gravid og sårbar.

[Anonym bruker]

Han bør søke hjelp.

 

Høres ut som begynnende paranoia.

[Anonym bruker]

Dette hørtes veldig tungt ut for deg! Sannsynligvis har også han det veldig tungt, selvfølgelig. Han ser det kanskje ikke selv, men han trenger hjelp. Hva med å kontakte psykiatrisk sykepleier i kommunen/bydelen din, og hør hvilke råd han/hun kan gi deg? Dette blir ikke bedre av seg selv, og er muligens/sannsynligvis bare starten på en alvorlig psykisk lidelse. Ikke bare for din egen del, men også for ditt ufødte barn og din manns del må du gjøre noe!! Bare på den måten har du en viss mulighet til å få tilbake mannen du kjenner og elsker.

 

Jeg ønsker deg lykke til!!