er deres menn flinke å hjelpe til om natten...???

[Sannellerslik?]

Det er han ivertfall ikke her!

Arrrrg!

Nå de 3-4 siste nettene har trulta våknet sikkert minst 20 ganger om natten. Hun har ikke vært helt i form, pluss att tennene plager henne...

I natt fikk jeg ca 4 timers søvn.. :S Klarte ikke å sovne før kl var rundt 01, og kl 5 våknet snuppa! Men ikke snakk om att sambo kan hjelpe til! Åneida, han sto akkurat opp han...!

Jeg prøver å vekke han for å spør om han kan hjelpe til, men han er jo helt i koma om natten..... Så jeg bruker sikkert lenger tid på å vekke han enn å få snuppa til å sovne igjen. Men han kunna i det minste tilbydd seg å stå opp idag......!

Jeg sliter i tillegg med å sove til vanlig... og det vet han godt!

 

Det var dagens frustrasjon!

[solfrøken-♂♂♂]

Nei, han står ikke opp, får ikke liv i han rett og slett =) Men jeg gidder ikike krangle om det, han vet han er sånn og jeg tar igjen søvn på dagen(hvis mulig), da har han ansvaret for å ta ungene vekk slik at jeg får sove i fred.

 

Han har fått mye pepper av familien sin fordi han ikke hjelper til å stå opp med ungene, men det hjelper ikke.

 

Nå er jeg gravid med nr 3 og da er jeg ekstra trøtt, så jeg sover mye på ettermiddagene, formiddager osv... Han er flink å ta ut ungene eller gjøre andre ting da =)

 

Men jeg skjønner frustrasjonen din veldig!!!! =)))))))

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Tja, nå har vi en ganske grei deal her i huset.

 

Lørdager får jeg sove så lenge jeg vil, og søndager sover han så lenge han vil. Nettene vil sjefen ofte ha mamma, men lukker jeg øynene og later som jeg sover så tar han styringa.

[fox`y]

Næi han hjælpe ikke t om natta. guttan e våken et par gang om natta og lillemor på 3 uker krever jo sitt. men ingen hjelp der næi. han sover som en stein å blir rasende når han blir vekt. han er også morragretten så d blir sånn at guttene kommer til meg hele tiden, så ekstra søvn blir d ikke. men men sånn er d no bare. han er jo på sjøen alt fra 4-6 uker i slengen å så vant til å klare ting selv. men kjenner jeg er veldig sliten etter jeg ble mamma på nytt, så har ikke kommet meg ennå.

[Blubblubb]

Det er stort sett han som står opp

 

Han var hjemme i 4 mnd med eldste og fra den dagen han gikk ut i permisjon kobla jeg ut om natta mens han våkna. Selv om jeg har hatt en ny omgang med nattamming da lillemor kom, har han fortsatt å stå opp når det kommer tissevåte, snørrete eller lysvåkne unger på nattestid. Han våkner rett og slett bare før meg og siden jeg vet det, så sover jeg igjennom det meste. Det hender han klager og det hender jeg får en fot i sida med beskjed om at nå er det min tur. Men alt i alt står nok han opp oftere enn jeg :-)

[gerd]

På natta er det han som står opp oftest så sant de ikke er skikkelig sjuke. Da vil jeg helst ha kontroll på de selv. Men han står absolutt opp oftest om natta - mest fordi han våkner først av lyder. Når det blir morgen står jeg gjerne opp først, men våre barn kan sove leenge og det er aldri morgen før klokka åtte iallefall ( i helgene ).

[Augustspire<3]

Ja, det er han som står opp de fleste gangene

[*Lissi*]

Ja, jeg er veldig heldig tror jeg:-) Tar snuppa på 5 mnd. når hun våkner om natta selvfølgelig, men sambo tar ungene på 2 og 5 år. (om de våkner)

Han er veldig flink til å stå opp med de om helgene også.

Helt topp!

[Lemonia]

Ja, vi deler alt likt. Siden vi har hatt to flaskebarn har han også kunnet ta matinger så vi har delt 50/50 på det. Vi står opp annenhver gang rett og slett og det har vært en selvfølge for oss begge helt fra start.

[Gjest ronja røverdatter]

Ikke er han spesielt flink, og ikke "hjelper" han til heller. Han tar sin rettmessige del av arbeidet med hus og barn,enten det er natt eller dag. Det er en selvfølgelig og alt annet ville vært uakseptabelt her i huset, fra begges side.

[jippijegharfødt]

Jeg tar babyen på natta. Mannen pleier å ta 3-åringen hvis hun våkner. Da vi bare hadde ett barn sto jeg opp da jeg var hjemmeværende (siden mannen skulle på jobben og jeg var hjemme), men når vi begge jobbet og hadde ett barn så delte vi på det.

 

Jeg pleide alltid å stå opp med førstemann i helgene før lillebror ble født fordi jeg er en morgenfugl, men mannen sov aldri lenger enn til 8 uansett. Nå deler vi oss ofte fordi jeg mange ganger ammer eller holder på å få lillebror til å sove når største våkner.

 

 

[MikkelRev]

Samboeren min er utrolig flink til å stå opp om nettene!! Pia vår våkner ikke så ofte lenger. Men nå når hun er syk i tillegg til at ei tann stikker fram, står han opp som ingenting. Han er også flink til å ta hun om morgenen også, hvis jeg har behov for ekstra søvn.

De første ukene var han sløv om nettene, men fra den dagen jeg snakket med han om dette var det ikke noe problem i det hele tatt!

Gode mannen min!

[Huldretussa ' en av hver sort']

Tar lengre tid å vekke mannen enn å mate, trøste eller hva det nå er som skal til for å få de små til å sove igjen. Så jeg har tatt/ tar 99% av "nattarbeidet". Til gjengjeld er det som regel han som står opp med dem i helgene

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Vi tar hvert vårt barn om natta- han tar eldstejenta og jeg tar baby- men siden 2-åringen vår sjeldent våkner på natta lenger, er det nok jeg som sitter igjen med svarteper og nattevåket ja Men jeg tåler mindre søvn enn han, og er dessuten hjemme i perm (pluss at jeg fortsatt ammer), så synes det er helt greit i grunn =)

[høstjenta ~ lille vesla mi]

Tror det er delt ca 60-40. Han står opp når jeg dulter han i sida og sier "det er din tur". Han står gjerne opp med henne klokka 5 og 6 på morran da, og jeg elsker og sove lenge på morgenen, så da tar jeg heller vesla litt ekstra på natta! Er i grunn en selvfølge at man prøver å dele alt så likt som mulig når man har valgt å få barn sammen! Derfor har vi delte uker i permisjonen, han har to dager og jeg tre, og sånn har vi hatt det siden vesla var 2 mnd! Da forstår vi begge at vi må stå opp om natta, at det kan være slitsomt å være sammen med babyen hele dagen og ingen irriterer seg over hvor mye eller lite den andre bidrar;)

[Libido-]

Ja vil si det. Jeg har babyen på natten midt i uka. Han på helg. Han gir også mat kl 7 hver morgen før han drar på jobb, så jeg får sove ut =)

Nå er vi jo så heldige å slippe amminga også da så.. =)

Er det mye styr på natta, står han opp om jeg sier jeg ikke klarer mer.

[lillespirenmin]

Da barna var mindre, tok det lenger tid å våkne han enn å bare gjøre det selv. Det var ett slit, og det gikk utover parforholdet vårt at jeg alltid måtte opp om natta og han fikk sove bare fordi han sov tyngst.

 

Etter at han hadde sin del av pappapermisjon, jeg begynte å jobbe, har det blitt mye bedre. Vi jobber mye begge to og har krevende jobber.

Nå har vi hatt en avtale i ca 6 mnd om at vi tar annenhver natt/morning.

 

Det fungere perfekt! Annenhver natt vet jeg at jeg kan sove hele natten og litt lengre på morgenen. Da tar han evnt oppvåk om natten (sjelden-i så fall kun sutt o.l) står opp med ungene,kler de,gir mat osv. Jeg kan stå opp, ta en dusj og en røyk, stelle meg og ta på sko. Vi går alle ut av døren sammen (jobber på samme plass) Vi leverer en hver i b..hagen og avgårde med oss.

Dette hadde aldri forandret seg om jeg hadde vært hjemmeværende, det er jeg helt sikker på!