Såret mor, noe grunn til det?

[Anonym bruker]

Hei..

Er en ting som gjør meg lei meg, men vet ikke om jeg overdriver.

Jeg har oppdratt datteren min alene siden hun ble født, far har stilt opp minimalt, ting har uheldigvis ikke endret seg på dette punktet. Jeg snakker aldri stygt om faren til dattera mi så hun kan høre det, det har jeg aldri gjort. Faren hennes kommer som kanskje innom en gang i måneden, noen ganger tar han henne med på en tur, andre ganger så bare leker han litt med henne foran huset der vi bor. Han har med gaver av og til, som hun synes er veldig morsomt.

 

Faren hennes kommer fra et annet land, og han vil gjerne ha med seg datteren vår for å besøke familien hans der. Dette blir et problem for meg, da jeg ikke stoler på han med henne i og med at han så mange ganger ikke har holdt ord og ikke stiller opp. Dattera vår er fire år, og jeg vil gjerne vente til hun blir litt eldre før hun får dra.

 

Jeg spurte henne om hun ønsket å dra med faren sin til hjemlandet hans, og det vil hun veldig gjerne sier hun. Jeg spurte om hun da kom tilbake, så sa hun at hun skal bo der med faren sin. Men da ser jeg deg jo ikke, og får ikke klemme deg? sa jeg. Så sa hun: nei, det får du ikke, men du kan se meg på internett (hun ser avogtil faren og familien der borte på kamera via internett)

 

Uansett hvor mange ganger faren hennes har sviktet henne, hun skjønner ikke så mye av det nå, men han kan f.eks. si at han skal ta henne et sted og så begynner hun å glede seg, men det skjer somregel ikke. Så vet ikke hva som foregår i hodet hennes ang dette enda. Men hun er fortsatt veldig glad i han, og det er jo egentlig bra.

Føler bare meg trist over at hvis jeg spør om sånne ting (noe jeg ikke bør gjøre egentlig) så sier hun at hun vil være med pappa og ikke med meg..

 

Min samboers datter, som han har fra tidligere ekteskap, føler jeg er helt omvendt. Han er en veldig bra far som tar aktivt del i datteren sitt liv, og henter henne på tiden alle de gangene som han har henne (vanlig samværsordning). Men hun lengter alltid til mammaen sin, og gråter om det blir snakk om henne av og til, eller om hun snakker med moren sin på tlf. Vil alltid til moren sin etter endt samvær, ikke bli mer hos pappa.

 

Gjør jeg noe galt som mor, for at datteren min sier som hun gjør?

Jeg vet jeg stiller opp for datteren min hele tiden, og hun har alt som hun trenger. Flaut å innrømme det, men når jeg spør og hun svarer som hun gjør så blir jeg såret. Uff, jeg er kanskje veldig teit...

[Anonym bruker]

Jeg tror det er fordi du er hennes hverdag så du er ikke "spennende" for henne som faren som plutselig dukker opp og har med gaver osv.

Her er det også ofte at pappa er den gøye men når det kommer til trygghet i forhold til soving eller trøst så tyr de til meg.

Du må prøve å ikke ta hennes ord innpå deg, hun har ikke evnen til å tenke realistisk ved f.eks å kunne se konsekvensene av å ikke skulle være med deg lengre, hun er jo bare et barn.

Jeg hadde og hatt mine tanker om å sende barnet bort når far ikke har fylt farsrollen sin særlig bra her.

 

[Anonym bruker]

uff här känner jag med dig och förstår väldigt gott hur du har det. Jag själv växte upp med mor och näre jag var några år så flyttade min far tillbaka till hemlandet, jag hade alltid en saknad efter honom även om han ljög och inte ställde upp, sa att han sänt gaver och jag satt och väntade månadsvis men dom kom aldrig, men oavsett så var jag en pappajenta. Sårade nog mamma många gånger med det och nu i vuxen ålder så har jag för ett par år sen brytit kontakten med min far, men saknar honom våldsamt fortfarande och vet även om det är svårt att erkänna att jag önskar han accept och att känna att han älskar mig.

 

Min mor har jag först nu börjat visa hur viktig hon är för mig och att jag är tacksam för allt hon har gjort.. Har ingen god förklarning på varför det är sån, tror bara att jag tog mamma för givet och verkligen bara önskade göra pappa stolt och att han skulle komma tillbaka till oss..

[Anonym bruker]

For det første må du som voksen forstå at barnet ditt er et 4 år gammelt BARN !!!

 

Hun klarer ikke å tenke på det nivå du tenker.

 

For noe tull å bli såret over slikt....barnet ditt er 4 år !!!!!! og tenker deretter !!!!!!

 

Vær den voksne her.... du vet hva som er best for barnet ditt...

 

Ikke finn på å send henne til farens hjemland !!! Er du helt sprø eller ?

 

 

[Anonym bruker]

Du overdriver...

 

Men enig med ovennevnte...ikke la far ta henne med seg på ferie til hjemlandet.....

[Anonym bruker]

Dette er meg om noen år, det er jeg overbevist om!

 

Lykke til HI, føler med deg!

[Anonym bruker]

Hun forstår ikke dette i det hele tatt. Hun forstår ikke hva det innebærer å være borte fra deg, hun forstår ikke at han svikter henne for hun husker ikke nødvendigvis at han har lovet noe eller tidshorisonten. Så du må ikke tillegge henne følelser og meninger utfra din forståelse.

 

Men hun er trygg på deg siden hun tør å si at hun vil dra til pappan. Hun stoler på at du alltid er der uansett og su skal ikke bli såret over at hun vil til pappaen sin.

 

Særlig min yngste er fæl på å prøve seg på å manipulere. Jeg får høre at pappa er mye snillere enn meg, mens pappan får høre at jeg er mye snillere...

 

Jeg ville ikke sendt henne til hjemlandet hans på enda noen år. Ikke før hun er stor nok til å si ifra om ting ikke er som det skal og til en viss grad kan ta vare på seg selv. Så lenge du stoler på at hun kommer tilbake igjen.

[Anonym bruker]

Før du i det hele tatt vurderer om datteren din skal besøke farens familie i hans hjemland, bør du vurdere kidnappingsrisikoen. Hvis det er deg så maktpåliggende at hun skal lære disse menneskene å kjenne, kan du kanskje besøke hans familie med henne? Eller at hans familie besøker dere?

[Anonym bruker]

Du kan like gjerne si HADET BRA til datteren din med en gang!

 

Er du virkelig så sinnsykt hjernedød at du vurderer å sende ditt barn med en mann du ikke stoler på ned til HJEMLANDET hans ???????????

 

Det er nesten så du fortjener det som da ville skjedd.

 

Se i h...... å ta deg sammen dame !!!!!!

 

Jeg blir virkelig forbannet på deg.

[Anonym bruker]

Og jeg blir jævlig forbannet på deg anonym 11:54!! Få deg litt oppdragelse og evnen til å vise litt empati, ditt forferdelig kvinnfolk!!!

 

Ikke hovedinnlegger!

[Anonym bruker]

Huff, jeg blir faktisk flau over hva folk får seg til å skrive til hverandre ! Hun er da ikke hjernedød. Hun tenker og vil det beste for datteren sin. Og hun sier jo i innlegget sitt at hun ikke liker tanken på å sende datteren med faren. Men det er klart hu sikkert vil prøve å ha tillitt til han. Han er jo tross alt faren til deres datter..

 

Hun vet nok hva som er best for hennes datter og vil vel sikkert ta beslutningene sine utifra det !

 

 

[Anonym bruker]

Send aldri datteren din til hjemlandet hans!

Lov meg det.

 

Krev att familien hans kommer hit og besøker henne istedenfor!

Pass på henne.

 

Klart det er spennende å være med en person som hele tiden gir oppmerksomheten til henne når han er på besøk (altså pappaen).

 

Alle barn liker det.

 

 

[Anonym bruker]

Signerer 11.54. Skjerp deg dame

[Anonym bruker]

HI her

Takk for alle de som har brydd seg med å gi et ordentlig svar

Det er godt å høre, kanskje mest bekrefte, det jeg allerede egentlig vet.

At datteren min ikke skjønner konsekvensene av det hun sier, hun er jo bare et barn.. Noen ganger er man bare følsom og veldig sår, og lar slike ting gå innover seg selv om det egentlig ikke burde det.

 

Til anonym 22.11 den 21 mai:

Hadde du noen farsfigur utenom din egentlige far? Som du stolte på

og følte elsket deg? Det var trist å høre om situasjonen din, kjenner meg igjen med det at jeg og var pappajente, og alltid ønsket å føle at pappa elsket meg og ville gjerne gjøre han stolt over meg. Pappa har ikke vært der for oss barna så mye. Mamma var der uansett, og det som ofte uheldigvis skjer da, er at man tar henne for gitt. Hun som ofrer alt for barna sine, hun blir ofte tatt for gitt siden hun liksom alltid er der. Når pappa en gang i blant gjorde noe bra, ble dette virkelig satt pris på av oss barna. Synd at det er sånn.. Man forstår virkelig mer av mors jobb når man selv blir mor og erfarer hvordan det er.

Om jeg kan spørre, hvorfor valgte du å bryte kontakten med din far? Må selvfølgelig ikke svare på dette om du ikke vil.. Men var interessant å lese et svar fra en som er/har vært i en litt lik situasjon som min egen datter er i.

 

Ja kidnappingstanken har vært innom mitt hodet og før, finnes noen skremsel historier der ute. Men jeg kjenner familien hans godt, kan språket de snakker og kjenner flere som bor der nede. Kjenner også flere som bor her, som har familie rundt samme område. Så om de skulle finne på noe, som jeg egentlig ikke tror, så ville jeg nok fått hjelp fra mange kanter. Er ikke kidnapping jeg er redd for, men man vet aldri!

Jeg tror nok jeg skal ta henne med dit selv, og vil nok ikke la faren hennes ta henne med på lenge enda, om i det hele tatt...

Ihvertfall ikke om han ikke bedrer seg, og endrer hvordan han oppfører seg i forhold til datteren vår.

Er ikke lett det der, for samtidig har jeg alltid kommet veldig godt overens med eks svigermor og flere i familien, og skjønner godt deres ønske om at far skal kunne ta med seg barnebarn hjem på ferie en gang i blant.

Er så og si nærmest umulig for mange av de å komme hit, det har vi prøvd tidligere, så datteren min må dra dit for at de skal kunne få se henne.

Jeg ønsker ikke at datteren min skal føle når hun blir større, at jeg har tatt fra henne muligheten til å bli kjent med familien på farssiden heller..

[Anonym bruker]

Dette lukter muffens. Tror din datters far planlegger noe du ikke ville like. Særlig er det rødt varsellys i barnets beskrivelse av at hun skal bo der og ikke komme tilbake. Høres ut som om han driver og forbereder henne og mørner henne til noe greier. IKKE skaff henne pass til en slik tur.

 

Du trenger ikke være såra. Du gjør alt for henne og hun vet hvor hun har et hjem. Dersom faren skal ha henne med på noe som helst, er det i alle fall naturlig at han "øver" seg ved å ha henne på overnatting en gang om måneden, så annen hver helg, så overnatting hver onsdag og annen hver helg, så en uke i sommerferien hjemme hos seg selv der han bor nå osv. Å skulle være fantastisk tivolipappa en ettermiddag i måneden er jo ikkeno, det kan alle klare. Du skal i alle fall ikke bli lei deg for at datteren din syns det er fantastisk, hun har jo aldri blitt irettesatt eller vært i konflikt med ham.