Hvordan er forholdet til din mor?

[Anonym bruker]

Kan du snakke med moren din om alt? Forteller du henne hvordan livet er?

Jeg snakker ofte med moren min på tlf, men det blir så overfladisk.

 

Flere som har det slikt?

[Anonym bruker]

Vil si at vi har et godt forhold, men vi snakker ikke om alt, og det har jeg heller ikke noe behov for. :-) Litt overfladisk, men sånn har det alltid vært.

[Anonym bruker]

Min mor skjønner ingenting av noe som ikke er helt på det jevne, så hvis jeg skulle hatt dype samtaler med henne, hadde det blitt mye enveiskjøring og detaljerte forklaringer. Det gidder jeg ikke. Derfor snakker vi mest om været, hunden hennes, faktaopplysninger om ungene mine osv. Ikke snakker vi så ofte heller, maks en gang pr mnd.

Så; absolutt flere som har det som deg.

[Anonym bruker]

Jeg har et veldig nært forhold til moren min. Vi snakker om mer eller mindre alt. Hun er alltid der for meg når jeg trenger henne, og vi har det utrolig hyggelig i hverandres selskap. Håper jeg klarer å være en like god mamma for min datter som hun har vært og er for meg. Jeg vet at jeg er utrolig heldig.

[Anonym bruker]

Nja..bedre nå enn for 3 år siden, da snakket vi ikke til hverandre uten å krangle om mitt liv og hva jeg gjorde/ikke gjorde!

 

Nå har hun innsett at jeg gjør ting som hun mener ikke er bra uansett, så nå slipper jeg ihvertfall det:)

Vi snakker sammen max 1 gang i uka men bare om overfladiske ting som barnet++

 

[Anonym bruker]

Har ett veldig godt forhold til mamma. Snakker sammen stort sett hver dag, på tlf vel og merke siden hun bor 50 mil unna

Forteller henne stort sett alt, og har jeg problemer har hun alltid ett godt svar eller forslag til løsning på problemet.

Akkurat nå går vi egentlig bare å venter på at hun skal dø- hun har kreft hvor legene ikke kan gjøre noe mer, kun smertelindring- så samtalene med henne blir mer og mer verdifulle!

 

Håper jeg får ett like godt forhold til min datter og kan være en like god mor for henne som min mor har vært for meg

[Anonym bruker]

Mitt forhold til henne er for min del veldig overfladisk. Holder egentlig bare kontakten for å være "høflig", og ikke fordi jeg har behov for å ha henne i livet mitt. Har aldri hatt et nært forhold til henne, og ingenting av det jeg noen gang har gjort har vært bra nok for henne. Kritikk og baksnakking var vel en del av barndommen min ja. Hun er akkurat lik den dag i dag, men jeg tror ikke hun ser selv hvor fæl hun er. Klaging er vel det hun duger best til.

[Anonym bruker]

Tjaa.. Vi prates nesten hver dag, men skulle gjerne kuttet kontakten så mye mer. Hele min barndom har det vært tull, hun har vært negativ til alt av engasjement jeg har ønsket å ordne. Jeg var en engasjert tenåring, engasjerte meg i alt fra saker om miljø og barn som sulter i andre land. Min mor bryr seg egentlig kun om seg selv, i tillegg er hun veldig kontrollerende. Trusler var en del av min barndom, og det er det fortsatt. Nylig dro hun herifra med en trussel om å ringe barnevernet fordi mitt barn skriker så mye i dag (har 41 i feber + halsbetennelse).

 

Selv kritiserer hun meg ofte for å være tykk, og hver gang hun er på besøk begynner hun å grøsse fordi hun er så redd for å bli tykk. Hun er kraftig undervektig. Anorektiske tanker som ennå ikke er forsvunnet, hun hadde anoreksi mine ti første år og er sykelig opptatt av vekt. Hun ¨sier ofte til meg at folk ikke orker å være ilamme meg fordi jeg er så ekkel og stygg, hun skjemmes rett og slett over meg.

Dessuten prater hun så mye dritt om min far, særlig hakker hun på utseende hans. Det får meg til å tenke at hun synes jeg også er et så "stygt fleskeberg" som han.

 

Gud som jeg gleder meg til sommeren! Da flytter jeg og jenta mi en plass nærmere annen familie, og da er vi ikke lenger så opptatt av henne! Kanskje klarer jeg til og med å kutte kontakten til det helt overfladiske! Ønsker bare at jenta mi skal bli litt kjent med henne, men aldri i livet om hun skal trenge å høre alt bullshitet til moren min!

[Anonym bruker]

Heller kjølig, men det kan være pga at hun har vært død i 26 år da...

[Anonym bruker]

Jeg har ett veldig godt forhold til min mor, vi snakker om det meste sammen. Noen ting i mitt liv snakker jeg ikke med henne om, men jeg har heller ikke behov for å dele det med henne. Slik som at jeg er bifil vet hun ikke, men jeg har ikke behov for å snakke med henne om hva jeg gjør og ikke gjør i senga. Hun vet jeg har laget barn i senga og det holder. Ikke vet hun at jeg har mistet så mange barn som jeg har gjort heller. Har ikke følt noe begov for å fortelle det hver gang når det har skjedd tidlig, litt anderledes når det skjedde senere.

 

Men meg og mamma snakker sammen om det meste. Mamma jeg ringer til om det er noe, hun stiller alltid opp og det samme gjør jeg med henne.

Vi ser hverandre ikke like mye nå som før, men det er som før når i møtes.

 

Alltid hatt ett nært og åpent forhold til min mor. Alle mine venner i ungdommen syns det var rart at jeg fortalte min mor alt, og hun stilte opp uansett. Hun var den jeg ringte om noen av mine venner hadde drukket for mye, eller om jeg trengte å bli hentet.