Kvinner som ikke har venninner, bare kamerater - hvorfor?

[Anonym bruker]

Vi er noen nabodamer som ofte møtes. Som oftes med barn, men noen ganger også på jentekvelder. Vi er åpne om at alle i nabolaget må få lov til å bli med.

Vi rykker litt på nesen om at en jente ikke ønsker noe kontakt med oss. I begynnelsen tenkte vi at hun kanskje var sjenert, eller at hun hadde nok venninner privat.

 

Men nå ser vi jo at hun bare ikke ønsker å ha noe kontakt med andre damer. Men med menn er hun svært snakkesalig. Hun hilser på på mannen, men smiler ikke engang til kona. Og dette er noe alle føler. Hun kan gå rett forbi uten å si hei til noen av oss.

 

Hun er gift, og jeg tror ikke hun er ute etter en flørt. Jeg tror mer at hun er svært usikker med andre kvinner. Kan dette stemme?

Jeg har selv kamerater, men jeg kan også snakke med jenter. Men her er det ikke noe form for kontakt i det hele tatt. Virker som hun hater oss.

 

Trist at hun ikke ville gi oss en sjanse.

[Anonym bruker]

Skjønner henne godt. Har det på samme måte. Vet ingen kvinner jeg trives sammen med, men har mange mannlige venner og stortrives sammen med menn.

[Anonym bruker]

Joda. Men jeg lurer på hvorfor det er slikt?

Føler du at dere ikke har noe felles å snakke om? Skal jeg "pushe" henne litt?

Eller er du redd andre kvinne?

 

H.I.

[Anonym bruker]

høres jo helt rart ut ja, mye mulig hun faktisk er redd andre kvinner.

 

jeg kommer selv lettere overens med gutter/menn, men koser meg jo med jentevenner og !!!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner henne godt. Kvinner er kvinner verst!Kvinner aksnakker, sladrer og er ufine mot hverandre i skala. Mannfolk er mye mere reale. Du skriver jo selv at dere er sånn, dere "rynker på nesen" av henne. Og hvorfor? Kun fordi hun er annerledes enn det dere synes er normalen.Jeg blir kvalm.

[Anonym bruker]

Jeg forstår henne egentlig veldig godt. Jeg har mange venninner selv, men liker meg faktisk best sammen med menn. Er mye mer avslappet sammen med dem enn med kvinner. Kanskje noe av grunnen er at jeg, som kvinne selv, vet hvor mye sladring og "forventninger" det er blant kvinner. Vi kvinner skal liksom være flinke til alt, og man skal helst være en supermamma, ha et plettfritt hjem, god jobb, være morsom, blid og underholdende, være flink til å holde samtalen i gang osv... Når man er sammen med menn så slipper man liksom det der anstrengte. Man må liksom passe seg for hva man sier når man er sammen med kvinner, for det kan fort bli blåst opp og vridd på, uten at man får det med seg selv engang. Jeg sier ikke at alle er sånn, og det gjelder ikke for mine nærmeste venninner, men de jeg ikke kjenner så godt. Det kan være naboer, bekjente, jobbkolleger, foreldre til andre barn, osv..

 

Et eksempel jeg kan nevne er deltidsjobben min (er student) hvor det bare jobber kvinner. Har ikke tall på hvor mye drama og tull det har vært der bare den tiden jeg har jobbet der. Alle blir baksnakket med en gang man snur ryggen til, og det er så tydelig at man leter etter feil med andre, og overanalyserer alt. En liten bagatell kan føre til baksnakking i flere mnd. SLITSOMT. Derfor er jeg også som din nabo, lite interessert i å stifte nye bekjentskap med andre kvinner. Jeg er for tiden student på andre året, og har fremdeles ikke orket å ha kontakt med kvinner i klassen utover litt småprating om jeg må. Jeg jobber i grupper sammen med menn, og det er også de jeg snakker med i pausene. Sikkert mange som tenker at jeg er rar, men jeg har nok venninner fra før, og har heller ikke tid til å pleie nye bekjentskap. Kall meg gjerne sær:)