Fortvilet situasjon...

[Anonym bruker]

Vurderer å gå fra mannen min. Har en datter i barnehagealder og et barn på vei, i tillegg befinner vi oss midt i renovering av nytt hus. Problemet er rett og slett at han behandler meg fullstendig respektløst og det finner jeg meg ikke i lenger. Ønsker heller ikke at barna mine skal oppleve at far ikke respekterer mor. Har snakket med han om dette gjentatte ganger og han gir bare blaffen og sier så kom deg til helvete ut herfra da... bla, bla, bla... Synes bare så synd på datteren vår som må oppleve dette, det har hun ikke fortjent. Men jeg kan ikke la meg tråkke på lenger. Problemet er bare at jeg tror ikke han mener at han vil jeg skal flytte, men sliter maks med følelser og hvordan han skal oppføre seg. Uansett sier det mye om kvinnesynet hans at han behandler meg slik og vil ikke ungene skal bli som han. Er vel ikke stort mer å gjøre enn å pakke sakene mine og flytte. Orker ikke ta over dette huset som han forøvrig mener han har krav på å kjøpe meg ut av. Vel, vær så god sier jeg bare.... Er utrolig lei meg for at det skal bli sånn, men ser ingen annen utvei. Kommer til å få det tøft...

[Anonym bruker]

Hva med familieterapi først?

[Anonym bruker]

Det går nok fint. Men hva med parterapi, kanskje mannen mangeler noen sosiale antenner og ikke vet hvordan man behandler folk.

 

Gi han evt. en pause og se om han har tenkt å sjerpe seg....

[Anonym bruker]

Prøvd både familieterapii og pause tidligere... Skjerpet seg for en stund, men tilbake i samme spor nå gitt!