Hvor "slitsomt" er det egentlig med 3 vs 2 barn??

[jentemamma]

Jeg er 32 og mamma til to, 4 år og 9 mnd. Har alltid trodd at 2 stk er perfekt, men mannen har mange søsken og vil gjerne ha flere barn. Kjenner inni meg at jeg også har veldig lyst på en til, er ikke ferdig med baby:) Men er samtidig litt "redd". Har jeg "nerver" til prøving (har hatt en MA og var fryktelig engstelig i hele forrige svangerskap), hvordan takler kroppen en graviditet til (svangerskap nr 2 var hardere enn det første og det var mye tøffere å jobbe 100 % og ha en 2 åring, hvordan blir det da med 2 små, full jobb og gravid), og ikke minst en fødsel til?? Og når barnet vel kommer?? Tenker at vi hele tiden vil ha et par armer for lite! Og større bil må vi nok ha.. Og kanskje etter hvert større hus.. Etc, etc, etc... Og hva er "perfekt" aldersforskjell? Eldste var 3 år når nr 2 kom og det var i grunn veldig fint! Hun skjønte mye og var til stor hjelp, samtidig som det nok var veldig stas og mye glede for henne. Minimalt med sjalusi. Men hvis jeg venter en stund er frykten at det blir for sent og at jeg ikke blir gravid! Og hvis det blir "for tett" er jeg redd at jeg dauer av stress! Skjønner jeg kanskje tenker for mye, hehe! Noen flere med lignende "dilemma", og noen med tanker eller erfaring rundt dette?

[solfrøken-♂♂♂]

Vi har hele tiden vært bestemt begge to på at vi skal ha 3 barn =) Nå er nr 3 på vei, men kjenner jeg tenker mange av de samme tankene som deg. De vi har er 4 og nesten 7... minsten kommer i des. og da er de såpass store at de klarer seg mye selv (de gjør det jo allerede)

 

Jeg er mest redd for at jeg skal slite meg ut, at jeg ikke orker å være den mammaen jeg aller mest ønsker. At jeg skal ha kort lunte pga lite søvn og stress i hverdagen =) Men jeg får bare skjerpe meg og si at dette klarer vi bra, dette går som det suser og jeg får GOD tid til å nyte både baby, lillebror og storebror =))))

[flypapir]

Nå er jeg ganske fersk som 3barnsmor, men jeg må innrømme at jeg synes det er litt heftig..

 

Eldste er 5år og mellomste er to år (super aldersforskjellmed 3år btw). Minstesnuppa er 6 uker gammel, rolig og snill lita tulle, men krever selvsagt sitt. Det er også uvant for de store å få enda en å måtte dele mamma og pappa med. Men, jeg merker jo allerede at ting går seg til med tiden. Både søsknene og vi voksne må bli kjent med det nye familiemedlemmet og finne ut av litt nye rutiner. Ungene blir eldre og klarer mer og mer selv (dersom de vil det...)..

 

Stort sett går alt veldig greit, selv om man jo blir sliten. Jeg tror nok det ville vært enklere dersom han i midten var litt eldre og forsto litt mer. Men nå har det nå blitt som det har blitt, og vi gjør det beste utav det. De er heldigvis ikke spedbarn i all evighet...

 

Men uansett, ønsker du ett barn til så kommer du nok ikke til å angre. For vår del var ikke minstesnuppa planlagt å komme så fort som hun gjorde. Hadde jeg fått bestemme ville jeg nok ventet litt lenger, selv om jeg akkurat nå er veldig glad jeg er ferdig med å være gravid.

 

Ang svangerskap så synes jeg det siste på en måte var det letteste. Bekkenløsningen kom tidlig, men ble holdt i sjakk. Man vet enda mer om hva man går til og må bruke energien sin fornuftig, spesielt siden man har to fra før

 

Lykke til med valget!

[Fornøyd_3barnsmamma ;)]

Hei

 

Vi har bestandig ønsket oss mange barn. Nå er nr 3 kommet, 2 !/2 år etter mellomste. Eldste er 6 år. Vi synes at 4 år var veldig stort mellomrom mellom barna, så vi prøvde å få dem tettere denne gangen.

( hadde jeg ikke hatt en spontanabort, så hadde det blitt 1 1/2 år).

 

Vi STORkoser oss med nr 3. Rutinene har vi jo allerede, så nå er det "bare" å få nr 3 med på leken..hehe

ALt har gått veldig bra med den mellomste, Er ikke sjalu, men krever jo uannsett sitt til å være 2 åring.

6åringen klarer seg selv, elsker den nyfødte, noe hun viser hele tiden.

 

Det vi synes er litt mere slitsomt nå er leggingen. Men det er bare når en av oss voksne er borte på kvelden.

 

Svangerskap nr 3 gikk bedre enn forventen. Har hatt bekkenløsning i alle svangerskap, men denne gangen kom det senere enn før. Kanskje man holder seg mer vigør med 2 barn. Får jo ikke tatt det så med ro, når man allerede har barn som krever sitt.

 

Anbefaler på det sterkeste barn nr 3

 

......så kan jeg komme tilbake til det, om 1 år eller noe...når tredjemann løper fra meg