Er jeg unormalt kranglete?

[Anonym bruker]

I det siste har jeg tatt meg selv opptil flere ganger i å kjefte på vilt fremmede mennesker (på 17.mai måtte mannen ta meg i hånda og be meg telle til 10) for det jeg anser som mangel på folkeskikk.

 

Det VERSTE jeg ser er folk som sniker i køen eller ikke klarer å slippe folk ut av t-banen (evt buss/trikk) før de presser seg inn. I tillegg koker det inni meg når folk ikke gjør jobben sin (f.eks butikkansatte som har private telefonsamtaler når du faktisk prøver å få hjelp).

 

Hender det at du kjefter på folk, og evt for hva?

[Anonym bruker]

har du hormoner på gang?

[Anonym bruker]

Har det slått deg at du kommer mye lenger med å prate normalt til folk i stedet for å kjefte på dem?

[Anonym bruker]

Så flaut! Jeg tror kanskje jeg ville vurdert sinnemestringskurs? Det må være flaut både for deg selv (når du kommer til deg selv igjen etter et slikt anfall) og ikke minst for familien din! Jeg hadde krympet meg om mannen holdt på slik..

 

Jeg blir alltid superille berørt når jeg ser folk som deg som ikke greier å kontrollere seg, og det tror jeg de fleste andre blir også. Det er rett og slett flaut å se på at folk mister kontrollen og dummer seg ut på den måten.

 

Nei, det hender ikke at jeg kjefter på folk. Det er faktisk ikke normalt. De eneste situasjonene jeg kan se for meg at jeg gjør det i (og det har skjedd et par ganger) er hvis jeg blir redd (type nesten livsfare), da kan jeg slenge ut av meg noe, men til og med da tror jeg at jeg er mer sivilisert enn det du omtaler over.

 

Skaff deg hjelp!! Du har vel ikke lyst til å være sånn?

[Anonym bruker]

Hehe, jeg kan finne på å slenge ut av meg sånne kommentarer til folk som ikke GIDDER å vise hensyn jeg også!

 

Rett før 17.mai sto vi i skobutikken, og datteren min skulle spørre om de hadde en type sko i hennes str. Pliktoppfyllende står hun der og venter, og venter, og venter.... mens det er 3 stk som sniker forbi henne i køen! Da sa jeg til min bestemor (høyt og tydelig) at det er merkelig hvordan voksne mennesker bare tar seg til rette når det allerede står BARN i køen.

 

Det handler ikke om sinne eller noe, men jeg har sett meg lei på alltid å skulle være en nikkedokke og finne meg i ting jeg ikke syns er rettferdig.

 

Eller hvis noen brøyter seg vei med armene på trange plasser. Eller jeg står plassert utenfor gåvidde på arrangementer, men alikevel får ALLE skuldre slengt oppi ansiktet fordi ikke folk gidder å se hvor de går.

[Anonym bruker]

Nei det gjør jeg aldri. Om det er noe som irriterer meg så sier jeg i fra på en skikkelig måte. Folk som kjefter og smeller er det verste jeg vet, og man kommer sjelden noen vei med det.

 

Vil nok si at du er unormalt kranglete ja. Sjelden jeg møter på mennesker som har så liten kontroll over seg selv, men om jeg møter på slike mennesker så himler jeg bare med øynene og syns synd på familien til vedkommende.. Folk som sniker i køen eller ikke slipper folk ut av trikken/bussen er irriterende ja, men det er faktisk mulig å si fra uten å heve stemmen.

[Anonym bruker]

Uff, er oppvokst med en stefar som oppførte seg sånn som deg. Husker det var skikkelig flaut og at jeg ofte gikk rundt med en klump i magen.

 

Du burde skjerpe deg

[Anonym bruker]

Hadde det vært flere av stefaren din så hadde folk kanskje tatt et hint!

 

Hvis alle bare kan oppføre seg og vise hensyn så er det ingen som trenger å bli sinte. Hvorfor skal den sinte vike? Kan ikke den som ikke klarer å oppføre seg bare ta seg sammen?

[Anonym bruker]

Klart folk skal oppføre seg og ikke snike i køer osv. Men tror du virkelig det er større sannsynlighet for at de tar seg sammen om det kommer et kvinnemenneske og KJEFTER på dem, enn om de blir snakket til på en ordentlig måte av en oppegående person?

 

Tenk deg om, hvilket av de to alternativene hadde DU respondert best på?

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært en som sneik i køen og aldri gadd å vise hensyn så tror jeg neppe jeg haddde respondert på noen av alternativene.

[Anonym bruker]

Hadde det vært flere av stefaren min så hadde absolutt hele verden vært i krig, garantert!

[Anonym bruker]

Jeg sier ifra på en litt småfrekk måte til folk som sniker i køen, står og prater rett forran rulletrappa eller når fullt funksjonelle mennesker står og venter på heisen når det allerede står syv barnevogner og to rullestolbrukere og venter på heisen. Jeg sier sikkert ifra om andre ting jeg opplever som frekt også, men dette er hva jeg kan komme på som irriterer meg mest.

[Anonym bruker]

Var vel ikke du som krevde å bli spart for mine private samtaler den dagen jeg var på vei hjem fra jobb med bussen, og tok en kjapp telefon for å organisere hentingen?

 

Må bare si at jeg er illeberørt over frekkehten til den dama den dag i dag, og det er sikkert over en måned siden nå!

 

Utrivelig med sånne folk som absolut skal si i fra om alt hele veien. Av og til må man presse seg litt frem, man kan ha det travel, og springer for å nå en t-bane eller en buss.

 

Av og til er man i sin egen verden og står klar til å trakke inn i heisen, uten å tenke på at noen vil ut før man går inn.

 

Man må da ha noe alvorlig i veien med seg om man er nødt til å kjefte på omgivelsene sine hele veien. Må være noe alvorlig galt når man ikke kan la være å kjefte på alle mulige for alt mulig.

 

Var det deg eller? Eller det er kanskje flere sånne kjeftesmeller ute å går?

 

Jeg gjør nesten aldri noen fortredt, og tåler det meste av andre, og er fremdeles sjokka over hun som var så stødt over at jeg tok en telefon på bussen at hun måtte kjefte på meg. Helt utrolig!

 

Om noen springer for å nå en t-bane så springer jeg ikke etter dem å slår dem i hode med veska, men tenker heller at her var det noen som hadde det travelt.

[Anonym bruker]

17.32:

 

Enig i ALT du skriver!

[Anonym bruker]

Ehh...?

Fordi...?

[Anonym bruker]

Jeg også! Enig i alt.

[Anonym bruker]

Jeg mener personer som hi,som i det minste forsøker å få litt vett inn i de tette skallene til folk som ikke behersker selv elementær folkeskikk eller det å forholde seg til andre mennesker i offentligheten uten å irritere andre, burde få betaling fra staten. De gjør i hvert fall noe samfunnsnyttig i motsetning til idiotene de prøver å oppdra.

[Anonym bruker]

Jeg var sånn før, når jeg ikke hadde det bra med meg selv. Når jeg levde i et forhold som var helt på trynet og alt var bare kaos i hodet mitt.

 

Nå når jeg har det bra sammen med verdens beste mann og har fantastiske barn og venner rundt meg, da har jeg ikke lenger behov for å oppføre meg sånn.

 

Det forsvant faktisk av seg selv og plutselig en dag så oppdaget jeg liksom meg selv på ny og så at den der sinte bitchen som oppførte seg sånn som det Hi beskriver, ikke lenger var meg.

 

Og det er jeg glad for! Det var både flaut og ekkelt, og viste at jeg ikke eide folkeskikk selv, den folkeskikken jeg etterlyste hos alle andre...

[Anonym bruker]

Jeg føler vel at jeg plutselig har mistet noen hemninger, og har begynt å si ifra til fremmede når de gjør noe helt uhørt. "Unnskyld meg, men nå gikk du nettopp forbi resten av køen - DER skal du stå", eller til sure butikkansatte - "det der kalles da ikke kundeservice". Jeg har en lavere terskel for å snakke til fremmede barn som hujier og herjer på legekontoret - når ikke foreldrene selv gidder, kan like gjerne jeg gjøre det.

 

Jeg kjefter svært lite, eller jeg kan kjefte for megselv når jeg kjører bil Jeg har stor tro på å snakke ordentlig til andre, men jeg er lei av å bli tråkket på fordi jeg ikke sier fra. Så da kan jeg jo heller si det jeg mener da.

[Anonym bruker]

Men, hvem har gitt HI, og de som er som henne, definisjonsretten på hva som er greit og ikke greit å gjøre? Dem selv? Staten? Gud?

 

Vanlig folkeskikk er ikke det samme for alle, og hvordan vet kjefterne at hun som brøyter seg fram i folkemengden at hun gjør det fordi hun er frekk, og ikke fordi tenåringen hennes akkurat ringte fra legevakta og hun må finne en taxi? Eller at hun som ser så sprek ut i heiskøen ikke har vonde hofter og derfor ikke klarer å gå av og på rulletrappen raskt nok?

 

Jeg synes at FØR noen bruker kjeft på andre voksne mennesker, så bør de være sikre på at de sitter inne med hele sannheten. Man bør også gå mange runder med seg selv på hvorfor man mener at andre mennesker har en forklaringsplikt når det gjelder oppførselen sin, og til sist tenke grundig over hvorfor du mener at du har rett til å kjefte på folk som ikke oppfører seg slik DU vil.( For det er jo det det handler om? De " trår på tærne" DINE? For om du ville oppdra hele folket, så bør du satse på en plass i regjeringen...)

 

Om du har tenkt gjennom alt dette, og fortsatt mener at du er i din fulle rett til å bruke kjeft på andre: Hvor er din folkeskikk?

[Anonym bruker]

Nei, jeg kjefter aldri på folk. Men jeg kan godt snakke til voksne mennesker på en ordentlig måte om det er noe.