Vil ikke begynne å jobbe igjen etter barselpermisjon ...

[Anonym bruker]

Nå er det bare noen få dager igjen til jeg skal tilbake på jobb, etter å ha vært hjemme i ett år med min lille skatt. Jeg gruer meg EKSTREMT mye og vil ikke være borte fra baby'n min. Begynner å grine bare jeg tenker på at vi ikke skal være så mye sammen lenger, og at jeg skal gå glipp av all tiden og mange opplevelser med han.

 

Er det flere som har det slik? Hvordan har dere kommet dere igjennom dagene på jobb?

[Anonym bruker]

Har vært fint å være hjemme med baby, men gleder meg til jeg skal tilbake i jobb igjen. Skal bli deilig:-)

[Anonym bruker]

De er en overgang, og med min første var det veldig sårt å begynne å jobbe. Særlig siden jeg hadde noen vakter som varte til 1800, og dermed ikke rakk hjem før han hadde lagt seg.

 

Men det gikk veldig fort over da. Godt å komme i gjenge igjen faktisk.

[Anonym bruker]

Jeg hadde det sånn med min første og bestemte meg for å gjøre noe med det! Ikke søren om min lille skatt skulle være 8-10 timer i barnehagen 5 dager i uken og la personalet i barnehagen få mer glede av henne enn det jeg skulle få med kun et par tre timer våkentid sammen hver dag!!

 

Sa opp jobben, fikk meg en deltidsstilling i helsevesenet og jobbet bare helger og kvelder, mens mannen jobbet dagtid. Har aldri angret et sekund:))

 

Selv om jeg jobber helger og kvelder, så føler jeg at jeg får masse tid sammen med mannen min også. Vi er kjærester som aldri før;))

 

 

[Anonym bruker]

Ja, sånn hadde jeg det allerede under graviditeten...

SÅ, derfor snakket vi sammen og gjorde alt vi kunne, slik at jeg kunne være hjemme til de var 3år. (siste begynte i bhg i en alder av 2,5 kom inn utenom hovedopptaket, så måtte bare ta plassen da) Men det er jo litt sent å begynne å tenke på bare noen dager før permisjonen er ferdig:/

[Anonym bruker]

Det er dessverre ikke noe jeg nettopp har begynt å tenke på. Vi har pusset opp et gammelt hus som vi kommer til å legge ut for salg i slutten av august. Jeg har også nettopp mistet en ny baby som vi skulle hatt. Fikk konstatert MA for fem uker siden, og da gikk alle drømmene/planene i vasken. Denne nye baby'n hadde betydd at jeg kun skulle jobben noen få uker før jeg skulle ut i permisjon igjen. (Vi ønsker oss barn som er tett i alder).

 

Mannen min synes jeg skal jobbe og opparbeide meg rettighetene til permisjonspenger (har tatt ut endel ulønnet permisjon nå) før vi får et nytt barn. Og jeg ser jo at 450 000,- fra eller til spiller en stor rolle.

 

Hurra til deg som sa opp jobben din og fikk deg deltidsjobb. Jeg vurderer også den muligheten.

 

Jeg har alltid ønsket å gå hjemme med barn og jeg stortrives hjemme. Har ikke savnet jobben én eneste dag. Jaja, jeg må bare håpe på at alt ordner seg for snille jenter - nok en gang ... (det var forresten jeg som startet denne tråden)

[Anonym bruker]

Sånn hadde jeg også det. Jeg gråt på kveldene og fikk ikke sove pga jeg gruet meg sånn til lille "babyen" min skulle begynne i barnehagen..

Jeg byttet jobb, slik at jeg kunne få andre vakter. og gikk fra 100% stilling til en 60% stilling.. Dermed går bare lillegutt i barnehagen 3 dager i uka. jeg jobbet to dager, en kveld og annen hver lørdag. Det har funger kjempe bra! Han stortrives.

Nå er jeg gravid igjen, og går hjemme pga jeg er sykemeldt. Og kommer til å gjøre det til babyen kommer. Dermed får han korte dager i b.hagen nå. Ca fra 09.30 - 14.30 .

 

Har dere råd og kapasitet til det, vil jeg anbefale deg å enten jobbe reduseet stilling, eller jobbe noen kvelder, og dermed ver med babyen din noen dager på dagtid.