Jeg er så redd noen ikke skal bli glad!

[<3 januar 2012 <3]

Hei!

 

Vi skal fortelle nyheten om at de skal bli besteforeldre igjen i januar 2012, men jeg er så redd for at de ikke skal bli glade! :S

 

jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg er redd for det, men jeg er litt redd at f eks mamman min ikke skal bli noe glad! Jeg vet at ho kommer til å bli gald i ungen, men er redd for den første reaksjonen...

 

Vi skal til farmora til helga fordi ho snart har bursdag og spurte hva ho ønska seg og det var noen bøker, da spurte jeg om ho ikke ønska seg noe mer enn det! Og da sa ho at det var bare det men ho likte overaskelser også! Og gjett om ho kommer til å få en overraskelse! Et barnebarn til!

 

Er det flere som er litt nervøse for reaksjonen dere kommer til å få?

Eller er jeg nervøs i unøden!?

[<309+12<3]

Her er det sammen...

Jeg gruer meg til å si det til mormor, altså mammaen min.. Hun kan finne på å reagere med å bli KJEMPE glad, eller KJEMPE snurt! for at hun ikke har fått høre det tidligere...Men er jo grunner siden vi mistet i januar!

 

Men jeg gleder meg over det som har skjedd så får de andre ta det som de tar det:) orker ikke styre noe mer ut ifra det;)

 

Lykke til med annonseringen;)

 

 

 

[<3 januar 2012 <3]

Jeg tror ikke mamman min kommer til å bli snurt fordi ho ikke har visst noe, men jeg er bare redd ho mener liksom at vi brude venta lengre...Jeg har egentlig ikke noe særlig mye jobb å sånn... Så rent økonomisk kunne det vært bedre, vi klarer oss helt fint og har alt vi trenger pluss litt til, men jeg kunne hatt mer jobb! Og min mor er litt sånn: Du skal ha alt på plass først!

 

"problemet" er at jeg har søkt jobber, og tar skole osv, men jeg har ikke fått noen større stilling enda... jeg er 24 og sambo er 27 i år, vi vil ha en familie nå

Vi er kjempe glade begge to for at vi er gravide, så reaksjonen får jo bare bli den den blir, vi er glade uansett:)

 

Jeg er sikker på at mamma kommer til å bli kjempe glad etterhvert om ho ikke blir det med en gang:) Det skal sies at ho har hinta til meg med å vise meg kjempe små babyklær å sånn, så jeg tror ho blir glad, men jeg er redd for at ho ikke skal bli det:) Jeg er redd ho skal bli skuffa over meg rett og slett....

Jeg kommer til å merke om ho blir glad eller ikke, fordi ho skujler ikke om ho blir snurt liksom!

 

Pappan min er jeg helt sikker på at kommer til å bli glad, han har akkurat mista faren sin, og jeg er så glad vi kan gi han noe gledelig å tenke på

 

Pappan til sambo og hans samboer kommer til å bli glade:)

Mamman til sambo og hennes samboer tror jeg også kommer til å bli glade,men ho er sånn at ho sier ting rett ut, så hvis ho ikke liker det får vi vite det! det er bare egentlig bare min egen mor jeg er nervøs for :S

 

Men det går nok helt sikkert helt fint:) Dem kommer til å bli glade:)

Lykke til når dere skal fortelle det også

[<309+12<3]

Nå har vi vært på lunsj og fortalt det til Mormor og Bonus ( altså det min første sønn kaller samboeren til mamma)

De ble glade, men som jeg skrev over så ble mor litt snurt da hu ikke hadde fått vite noe. Men hun gledet seg veldig til lillegutt skal bli storebror;)

så her er det jubel i stuen;)

 

Nå er jeg 6+5 i dag...Så skal på tidlig UL på tirsdag for å se hjerte... gleder meg så enormt til å se hvilket kjønn det er;)

 

lykke til dere også!

[<3 januar 2012 <3]

hehe:) Ho glemmer nok fort det at ho var snurt:)

Og det er jo kjempe bra at det gikk bra og de ble glade:)

 

Masse lykke til på ultralyden:)

Jeg tipper at jeg og sambo venter gutt:) Men det får jeg ikke vite før i august, da skal jeg på ultralyd:)

[Mamma07+MA+Babymage]

jeg kan fortelle hvordan det gill da jeg skulle fortelle mor om vår første. jeg grua meg skikkelig siden mor er en "fornuftig" dame der en bør være gift, ha jobb og alt på plass. jeg var student og hadde igjen eksamene på våren og vi skulle gifte oss ha jeg var 19 uker på vei. jeg grua meg skikkelig. da vi fortalte det ble mor så rørt at du kunne se tårene i øynene. helt annen reaksjon enn forventet. ikke et ord om noe av det jeg gra meg for. hu ringte meg annahver dag for å si at jeg måtte være forsiktig og ta det med ro. og for å høre hvordan forma var. det var godt å få en så positiv reaksjon. nå er i gravide igjen og alt er på plass, det var ikke noe å grue seg til å fortelle denne gangen. lykke til:)

[Fru-MammaVims]

Jeg gledet megtil og si det til min mor for hun viste at jeg hadde ønnsket meg barn lenge. mennår jeg fortalte det til henne sa hun bare at jeg blir ikke mormor for den ungen jeg er for ung så det kan du bare glemme. så avfeide hun meg i 2 måneder å ville ikke ha noe med meg å gjøre.. helt til en dag plutseli jeg fikk melding på facebook der hun beklaget seg å sa at det var bare det at det var så sjokk og hun syntes hun var så ung. 41 år og mormor..

 

men det var ikke en kjekk opplevelse så kan forstå at noen gruer seg.'

 

men det ordnet seg til slutt =)

[<3 januar 2012 <3]

mamma311207har bolle i ovnen:

 

Når storesøstra mi skulle ha sin første klarte ho ikke å skjule skuffelsen...Ho sa ikke noe, men man kunne liksom tydelig se det på henne at dette var ikke rett!

Men når det er sagt, så varma ho seg rimelig fort opp! og kom i bestemor modus:)

 

Jeg er bare redd for den første reaksjonen liksom:) Dem vet ikke at vi har prøvd heller, så dem blir nok kanksje litt overrasket, ellers er mammaantennene hennes allerede forberedt! det virker som om ho veit alt sånn:)

 

Det var jo kjempe bra at mamman din ble såååå glad:) Jeg håper på den reaksjonen jeg også i morra skal vi fortelle det!

[<3 januar 2012 <3]

Høygravid <3 :

 

hufff og huff... Det var kjett:( Men det var jo kjempe bra at det løste seg:)

Jeg tror om min mor blir litt tatt på senga og kanksje ikke blir glad med en gang så er jeg sikker på at ho kommer til å bli glad etterhvert:)

 

min mamma og pappa har to barnebarn fra før, og tror mamma egentlig ønsker seg et barnebarn til som er beibi, fordi de to andre begynner å bli større:) Så jeg håper virkelig ho blir glad! Jeg finner ut i morra om ho er glad eller ei ! :S

[Mrs Rosetta]

Hei

 

Jeg har to barn fra før og venter på det tredje.. Dvs jeg har veldig på følelsen av å være gravid, men har ikke fått positivt svar ennå. Nojk om det.

Som deg tenker jeg på hvordan reaksjonen fra omverdenen blir..

Jeg er ikke redd for at folk ikke skal bli begeistret, det regner jeg faktisk ikke med.

Det er rart det der, reaksjonen på nr 1 er stas, nr to er - nå fikk første mann søsken, nå bør dere stoppe og når nr 3 kommer: hvorfor ? Hvordan orker dere? var ikke dere slitne fra før osv.

Jeg forbereder meg på reaksjonene på forhånd og tror at det vil skåne meg når nyheten etterhvert kommer ut.

 

Folk dømmer etter egen ryggsekk/bagasje. Ser det de ser utenpå. Uten å tenke på at den som forteller nyheten faktisk ønsker at de som motar den skal bli glad.

 

Når alt kommer til alt er det viktigst at du og barnefar er GLADE, så får andres reaksjon komme som den kommer tenker jeg.

 

Å få barn er en personlig ting, man skulle ønske at alle i familien rundt en ble begesitret, men man kan ikke kreve det.. Vi har møtt begge deler og innsett at feks besteforeldregenerasjonen er annerledes enn da jeg vokste opp. Fokuset er ikke akkurat på barnebarn, men på reiser, terassevin og sosialt samvær med andre pensjonister.

 

Lykke til!

[SogG]

jeg var veldig nervøs for å fortelle det til mine svigerforeldre, men de ble såå glade ! å nå er de fult opptatt med å ordne og handle inn til babyen kommer

 

dere skulle ha laget sånn t-skjorte eller no som d står: "jeg skal bli bestemor", det hadde vel vært en fin bursdagsgave da hehe

[<3 januar 2012 <3]

Det var da jammen godt:)!

 

Det ble ingen annonsering til farmora i morra allikevel, fordi ho har fått spysjuken! Men kanksje fortelle det til mormora og morfaren da:)

 

Det har vi tenkt på men endte opp med en smokk:)