Jeg liker ikke denne nyfødtperioden :-s

[Honningmelon]

Minsta er tre uker, og jeg kjenner at denne nyfødtperioden er mer slit en kos. Følte det samme med de to andre. Jeg syns det er helt pyton og ikke få sove ordentlig om natta. Det er vel det verste, men også mangelen på rutiner og usikkerheten som jeg føler, selv om dette r min tredje.

 

Flere som ikke er/var spesielt glad i denne første tida?

[Gjest Kira ønsker seg en til ♥]

Yes, signerer på denne gitt;)

 

Må innrømme at jeg synes det var forferdelig slitsomt, og trodde noen ganger at jeg kom til å gå rett i betongveggen pga lite søvn, barnegråt og minimalt med voksenkontakt på dagtid. Det skal sies at vår lille hadde kolikk i nesten fem mnd, men tror jeg hadde synes det hadde vært slitsomt uansett;)

Men nå når hun er over 1,5 år blir det bare mer og mer stas for hver dag som går. Nå kan vi kommunisere bedre og hun kan være med på ting som er morsomt for oss begge. Så det gikk endel mnd før jeg kunne si at jeg trives i rollen som mamma....Høres fælt ut nå, men sånn følte jeg det!

[jordbærsjokolade]

Må innrømme det ja. Det var forferdelig slitsomt rett og slett!

[Ugl@]

Med eldstemann var nyfødt-perioden fryd og gammen, det var kun ham og meg, så jeg kunne ha all fokus på ham og nikoste meg. Jeg kunne sove når han sov, uansett tid på døgnet, var derfor stort sett uthvilt. Bortsett fra at han ble syk med luftveisinfeksjon da han var 2 uker og måtte på barneavdelingen et par dager så gikk alt greit.

 

Med nr 2 var jo eldstemann 7år, men det ble alikevel travlere. Jeg sleit med ammingen, ble sår, fikk brystbetennelse og på toppen fikk ungen kolikk. 7åringen måtte ha leksehjelp, hadde noe problemer med å forholde seg til ny hverdag der mor måtte deles både med en lillesøster og med stefar, nye venner, ny skole og bosted. Fikk for sikkerhets skyld fødselsdepresjon på toppen av kransekaka. Kan ikke si at jeg gleda meg så mye de første 2-3mnd.

 

Med nr 3 var jeg sliten etter et hardt svangerskap, var midt i flytting og boligkjøp, en vilter 1 1/2åring, en trassig 9åring, mann som jobbet mye og hadde nylig mistet min kjære bestemor. Gikk heldigvis bedre med ammingen, ingen kolikk osv og ingen fødselsdepresjon, startet forebyggende med samtaler før fødselen.

Men kan ikke si det var tid til mye kos-

 

I den perfekte verden så skulle vi helst fått blide babyer som ikke gråter uten at det er noe som kan fikses på null komme niks, at ammingen går på skinner, alt ellers er helt på skinner og livet er fryd og gammen. Men vi er ikke like heldige alle...og det er helt ok. Det blir nok bedre skal du se, du er ikke forpliktet til å nikose seg bare fordi du har en baby. Kosen den kommer.

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg nikoser meg mye mer nå som barna mine er 4år 5 1/2 år og 13år, enn da de var 0år, 1 1/2år og 9år...for det var mer pes og mer slit enn det er nå.

 

[KineMor ♥C&M&O♥]

Er ikke så veldig glad i den selv :/

Jenta mi er ei uke eldre enn din og jeg gleder meg til å komme inn i rutiner:) Er mi tredje også, så det er mange barn å ta hensyn til, hehe!

Heldigvis er minstemor ganske rolig, hadde kolikkbarn forrige runde og det var jævelig :s

Heldigvis er nyfødtperioden forbigående

[Honningmelon]

Godt det ikke er bare meg som føler det slik. Jeg kjenner at jeg er mye mer sliten denne gangen. Er liksom ikke bare å legge seg i tide og utide. Er bare noen få timer på dagen når de to eldste er i bhg og på skole jeg får gjort det. På kvelden er hun ofte urolig og vil suge hele tiden, så da jan jeg bare glemme det.

Det er hele tiden noe å henge fingrene i. Får liksom aldri slappet av 100%.

Men, det verste er helt klart mangelen på søvn. Det sliter jeg med å takle. Jeg blir jo helt zombie tidlig på kvelden.

Aaaahhh, gjør ubendig større og gi meg nattesøvnen tilbake!

[Ugl@]

Nei, du er virkelig ikke alene. Har snakket med endel venninner om akkurat det samme problemet, og i tillegg sa min mor at det verste som var å ha i hus var spedbarn og tenåringsjenter..hehe

Mulig hun hadde rett, men noen år til jentene blir tenåringer, så det gjenstår å se om hun har rett i det siste også ;-)

Min mor var alt annet enn ivrig etter å passe ungene mens de var baby, men hun passer dem gjerne nå. Bortsett fra eldstemann da som var en svært eksemplarisk og uvanlig enkel baby å ha med å gjøre. Mamma sa at hun aldri har sett på maken til fornøyd og enkel baby enn det han var. Han spiste, sov godt, bæsjet til faste tider, skrek nesten aldri og var nesten alltid en solstråle som koste seg enten han var i fanget, vogna eller lå på gulvet. Mens alle hennes hadde holdt helvete halve natta, had kolikk og nærmest drevet henne til vanvidd. 4 barn har hun forresten..hehe

[Lemonia]

Nå har jeg vært så heldig å få to sovebarn så akkurat dette med søvn har ikke vært noe problem. Ikke har barna mine vært spesielt krevende heller. Jeg synes ikke småbarnstiden er slitsom, men jeg synes den er ganske kjedelig. I grunnen er hele det første året relativt kjedelig. Babyer er søte og herlige og vi har kosestunder med ham på fanget hvor han gurgler, "prater" og smiler til meg, men utover det er det ikke så mye som skjer.

Da er toåringen betydelig mer moro og jeg gleder meg til minstemann blir litt eldre. :-)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Mine barn har en tendens til å bli vanskeligere å ha med å gjøre etterhvert som månedene går og tenner og annet tull melder sin ankomst, så jeg synes i grunnen at nyfødttiden er bare kos i forhold må jeg si, da er det jo stort sett bare litt pupp eller kos som skal til for å roe dem, ganske enkle behov med andre ord Sier meg forøvrig enig med Lemonia over her- skal bli fint når hun får språket på plass og blir litt større, storesøster på 2,5 år er ihvertfall utrolig herlig og morsom for tiden=)

[bananbugg]

Signerer!

 

Jeg synes det er kjedelig å surre hjemme med liten baby. Ikke deprimerende men kjedelig. Selvfølgelig er det masse kos men det er allikevel kjedelig og lite utfordrende.

 

Vi har snakket masse om min trivsel i permisjon mens jeg gikk gravid denne gangen. Når jeg gikk hjemme med storesøster snakket jeg mye med helsesøster, venner og barselgruppe om trivsel - jeg tenkte at det ville hjelpe om jeg snakket om det. Fikk i starten inntrykk av at alle ELSKET å gå hjemme men det endret seg etter som vi snakket mer om temaet. Heldigvis. Det var godt for meg å høre at jeg ikke var alene. De små er jo søte og alt det der, men full tilfredsstillelse gir det meg dessverre ikke.

 

Lillebror sover (nesten) hele tiden. Uvant for meg da storesøster var en "high need" baby. Jeg får derfor mye mer egen-/voksentid på dagen denne gangen enn sist (bank i bordet). Og det er jo et pluss. Ikke ammer jeg heller (valgte å kutte etter tette melkeganger og brystbetennelse når lillebror var to uker) så pappa'n kan trå til på lik linje som meg - natt og dag. Mer søvn og fleksibiliteten rundt et flaskebarn fører til at jeg har mulighet til å "hente meg inn igjen" for å ikke tørne gal i denne baby-bobla.

 

Tiden går fort. Vips så er lillebror blitt 4, 5, 6 mnd. Og da blir det mer moro å gå hjemme. Og på veien dit er det sommer og sol og deilige dager. Dette skal gå så fint så! :-)

 

[Brillemamma]

Jeg har også 3 barn, og har IKKE likt de 3 første mnd med noen av dem.. Liker virkelig ikke nyfødtperioden, og gleder meg alltid til de er over 3mnd, da synest jeg alt blir så mye enklere. Får litt rutiner, og magevondt og skrikingen avtar Skal sies at mine 3 har vært plaget med magen de første mnd, den ene hadde kolikk i over 3 mnd..:S

Men tiden går jo utrolig fort, plutselig er de jo 1 år

Jeg har aldri lagt skjul på at jeg ikke liker de første mnd. Synest mange maler et glansbilde fra fødselen av..men det er ikke sånn..kanskje for noen, men slettes ikke for alle

[*Lissi*]

Har 5 barn, men synes de 3 første mnd. er slitsomme. Nå har jeg hatt ganske greie unger, men synes det liksom blir mye lettere da de tipper 3 mnd.:-)

Vesla er 5,5 mnd. nå og nå går dagene som en drøm. Sover bedre, smiler og ler. Gråter nesten aldri... Nå koser vi oss.