"Småfeit" 9 åring

[Anonym bruker]

Jeg har en slektning som jeg ser med noen månders mellomrom. Hun er 9 år gammel. De siste årene har jeg sett at for hver gang jeg ser henne blir hun mer og mer dvask og småfeit. Hun erspinkelt bygd, men magen buler og rompa vokser. Foreløpig dreier det seg ikke om så mye at jeg tror det er helseskadlig og det kan greit skjules med riktige klær slik at hun ser vanlig ut, men utviklingen er ikke god.

Noe av problemet hennes er sansynlig vis at hun er ekstremt bortskjemt. Hun gjør aldri noe selv. Om hun vil he et glass saft (drikker ikke vann) sier hun det bare så spretter mor eller far opp og henter det til henne., ligger fjernkontrollen i den andre enden av sofaen henter de den til henn osv. Hun går ingen steder. Faren kjører uansett hvor hun skal. Hun driver ikke med idret og liker ikke å være ute osv.

Kostholdet er ikke håpløst så vidt jeg vet. En god del av det hun spiser er sunn mat, men hun spiser mye snop også.

 

Spørsmålet er om jeg skal si noe til moren, som jeg kjenner veldig godt, eller om jeg bare skal la det skure og håpe detar afære selv før dette blir et virkelig problem. Jeg er ikke sikker på om foreldrene selv ser hvilken bjørnetjenete de gjør henne når de ikke får henne i aktivitet.

[Anonym bruker]

tja...

[Anonym bruker]

Jeg har en fetter og kusine som var veldig småfeite når de var mellom 8-15 år. Men plutselig strakk de seg, og vokste av seg valpefettet. Hvis du skal si noe, så tror jeg du skal gå VELDIG forsiktig fram. Det er nok et ømtåelig tema.

[Anonym bruker]

Du får gjøre som min tante gjorde da jeg var en lubben 10-åring. Hun ga meg en pakke Nutrilett i bursdagsgave.

[Anonym bruker]

Jeg hadde tre søskenbarn som alle var så og si overvektige når de var små. Men når de kom i tenårene vokste de plutselig veldig mye og ble høye tynne karer alle tre.

 

Jeg ville kanskje nevnt det for foreldrene, men gjort det på en forsiktig måte. Og ikke begynn å fortell dem hva de må gjøre for å endre situasjonen.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det egentlig er kostholdet som erså galt. Det er nok omtrent som de fleste andres. Det jeg vurderer å snakke med foreldrene om er at de varter henne opp så ekstremt.

Som et eksemel:

De var her for noen uker siden. De andre ungene klatret opp et sted. Hun klarte det ikke og ba om en stol. Faren flyttet da stolen hun hadde sittet på da hun spiste middag 5 meter over gulvet for henne. Da hun skulle spise desert senere stilte hun seg bare opp ved talerknn sin og sa at hun ikke hadde noen stol. Dermed spratt far opp og hentet stolen igjen. Slik er det hele tiden. Hun blir aldri oppfordret til å forsøke selv. Det er det jeg vurderer å snakke med foeldrene omm, ikke at hun må slankes.

[Anonym bruker]

Om du kjenner moren godt så kan du jo hinte frempå litt. Min mann har en mye yngre bror som nå er 12år - og han er overvektig. i alle år har vi hatt lyst til å si noe til foreldrene. Vi så akkurat det du H.I. ser. Nå angrer vi på at vi ikke sa noen. Gutten selv har det vondt. Han har ingen venner fordi han gikk jo aldri ut å ble kjent med folk. Trist er det!

 

Du kan jo si noen "pubertetsetninger" til mor. Og presiserer hvor viktig det er å opparbeide seg mot og selvtillit i denne alderen.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tenker de vet det selv... ikke lett for noen når det blir slik!! Har ikke annet råd enn å be de med på piknik i skogen.. (og da ett stykke unna parkeringen ) be de med på buldring, svømming og andre aktiviteter.. Inspirere mor og far til å ha noe mer aktivitet i hverdagen!!

[Anonym bruker]

Har forsøkt det. Problemet er at jenta som regel sier hun ikke har lyst og da trenger hun ikke heller. Problemet slik jeg ser det er at foreldrene er alt for "snille" og ikke pusher henne noe.

Det er etter hvert også ganske slitsomt å ha henne med på tur. Hvis hun er sammen med mine barn forteller hun dem stadig hvor dumme de er som godtar å bære sin egen sekk ol. Det er jo bare å nekte så slipper man. Mine barn er litt yngre og jeg har ikke så lyst til at de skal bli "smittet" av hennes dårlige vaner.

[Anonym bruker]

Det kan være skummelt å slenge ut kommentarer. Snakker ikke foreldrene om dette selv? Hvis de nevner noe kan du jo alltids kommentere.

I vår familie er vi åpen om dette med overvekt, bedre å si det høyt enn at andre sladrer bak ryggen. Men man er forskjellig og vi har også slekt som skjuler at barna har diagnoser. De nevner det overhodet ikke. Snålt, akkurat som vi ikke har merket at det er noe rart med barna? Dah!! Men til disse tør vi ikke ta det opp, da vi ikke vet hvordan de reagerer. Vil jo ikke være nesevis, frekk og såre andre.

[Anonym bruker]

det kan kanskje gjøre det mindre ømtåelig om du vinkler det til at hun ikke lærer å gjøre ting selv, snarere enn at hun blir feit av det

[Anonym bruker]

jeg hadde også villet dratt det dit henn at du tar opp dette med at de gjør alt for henne.. at hun ikke lærer og bli selvstendig. det kan jo være ømfindtlig tema om du drar frem at ungen begynner å bli små feit, skal dere ikke gjøre henne mer aktiv.

 

min manns søster har også vært slik. noe jeg har reagert på. om vi skulle i bassenget f.eks, så skulle hun alltid kjøpe seg pomfri til mat, enda vi hadde med mat hjemmefra. jeg vet hun har vokst opp med mye godteri. nå er hun 13 år, og er mye større enn meg, og jeg er ikke str small. hun har enorme pupper og bruker str XL i klær. . jeg synes det er grusomt at ingen av foreldrene griper inn og får barna ut i aktivitet.