Jeg klarer virkelig ikke ALT!!! HJELP?

[Anonym bruker]

Jeg sliter sånn med å få tid til alt som skal gjøres i hverdagen, og sliter dermed med dårlig samvittighet HVER dag!!

Tidsklemma har tatt meg for å si det sånn.

Føler det er så mye som er forventet av mødre hele tiden:

- vi skal jobbe 100%

- vi skal være supermammaer til en hver tid

- man skal være den perfekte kone som gjerne vil ha sex hver kveld

- man skal vaske og ellers holde orden i huset

- man skal ha tid til å trene og holde seg sexy, for Gud forby at man ser litt annerledes ut etter man har fått barn (da blir man vel byttet ut med en yngre modell)

Alt dette presset gjør bare at jeg blir utslitt. Jeg har bare lyst til å sove hele tiden. Og mannen min er ikke den som krever dette av meg for de av dere som tror det. dette er sånn jeg føler det burde være. Og sliter meg selv ut med tankene mine...

Noen som kan hjelpe meg?? Tips??

[Anonym bruker]

Jeg har ikke de samme forventningene til meg selv. Bla er jeg frivillig hjemmeværende (og har dermed valgt bort mye materielle goder), er ikke supermamma, vil ikke ha sex hver dag, huset kan godt være litt rotete og er ikke så opptatt av å se perfekt ut (bruker ikke sminke til hverdags). Men jeg tror ærlig talt at barna mine er heldige som vokser opp hos oss. De ler masse, får masse kjærlighet, er vant med at vi har masse tid til dem og får sine behov dekket. Men alt de spiser er ikke verdens sunneste til enhver tid, de kan godt se TV eller leke for seg selv på rommet. Mannen min og jeg har det bra sammen med aksepterer hverdagen også. Alt må ikke være spennende hele tiden og vi må ikke ha super sex til enhver tid.

 

Det aller viktigste i vår familie er at alle føler seg elsket. Ikke at alt annet er perfekt. Fikk en kommentar fra barnehagentil eldste her om dagen "Vet ikke hva dere gjør hjemme men dere gjør noe veldig veldig riktig for et lykkeligere barn har jeg ikke sett". Det var det ultimate komplimentet for meg. Ikke bry deg om forventningspresset. Ikke still så høye krav til deg selv. Er barna dine glade og trives gjør du en fantastisk jobb! Barna dine blir ikke lykkeligere av at du er misfornøyd med deg selv og at huset skinner og sminken er perfekt hver dag. Det er bare en illusjon.

[Anonym bruker]

Du må slutte å være til for andre, og finne ut hva som er viktig for DEG. Lettere sagt enn gjort, jeg vet, for jeg jobber med saken. Min liste blir slik:

- må jeg jobbe 100%, kan jeg jobbe 80%? ungen min stortrives i bhg, det er unødvendig å ha dårlig samvittighet for at han er der

- dagens mammaideal er på trynet, jeg vil være mamma på MIN måte

- jeg er ikke verdens søteste kone, og jeg orker ikke lenger ha sex flere ganger i uka, han er heller ikke verdens søteste mann, og han kan ta seg en såperunk i dusjen og se litt porno. Vi har det gøy sammen likevel.

- jeg har vaskehjelp en gang i uka, og forsøker skjerpe opp rydding og shinngs (med varierende resultat) - jeg ønsker ikke nok å finne tid til å trene, jeg prøver heller å bevege meg mest mulig i lek med barna og sykler til jobb og bhg

 

Og ikke minst: DIB er på ingen måte en fasit på hvordan jeg skal leve livet mitt og mannen min trenger ikke omfattes av beskrivelsen av menn som florerer her inne. DIB er en type hverdags-se&hør; underholdende, men på ingen måte en mal på hvordan gjenno

Snittsnordmannen er.

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode svar.

Skjønner jeg må senke kravene til meg selv. Ganske dumt at man er sine egne verste fiender...

Er vel litt FOR opptatt av at kroppen skal se best mulig ut, og det tapper meg for mest energi. Klarer liksom ikke slippe den at jeg ikker er 20 år kenger og at kroppen er litt slappere enn før... men har ikke energi eller tid til trening hver dag... ikke greit alltid. Vil gjerne kaste den besettelsen der i søpla, bare vet ikke hvordan...

 

HI

[Anonym bruker]

Vi har også valgt bort maaaange matrielle goder for at jeg skal gå hjemme. Tidsklemma vet jeg ikke hva er.

[Anonym bruker]

noen flere som føler treningspress? Eller press til å se mer bra ut nå etter fødsler?

[Anonym bruker]

?

[Anonym bruker]

Tror idealet om den "perfekte mamma" er noe som er skapt av kvinner og media, og fomidles gjennom diverse mammablogger, ukeblad etc. Vi presser oss sjøl altså, men husk på: dette er noe vi fullt ut kan styre sjøl, og det er bare deg selv som bestemmer!

 

Vi lever i ei tid og i ett land der vi kvinner har en enorm valgfrihet (tenk bare på hvor god økonomi de fleste familier har nå sammenliknet med for 30 år siden, og likestillingen har kommet veldig langt her i Norge), så jeg vil oppfordre til å bruke denne - i forhold til de fleste kvinner i verden kan vi langt på vei selv velge hvordan vi kan leve livet vårt og hva vi vil legge vekt på - og denne muligheten må vi bruke!

:-)