Anonym bruker Skrevet 18. mai 2011 #1 Skrevet 18. mai 2011 Men dette skjønner ikke kjæresten min....har sagt det så mange ganger, formen min har vært elendig siden påske, er inne på kontroller minst en gang i uken grunnet ulike komplikasjoner, er dødssliten, likevel går det ikke inn at jeg ikke vil ha folk på besøk. I dag klarte han å komme tråkkende med ene ungen til søsteren, joda, vi skal være barnevakt! Jeg har NOK med meg selv og barnet vi har fra før, og det siste jeg trenger er å få dumpet noe sånt i fanget. Han spurte ikke en gang, han bare kom her med nevøen på slep. Jeg er klar over hormoner og bivirkningene det har, men jeg føler meg rett og slett utrygg i eget hjem nå. Eneste plassen i verden der jeg følte jeg var trygg og fikk være helt i fred, ble tråkket på i dag. Jeg slipper ikke inn min egen familie en gang siden jeg er så dårlig, er sengeliggende og har streng ordre om ikke å bli stresset. Da fatter jeg ikke hva han tenkte på! For noen dager siden hadde han plutselig svigermor med, og da ble jeg sittende på badet til hun gikk - ikke behagelig med bekkenløsning.....men jeg får tydeligvis ikke frem budskapet om at jeg ikke vil ha folk her nå.. Tårene bare begynte å trille i stad, jeg føler meg skikkelig ubekvem og fortvilet, aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg for å føle meg trygg! Det er jo tydeligvis fritt frem for hvem som helst i hans familie å bare tråkke inn her som de føler for - har jeg virkelig ikke lov til å be om fred i en slik situasjon?? Det er jo bare snakk om noen uker til barnet er født og jeg blir frisk igjen - er ikke snakk om resten av livet..... Beklager langt innlegg....
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2011 #2 Skrevet 18. mai 2011 Slik jeg kan se det, så må du få han til å forstå hva du virklig mener. Du må få ham til å respektere ditt krav om å få være i fred. Han har nok ikke skjønt hvor viktig det egentlig er for deg. Hva med å vise ham innlegget ditt her?
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2011 #3 Skrevet 18. mai 2011 Du kan ikke melde dere begge ut av verden fordi du er høygravid. Å isolere dere gjør bare ting verre, og å sitte på do og synes synd på deg selv er bare barnslig. Men at han tar seg av oppvartinga kan du kreve.
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2011 #4 Skrevet 18. mai 2011 Og der var dagens første DiB-besserwisser på plass ( 18:21 ) Jovisst kan hun "melde seg ut" når hun er gravid! Ingen som har rett til å kreve noe som helst bare fordi noen er gravide, det er ikke slik at vi har plikt til å være pliktoppfyllende vertinner. Slik jeg forsto det, er hun sjuk med diverse plager, og da må det være lov å si stopp. Husker selv som høygravid, dog uten komplikasjoner, at jeg var møkklei folk som kom rekende på døra de siste ukene. Om man er sjuk i tillegg, må det være for jævlig. Her må gubben åpne ører og øyne og ta litt hensyn.
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2011 #5 Skrevet 18. mai 2011 Men hun kan da ikke nekte kjæresten å få besøk av sin egen familie. Blir det for mye får hun legge seg nedpå litt, men å nekte alle adgang i mange uker synes jeg blir overdrivelse ja.
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2011 #6 Skrevet 18. mai 2011 HI her. Jeg har vært sengeliggende i snart en måned, eneste plassen jeg kan ligge, er på en sofa i stuen som er rigget med puter. Sengene gir meg forferdelige smerter. Jeg har ikke så mange andre steder å gjøre av meg. Det burde ikke være så vanskelig for folk å gi meg fred i noen skarve uker, det er som sagt ikke snakk om resten av livet. Jeg vil ikke nærmere inn på komplikasjonene jeg har, men kan si såpass at det kan stå om barnets liv om jeg blir utsatt for mye stress. Og helt ærlig setter jeg mitt barns liv over svigermors behov for å bli vartet opp og min samboers søsters behov for barnevakt så hun får trene.
Anonym bruker Skrevet 18. mai 2011 #7 Skrevet 18. mai 2011 Helt greit at du trenger å ligge på sofaen, men når du blir så stresset av at svigermor eller en nevø er innom en tur at du føler deg utrygg og at det eneste trygge stedet ditt blir tatt fra deg, så tror jeg at du bør innse at du er langt fra normalen i reaksjonene dine, og at de nok ikke er så lette å forstå for samboeren din. Jeg hadde nok strevd veldig med å ta deg på alvor om du var min søster eller venninne, og hadde nok tenkt i det stille at du var veldig sær ;-) Selv om du er høygravid så trenger ikke alt å være akkurat som du vil ha det hele tida. Om nevøen din er der, så bli liggende på sofaen, og la samboeren din ta det som er av eventuelt ekstraarbeid.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå